Hver fredag eksperimenterer denne barnehagen med fysikk og kjemi
«Fredagseksperimentet» med fysikk og kjemi er barnas favoritt i Torsnes barnehage i Fredrikstad.
– Når jeg kommer på mandag, spør barna ofte: «Er det fredag i morgen?» Da må jeg jo svare «Nei, vi må vente i fire dager», sier Agusta Kristinsdottir, pedagogisk leder i Torsnes barnehage.
Hun står bak det populære «fredagseksperimentet», der barna får være med på forsøk innen fysikk og kjemi. Agusta er utdannet barnehagelærer, men har ingen realfagsbakgrunn.
- Nederst i saken ser du hvordan de fikk en plastpose til å fly
– Men jeg har alltid vært interessert i naturfag og kjemi. Særlig kjemi syntes jeg var morsomt da jeg gikk på skolen. Ideen til «fredagseksperimentet» fikk jeg for noen år siden, da jeg arbeidet i en annen barnehage her i Fredrikstad.
Det begynte med at en venninne tipset henne om en bok med eksperimenter for barn, skrevet av Andreas Wahl, blant annet kjent fra Barne-TV.
– Barna syntes det var spennende og morsomt å arbeide med disse eksperimentene, sier Agusta Kristinsdottir.
– Da jeg begynte i Torsnes, var det naturlig å fortsette med fysikk- og kjemieksperimenter med barna. De synes det er morsomt. Vi gjør ting sammen, smaker og føler, prøver og feiler.
– Læring gjennom latter
– Hvilken pedagogisk tanke ligger bakom?
– Eksperimentene skaper nysgjerrighet, og det mener jeg er viktig i seg selv. Det er verdifullt at barna undrer seg over hvordan ting fungerer. De kjenner på konsistenser, de studerer hvordan materialer reagerer på forskjellige måter, og dét er jo læring, fastslår Agusta.
– Læringskurven er faktisk enorm, men det tenker vi ikke på, for det er jo så morsomt! Det er derfor vi gjør det, fordi det er gøy. Vi driver med læring gjennom latter!
Hun legger vekt på at barna skal få være med på alt, de skal lukte, smake, føle og se, alle sansene skal brukes. Agusta demonstrerer, og barna deltar i den grad de vil og det er naturlig. Hun arbeider med tre- og fireåringene, som regel 16 barn. Av og til deltar større barna. Antallet barn kan bli opptil 29.
– Det meste vi bruker, er ikke farlig på noe vis. Noen barn synes natron smaker godt, andre synes det ikke smaker noe. Eksperimenter som involverer godteri, er alltid populært, for da får de jo smake.
– Forskertrangen våknet
– Kan du iaktta forskertrangen våkne i barna?
– Ja, og det er kjempeviktig! En gang hadde vi for eksempel eksperimentet «dansende rosiner», forteller Agusta.
– Det du trenger, er farris og rosiner. Du putter rosinene opp i farrisen, og når luftboblene i farrisen fester seg til rosinene, stiger de opp. Når rosinene når overflaten, brister boblene, og rosinene synker igjen, og så videre.
– «Men hva skjer i vanlig vann?», ropte barna da. Da våknet forskertrangen!
Nabo med skolen
Mange barn fra barnehagen begynner etter hvert på Torsnes skole, som ligger vegg i vegg.
– Arbeider du med «fredagseksperimentet» med barnas skolegang i bakhodet?
– Ikke i det hele tatt, avviser Agusta kontant.
– Samtidig er barnas tid i barnehagen selvsagt veldig godt egnet til å forberede dem til skolen.
– Vi konsentrerer oss om her og nå, barnas lek, om barnas evne til undring og skaping, til nysgjerrighet. Når vi som pedagoger klarer å løse oppgavene våre med dette for øye, vil det selvsagt også skape gode forutsetninger for at de skal lykkes i skolen – det vet jeg!
– Det er i dagens samfunn en stor politisk vilje til å måle og teste barn. Forventningene til barnehagen er også store i så måte. Jeg mener imidlertid at det viktigste vi i barnehagen kan lære barna, er å bli gode lekere, sier Agusta. – Gode lekere blir gode utforskere.
Hun understreker også den læringen som ligger i hverdagslivet i en barnehage, et hverdagsliv med sine spilleregler og krav om en viss disiplin, som å måtte vente på tur.
– Barnehagen gir kort og godt barna en sosial kompetanse som gjør dagen i skolen mye lettere for dem når den tid kommer, sier Agusta.
Bildet under: En papphylse tres utenpå brødristeren. En vanlig plastpose beregnet for papirkurver tres utenpå papphylsen. Plastposen fylles med varmluft fra brødristeren og til slutt løsriver den seg fra papphylsen og stiger til værs.