En ny norsk studie viser store forskjeller mellom barna i forskjellige barnehager når det kommer til læring av helt sentrale ferdigheter. I gjennomsnitt hadde barna i barnehagene som skårer best hele fem måneders læringsforsprang på barn i barnehagene i andre enden av skalaen. Arkivfoto: Kjersti Mosbakk.

Ny forskning: Enkelte barnehager gir barna et stort forsprang inn i skolen

Går barnet ditt i riktig barnehage, kan det gå inn i skolen med opptil fem måneders læringsforsprang. God bemanning kan være en årsak til de store forskjellene.

Publisert

Det viser en ny norsk studie fra Universitetet i Stavanger. Forskerne har kartlagt utviklingen blant 627 femåringer i 67 barnehager i Agder.

Studien er gjennomført av forskere ved Universitetet i Stavanger og er publisert i Labour Economics.

Forskerne kartla ferdigheter i språk, matematikk og selvregulering hos 627 femåringer i 67 barnehager.

Resultatene viser betydelige forskjeller mellom barnehager i hvor godt barna skårer uavhengig av foreldrenes utdanning, inntekt og innvandrerbakgrunn.

Voksentetthet kan se ut til å forklare en stor del av forskjellene.

Ingen tegn til at ressurssterke foreldre i større grad klarer å velge barnehager med høyere kvalitet til egne barn.

De har sett på utvikling av ferdigheter i språk, matematikk og selvregulering. Tidligere forskning viser at dette har stor betydning for hvordan barna senere tilpasser seg skolen, både faglig og sosialt.

– Resultatene viser signifikante forskjeller i læring mellom barn som går i forskjellige barnehager, selv når vi kontrollerer for foreldres utdanning, inntekt og innvandrerbakgrunn. Forskjellene er betydelige, sier Ingunn Størksen, professor ved Læringsmiljøsenteret og en av forskerne bak studien.

Forskerne sammenlignet også de ti prosent av barnehagene hvor barna hadde best utvikling med de ti prosentene i andre enden av skalaen. I gjennomsnitt hadde da barna i barnehagene som skårer best hele fem måneders læringsforsprang.

 

– Kan bidra til å øke forskjeller

Størksen peker på internasjonal forskning som viser at kvalitet i barnehagen påvirker barnas muligheter på skolen langt ut i ungdomsårene. Derfor mener hun det er bekymringsfullt at det er så store forskjeller mellom barnehagene.

– Kvalitet i tilbudet skal ikke bero på et slags lotteri. Alle barn fortjener en morsom og stimulerende hverdag som inspirerer dem til utforskning, lek og læring, sier Størksen.

Samtidig viser undersøkelser fra flere land at ressurssterke familier i større grad enn andre klarer å finne de beste barnehagene for sine barn.

– Dette kan påføre en del barn en dobbel risiko ved at de vokser opp i en familie med mindre ressurser, og hvor familien heller ikke har mulighet til å velge en barnehage med høy kvalitet. Da kan variasjoner i barnehagekvaliteten bidra til ytterligere forskjeller mellom barn fra ulik sosioøkonomisk bakgrunn, sier Størksen.

Hun understreker at de i denne studien ikke fant tegn på slik skjevfordeling i barnehagene de undersøkte.

– Det kan skyldes at mange barn går i barnehage i nabolaget, og at de gode barnehagene ikke nødvendigvis ligger i de mest ressurssterke bydelene, sier Størksen.

 

God bemanning kan være forklaring

Hun sier de har for lite informasjon om barnehagene i studien til å si noe sikkert om hvorfor forskjellene er så store.

– Men tidligere forskning viser at faktorer som gode pedagogiske aktiviteter og tilstedeværende og kompetente voksne er svært viktige for barns utvikling innen disse områdene, sier Størksen.

I studien fant de en sterk sammenheng mellom hvor høy bemanningen var og hvor godt barna gjorde det.

– Så det er godt mulig at voksentettheten forklarer mye av forskjellene mellom barnehagene, sier Størksen. Hun understreker imidlertid at denne sammenhengen kun er en samvariasjon, og at det kan finnes andre faktorer som påvirker både barnas læring og voksentetthet:

– En god barnehage vil på ulike måter legge til rette for barns læring, og det er kanskje også disse barnehagene som klarer å rekruttere mange medarbeidere og sørge for høy voksentetthet, sier Størksen.

 

– Gjenspeiler virkeligheten

Henrik Daae Zachrisson, professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, sier studien er kreativ og interessant.

– Og den setter fokus på noe som er veldig viktig, at det ser ut til å være kvalitetsforskjeller mellom barnehager, sier Zachrisson.

Han har ikke vært involvert i studien, men påpeker at han kjenner forskerne bak den godt.

– Det er ingen grunn til å tro at disse resultatene ikke gjenspeiler virkeligheten, sier han og understreker at funnene er i tråd med annen forskning på området.

Han sier det i tidligere studier på norske barnehager har vært vanskelig å finne sammenheng mellom voksentetthet og ulike mål på barns utvikling. Men det gjør de i denne studien.

– Men som forfatterne påpeker er det vanskelig å si om det er voksentettheten som gir bedre resultater for barna i denne studien, eller om høy bemanning bare er et tegn på at det er en god barnehage på mange områder. Da trenger det ikke være bemanningen i seg selv som øker kvaliteten, sier Zachrisson.

– Man kan ikke konkludere med at man automatisk øker ferdighetene til barna gjennom å fylle på med flere ansatte i en hvilken som helst barnehage?

– Nettopp, man kan ikke si at mer folk automatisk gir bedre kvalitet på akkurat disse målene.

 

– Langt unna skoletester

– Noen vil reagere på at målinger av ferdigheter innen språk og matematikk høres ut som skoleaktige tester, og at funnene vil bli brukt som argument for mer skolsk aktivitet i barnehagene?

– Det de har målt er veldig langt unna å være skoletester i språk og matematikk. Dette handler om å måle et bredt spekter av kognitive ferdigheter som forteller oss ganske mye om hvordan barna fungerer her og nå, og hvordan det går med barn videre i skoleløpet, sier Zachrisson.

Han mener dette handler om å undersøke faktorer det er mulig å gjøre noe med for å gi barn et best mulig utgangspunkt for videre skolegang.

– Så består selvsagt barns ferdigheter av mer enn disse tingene, men her undersøker de et ganske bredt spekter. Og det er ikke slik at disse ferdighetene nødvendigvis blir bedre av mer skolefokus i barnehagen, noe heller ikke forskerne her antyder, sier Zachrisson.

Han forteller at i USA, hvor dette diskuteres mye, handler debatten i stor grad om hvordan barna kan få bedre ferdigheter gjennom lek og aktiviteter.

 

Har kommunene skylda?

Forskerne peker på at det er noe usikkerhet knyttet til om den varierende kvaliteten heller kan bunne i forskjeller mellom kommunene enn hvordan hver enkelt barnehage drives. For eksempel hvor mye en kommune satser på barnehage, eller hva slags type innbyggere som bor der. Enkelt sagt: Er det kvaliteten på kommunen som avgjør kvaliteten til barnehagen?

– Det kan tenkes at det er ting ved kommunene som driver effektene de finner i studien. Samtidig er jeg enig i at det er en rimelig forklaring at det heller handler om kvalitetsforskjeller på barnehagenivå uavhengig av hvor de ligger, sier Zachrisson.

 

Powered by Labrador CMS