Krever åpenhet om spesialtilbudene
Antallet elever som tas ut av normalskolen øker, og myndighetene mangler oversikt. - Jeg tror man har lukket ørene for dette, sier Trine Skei Grande. Venstrelederen er kritisk til at kunnskapsministeren unnlater å kommentere saken.
Utdanning har gjennom et halvt år kartlagt elevene som tas ut av normalskolen i såkalte forsterkede avdelinger. Kartleggingen viser at over 5000 elever segregeres ut av ordinær undervisning i diverse spesialtiltak mesteparten av sin skoledag. Forskere roper varsku om at dette er altfor mange, og de sier myndighetene har svært dårlig oversikt på feltet.
Les hele saken om Elevene som ikke finnes.
Utdanning har gjentatte ganger forsøkt å få kunnskapsminister Kristin Halvorsen til å kommentere utviklingen, men hun har overlatt det til statssekretæren.
- Det er vel et godt bevis på hvordan hun bedriver skolepolitikk, når hun stikker av fra denne problemstillingen, sier Trine Skei Grande.
Etterlyser ærlighet
Venstrelederen mener det er på tide å få en politikk på dette feltet, ikke bare fagre ord.
- Dette må vi snakke ærlig om, for vi vet jo alle godt at dette er situasjonen, sier Skei Grande.
- Så politikerne kjenner til at stadig flere elever segregeres?
- Ja, og nå må vi få på plass en politikk som gjør at vi sikrer kvaliteten i disse tilbudene. Da må vi også innrømme at en del elever trenger slike tilbud. De som jobber i slike spesialtiltak gjør en fantastisk jobb, og de trenger ikke å bli sett på som utskudd i skolevesenet, sier Skei Grande.
- Forskere Utdanning har snakket med peker på at 5000 elever er altfor mange?
- Det er jeg helt enig i. Men jeg tror grunnene til at det blir så mange, er fordi man ikke har et bevisst forhold til når man skal bruke slike tiltak, sier Skei Grande.
Her finner du de forsterkede avdelingene på kartet.
- Må være faglig fundert
Hun har selv besøkt en rekke spesialskoler og spesialtiltak, og hun er overhodet ikke overrasket over funnene i Utdannings kartlegging.
- Jeg tror man har lukket ørene for dette. Politikerne vet at det finnes, og vi vet også innerst inne at det trengs. Vi må slutte å tro at det beste er at alle elevene alltid gjør det samme, sier Skei Grande.
- Hva slags politikk ønsker Venstre på dette feltet?
- Vi har sagt at det må være åpent for å ha spesielle tilbud, men de må være godt faglig fundert. Det skal ikke fungere som en avlastning for skolen, men som et bedre tilbud for den enkelte elev, sier Skei Grande.
Både forskere og de som arbeider i disse spesialtiltakene forteller om at det nærmest er blitt tabu å snakke om spesialskoler.
- Det er nok fordi det politiske idealet om at alle skal være sammen har blitt satt så høyt, sier Skei Grande.
Utdanningsforbundet mener myndighetene Må få oversikt.
- Prioriterer feil
Elisabeth Aspaker, som sitter i Utdanningskomiteen for Høyre, mener Kunnskapsdepartementet har for lite fokus på spesialundervisning generelt.
- Jeg er fortvilet over at departementet ikke jobber mer med spesialundervisning. Det brukes store summer på spesialundervisning og spesialtiltak, og jo mer penger som brukes der, jo mindre blir igjen til å skape et inkluderende miljø i klasserommet, sier Aspaker.
Hun mener man må finne måter å drive forsterket, tilpasset undervisning i klasserommet.
- Og det er ekstremt viktig at elevene som er utenfor den ordinære klassen får et tilbud som er bedre enn det de fikk i klasserommet, sier Aspaker.
Hun mener fylkesmennene må følge opp disse tilbudene enda bedre enn i dag.
- Det tilsynsansvaret fylkesmannen har må følges opp, sier Aspaker.
