Joda elever i små klasser lærer mer

Ferske tall Utdanningsdirektoratet har hentet ut for Utdanning viser at det er store forskjeller i lærertetthet mellom skolene i Norge, og Arbeiderpartiet vedtok nylig på landsmøtet at de ønsker en nasjonal norm for lærertetthet. Det har ført til at det omstridte temaet igjen er i vinden.

NTNU-professor Hans Bonesrønning sa i et intervju med Utdanning at et overveldende antall studier viser ingen effekt av økt lærertetthet. Han får ikke støtte fra forsker Björn Öckert ved Institutet för arbetsmarknads- och utbildningspolitisk utvärdering i Uppsala.

– Selv om det finnes unntak, finner de fleste troverdige studier at elever som går i mindre klasser lærer mer i skolen enn elever som går i større klasser, skriver Öckert en e-post til Utdanning.

I 2012 publiserte han og kollegaene Peter Fredriksson og Hessel Oosterbeek en studie som støttet opp om den påstanden.

Små klasser ga høyere lønn

De tok utgangspunkt i elever på 4. og 6. trinn i Sverige på 1980- og 1990-tallet og fulgte de gjennom hele utdanningssystemet og ut i arbeid. Sverige hadde en klassedelingsregel med maks 30 elever per klasse. Det gjorde at skoler med 31 elever i et årskull måtte fordele dem på to klasser, mens de med 30 elever kunne ha en klasse.

Forskerne sammenlignet derfor skoler med 30 elever i et årskull med skoler som hadde 31 elever. Skolene var sammenlignbare, men klassestørrelsene var veldig forskjellige.

På den måten kunne de undersøke hva klassestørrelse hadde å si for en rekke utfall.

– Vi fant at elever som gikk i en liten klasse på trinn 4-6 klarte seg betydelig bedre i skolen enn elever i en større klasse. Det var framfor alt elever fra familier med lavere inntekt som hadde mest å vinne på å gå i en mindre klasse, skriver Öckert til Utdanning.

Elevene som gikk i små klasser på 4.-6. trinn tok også noe lengre utdanning enn elever i store klasser.

– Det mest interessante resultatet er kanskje at effektene i skolen også virker inn på det videre arbeidslivet. De som gikk i en liten klasse på mellomtrinnet hadde høyere lønn som voksne enn de som gikk en større klasse, skriver Öckert.

Andre funn i Norge

Han mener det er en del metodeproblemer knyttet til mange av studiene som har sett på betydningen av klassestørrelse. Blant annet at svakere elever ofte blir satt i mindre grupper. Dette gjør at man kan finne en sammenheng mellom små klasser og dårligere elevresultater.

– Men det kommer ikke av at det er skadelig å gå i en mindre klasse, det er et resultat av at elevene som er plassert i små klasser er svakere i utgangspunktet, skriver Öckert.

Han påpeker at denne type studier må ta hensyn til utgangspunktet for at elevene fordeles i store og små klasser. De studiene som har en troverdig strategi for å kontrollere for dette, viser ifølge Öckert som regel at elever i mindre klasser presterer bedre.

Han understreker imidlertid at det finnes noen unntak og viser til en studie på norske elever fra 2008 av Edwin Leuven og kollegaer. De brukte en tilsvarende metode som de svenske forskerne, men fant ingen effekt av klassestørrelse for elever på 7.-9. trinn i Norge.

– Jeg vet ikke hvorfor de ikke finner noen effekter. Muligens kommer det av at elever i 7.-9. trinn deles inn i større undervisningsgrupper for forskjellige fag, og at den gjennomsnittlige klassestørrelsen i skolen ikke sier så mye om den klassestørrelsen elevene faktisk møter. Kanskje har også klassestørrelse mindre betydning på 7.-9. trinn enn tidligere i skolegangen, skriver Öckert.