Politikerne har fått smaken på skolemat
Gratis skolemat er ikke regjeringens greie. Men nå snuser de på AKS-maten.
På et lite kjøkken hos aktivitetsskolen (AKS) ved Lilleborg skole i Oslo hakker elever på 4. trinn gulrøtter, poteter og løk. Oppi kjelen puttes linser og krydderurter, og snart putrer suppen på kokeplata. Anna Frøslev Werenskiold, prosjektleder for «Læringsrik mat på AKS» i regi av Geitmyra matkultursenter for barn, setter i gang fire elever med knekkebrødbaking.
- Etter at vi begynte med dette prosjektet, er maten blitt mye sunnere, forklarer elevene Milla Kalina Harborg Thorn, Olivia Strømmen Nordenström og Jessica Zhou i munnen på hverandre.
Denne ettermiddagen i desember 2018 får eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) bli med på matlagingen. Elevene lærer statsråden å lage smør. Ristingen av kjernemelk tar sin tid, så glasset går på rundgang.
– Dere må riste litt til, sier Werenskiold etter å ha sjekket konsistensen.
Ingen nasjonal minstestandard
Ifølge en rapport fra Helsedirektoratet i 2013 er mat på norske skolefritidsordninger lite prioritert. I Oslo har man et matbudsjett i AKS på en femtilapp per barn i måneden, eller to kroner og femti øre per barn om dagen. Matpengene inngår i foreldrebetalingen, men selv om alle betaler like mye er mattilbudet til barna forskjellig. Årsaken er at det ikke finnes en nasjonal minstestandard.
– Noen har ikke matservering i det hele tatt, andre serverer et varmt måltid til alle barna hver dag. På enkelte aktivitetsskoler får barna et måltid tre ganger i uken, og matpakke de to andre, sier Anna Frøslev Werenskiold.
Med Geitmyra-prosjektet får hver AKS ti uker med matlagingskurs for barna, inspirasjonskurs for ansatte og veiledning i innkjøpsordninger. Men ekstra penger til å handle inn mat ligger ikke inne.
– Prosjektet er med på å løfte matkvaliteten på de måltidene som blir servert fra før, sier Werenskiold.
Halve budsjettet på usunn mat
Små budsjetter er uansett ikke det største hinderet for at barn får i seg næringsrik mat på AKS, ifølge faglig ansvarlig ved Geitmyra, Andreas Viestad.
– Da vi startet prosjektet i 2017, gikk vi gjennom hvilke matvarer aktivitetsskolene kjøper inn. Vi fant altfor mye kjeks og kakemiks, nudler og ketchup. Ved noen skoler utgjorde usunne ingredienser over halvparten av budsjettet, forteller han.
Ansatte på SFO/AKS har i en rekke leserinnlegg pekt på dårlige kjøkkenfasiliteter, manglende bemanning, ufrivillig deltid og trange budsjetter. De ansatte, som ofte er barne- og ungdomsarbeidere, vet mye om hva som kreves, men de etterlyser tiltak fra ansvarlige politikere.
Med Geitmyra-prosjektet får de ny inspirasjon og veiledning.
– Geitmyras mål er å bidra til at barna selv lærer å lage måltider som er ernæringsmessig fullverdige, med lite fett, sukker og salt, sier Viestad.
Og nå får han bred politisk støtte.
Nå tar Høyre maten i sin munn
I 2009 gikk nåværende statsminister Erna Solberg (H) til angrep på den rødgrønne regjeringen (ekstern lenke) for at den «prioriterer alt annet enn å styrke kunnskapen, ettersom de foreslår økte bevilgninger til skolefritidsordning (SFO), frukt og grønt, samt skolemat, fremfor å prioritere bedre lærere».
Men i 2019 har pipa fått en annen låt. Høyres velferdsutvalg fremmer forslag om skolelunsj fra barneskolen til og med videregående, mot selvkost, på partiets landsmøte 15.–17. mars.
Og i regjeringsplattformen fra januar lover regjeringen å «bidra med veiledning og kunnskap for bedre kosthold i SFO/AKS, og åpne for flere matkultursenter som kan løfte kompetansen på ernæring». 18. januar i år var Jan Tore Sanner (H) andre minister ut til å besøke "Læringsrik mat"-prosjektet, da han møtte opp hos AKS på Grünerløkka skole i Oslo.
Ikke mer penger
Ifølge hans statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H) er prosjektet et godt eksempel på hvordan barn og unge kan lære mer om mat og kosthold.
– Vi ønsker at veiledning og kunnskap om et bedre kosthold kommer inn i SFO/AKS, og vil derfor åpne for flere matkultursenter som kan løfte kompetansen på ernæring, skriver hun i en e-post.
Men hvordan det skal løses, blir det opp til kommunene å finne ut av. Og mer penger har regjeringen ingen planer om å bevilge.
– Geitmyra oppgir at opplegget har som mål å ikke medføre ekstra kostnader for SFO. Det viser at gode ideer og godt samarbeid kan gi gode resultater uten å være dyrt, skriver Sjøberg.
Les også: Slik var skolematen i gamle dager: Mat i pakke og på fat
Delt om finansiering
Men det imponerer ikke Aps utdanningspolitiske talsmann, Martin Henriksen.
– Det er bra dersom Høyre har lagt sin irrasjonelle frykt for frukt, grønt og brødskiver på hylla. Men dette er et lite forpliktende utsagn. Det som trengs i SFO/AKS, er både midler og klare kvalitetskrav, også hva angår mat og ernæring, sier han.
Da et Ap-utvalg leverte sin rapport om oppvekst til partileder Jonas Gahr Støre 30. januar i år, ble et daglig skolemåltid foreslått. Dette skal behandles på partiets lansmøte 4.-7. april. Ap ønsker at brødmåltidet, med frukt eller grønt og melk, skal innføres fra høsten. Regningen vil de splitte: Staten og kommunene skal betale 700 millioner kroner hver. Foreldrene skal betale seks kroner om dagen, eller 120 kroner i måneden.
– En slik ordning vil være et ledd i kampen mot sosiale forskjeller. Dessuten er det et viktig folkehelsetiltak, sier Henriksen.
SV vil ha gratis mat
Også Senterpartiet og Rødt sier ja til et skolemåltid, og SV, som lanserte dette allerede tidlig på 2000-tallet, er soleklar tilhenger.
– Næring er utrolig viktig for læring, sier SVs stortingsrepresentant Mona Fagerås.
Men på et punkt skiller hennes parti seg fra Arbeiderpartiet.
– Eksempelvis 20 kroner dagen i foreldrebetaling høres ikke mye ut, men har du tre skolebarn vil en slik ordning koste en familie 12.000 kroner i året. Skolen skal være gratis. Også skolematen, sier hun.
