12 av 13 skoler har nesten fjernet mobbingen gjennom Læringsmiljøprosjektet

I 2013 fikk Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene i oppgave å finne skolene og kommunene som trenger hjelp til å redusere mobbing ved skolene. Etter å ha analysert resultatene i Elevundersøkelsen for de siste seks årene, sto man igjen med 23 skoler.

10 av disse skolene har så få elever at de er unntatt offentligheten.

Utdanning har sett på de resterende 13 skolene som har tall å vise til, og det er hyggelig lesning for 12 av 13 skoler: elevene opplever mye mindre mobbing ved disse skolene enn tidligere, ifølge Elevundersøkelsen som kom i forrige uke.

• Se kart nederst i saken 

Oppgir navn på mobber og offer

Det er Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger som står bak prosjektet som de tilbyr skolene som har hatt et problem med mobbing.

Professor Hildegunn Fandrem er teamleder for Læringsmiljøprosjektet for de tre nordligste fylkene. Hun peker på at de sammen med skolene jobber iherdig med å avdekke mobbing.

– Dette gjøres blant annet gjennom at skolene tar i bruk en ikke-anonym mobbeundersøkelse, hvor elevene oppgir navn på mobber og mobbeoffer. Denne undersøkelsen følges opp av en elevsamtale, hvor det stilles konkrete spørsmål for å avdekke mer, som for eksempel «hvem som er sammen om å mobbe» og «hvor mobbingen finner sted», forteller hun til Utdanning.

Hvis man enda ikke helt klarer å finne ut hva det dreier seg om, kan man følge opp med observasjon.

En av skolene som har klart å redusere mobbingen er Knapstad barne- og ungdomsskole i Hobøl kommune i Østfold. På barnetrinnet viser de siste tallene at det er ingen elever som rapporterer om mobbing, mens det på ungdomstrinnet fortsatt er noen elever som rapporterer om mobbing.

• Les også: Djupedalutvalget vil bøtelegge kommuner som ikke  følger opp mobbesaker i skolen

– Kan være feilkilder

Rektor Christer Høyning sier de startet å jobbe målrettet med problematikken før de ble en del av Læringsmiljøprosjektet.

– Mye av prosjektet bygde derfor videre på det vi hadde startet opp allerede. Men Læringsmiljøprosjektet ga oss helt klart en boost og var god drahjelp i arbeidet, sier Høyning.

Mye av jobben har handlet om bevisstgjøring i personalgruppen rundt teori og praksis, i tillegg til å håndtere ting så tidlig som mulig med de rette tiltakene.

– Det er mulig å gjøre noe med mobbing, og det er godt å få drahjelp gjennom forskning som viser hva som fungerer. Vi må dra nytte av andres erfaringer. Skolene trenger ikke å sitte på hver sin tue og finne opp kruttet på nytt, sier Høyning.

– Er tallene fra Elevundersøkelsen en god måling av mobbing på skolene?

– Tallene på barnetrinnet stemmer ofte godt med den virkeligheten vi ser, mens det på ungdomstrinnet kan være feilkilder. Hos oss er det kun 60 elever på 10. trinn. Hvis for eksempel mange velger ikke å svare eller ikke svarer på en ordentlig måte, kan det gi store utslag i tallene. Da er det viktig at vi etterpå er i dialog med foreldregruppen og klassene for å få et reelt innblikk i tilstanden, sier Høyning.

– Djupedalutvalget leverer sin innstilling om mobbeproblematikken i dag. Hva slags forventninger har du til det?

– Slike rapporter inneholder gjerne mange gode forslag, men gjennomføringen kan være et problem på grunn av manglende økonomi. Det kan selvsagt hjelpe med å få fokus på mobbing, men hva det konkret vil føre til, tør jeg ikke å spå, sier Høyning.

– Rapportering fra én klasse

Ved Drag skole i Tysfjord kommune i Nordland har det derimot gått andre veien. Rektor Britt-Karin Hansen forklarer dette med at det er få elever ved skolen, noe som gir store utslag på resultatene fra Elevundersøkelsen.

– Vi er fornøyd. Vi har arbeidet godt på skolen, men at resultatene kan endre seg fra år til år, må man regne meg. Det er blitt bra, men at vi får en tilbakegang, var ventet, sier rektoren.

– Hvorfor det? 

– Vi har forholdsvis små klasser på skolen, og da vil rapporteringer fra få elever gi store utslag.  Det er rapportering fra én klasse som har gitt negativ endring i årets undersøkelse.  Dette er noe vi håper vil bedre seg på sikt.

– Er det vanskelig å få til endringer, ettersom dere kjenner til det?

– Det tar tid. Vi arbeider med det, sier hun

Hun forteller at de har jobbet med å avdekke mobbing.

– Det var den første oppgaven vi fikk i Læringsmiljøprosjektet. Vi hadde en plan for trygghet og trivsel som vi har forbedret.

– Nå har vi trivselsundersøkelse blant elevene to ganger per år, en anonym og en ikke-anonym, og så har vi laget en plan på hvordan resultatene skal brukes. Vi følger opp med samtaler med elevene; dette er samtaler som går utenom de ordinære elevsamtalene, sier Hansen.

– Elevene påvirkes

Det er Utdanningsdirektoratet som står bak Elevundersøkelsen. Petter Haagensen i avdeling for forskning og internasjonalt arbeid sier at skolen må ha en plan for drøfting og oppfølging av resultatene.

– Elevenes motivasjon for å svare etter beste evne blir større hvis skolen i praksis viser at de er interessert i å kartlegge elevenes opplevelser og ta dem på alvor.

– Kan det tenkes at elevene på en skole, i en tid med fokus på mobbearbeid, kan ha en hang til å svare i den retning man vil?

– Ja, elevene blir påvirket av måten skolen presenterer Elevundersøkelsen og alle andre slike undersøkelser på. Derfor har vi lagt ut tekster som forklarer hva det er viktig å orientere elevene om og involvere dem i før, under og etter selve gjennomføringen av Elevundersøkelsen.

Han sier det er svært viktig at elevene blir klar over at formålet med undersøkelsen er å gi dem en mulighet til å si sin mening om læring og trivsel på skolen. For å hjelpe skolene med denne orienteringen har direktoratet laget et informasjonsbrev som kan deles ut og gjennomgås sammen med elevene som forberedelse før de svarer.

– Vi anbefaler også at skolene går gjennom spørreskjemaet med elevene i forkant av undersøkelsen. På denne måten kan eventuelle misforståelser rettes opp før de svarer. Under selve gjennomføringen er det viktig at elevene får anledning til å svare på undersøkelsen uten å bli forstyrret eller påvirket av medelever.

Klikk på de røde punktene på kartet for å få opp utviklingen på de 13 skolene. Lavere tall betyr at færre elever rapporterer mobbing. (Kilde: Skoleporten)