Opinion har gjennomført en undersøkelse blant lærere og barnehagelærer på oppdrag fra bladene Utdanning, Yrke og Første steg. I undersøkelsen oppgir annenhver lærer at de har opplevd å mislike en elev. Forsker og forskningsdirektør ved Atferdssenteret Terje Ogden har fått seg forelagt funnene.
– Det er høyst menneskelig å mislike noen, og det er flott at lærere er åpne om at de gjør det. Det eneste som er bemerkelsesverdig, er at det ikke er flere. Det er ikke alltid at kjemien stemmer, og noen elever kan være vanskelig å like.
Lærernes yndlinger
4 av 10 lærere oppgir at de har hatt en yndlingselev.
– Hvis det å ha yndlingselev betyr at noen får positiv forskjellsbehandling, så er det uheldig. Å være yndlingselev kan føre til at man blir utstøtt og marginalisert av de andre elevene. Elever merker fort hvis lærere forskjellsbehandler noen. En profesjonell lærer vil være seg bevisst at han liker noen bedre enn andre og sørge for at det ikke får noen praktiske utslag, sier Ogden.
– Det kan virke som dette er et litt tabubelagt område. Er du overrasket over svarene?
– Det er positivt at mange innrømmer at de liker eller misliker elever og barn. Temaet er viktig og bør få økt oppmerksomhet.
– De fleste trodde at de behandlet alle likt, uavhengig av om de mislikte eller hadde favoritter. Tror du det er sånn?
– Hvis det er slik, så er det betryggende. Men det kan være vanskelig å være objektiv når en svarer. For å være sikker på at det er sånn, er det smart at andre observerer en når en underviser og ser på om en blir mer begeistret over eller sint på enkeltelever.
– Hva bør ledelsen ved den enkelte skole gjøre?
– Følge med. Er det for eksempel et barns navn som blir nevnt ofte, bør en ta det opp, slik at det ikke blir en kollektiv oppfatning om dette barnet, enten det er med positivt eller negativt fortegn. Forskjellsbehandling bør være tema i lærersamarbeidet.
– 75 prosent snakket fortrolig med en kollega om situasjonen. Hva synes du om det?
– Det er et godt tegn på at majoriteten av lærerne er oppmerksomme på forholdet, og ved å snakke med kolleger kan det være lettere å unngå utilsiktet forskjellsbehandling.
Favorittbarn i barnehagen
– Barnehagelærerne svarte nesten likt, halvparten hadde hatt et favorittbarn, men bare 3 av 10 sier at de har mislikt et barn i jobbsammenheng. Hva kan forskjellen komme av?
– Sett i forhold til skolelærere kan dette være et uttrykk for at det kan være flere konfliktpunkter mellom lærer og elev i skolen, enn i barnehagen, sier Ogden.
– Flere barnehagelærere enn lærere innrømmet at de nok ikke behandlet barn de likte/mislikte på samme måte, litt over halvparten svarte det. Hva tenker du om det?
– Det er bekymringsfullt, og kan bidra til at det oppstår konflikter eller at barn utvikler et dårlig selvbilde. Det avgjørende er hvor alvorlig og konsekvent den negative forskjellsbehandlingen er.
– Hele 90 prosent av barnehagelæreren ville ha snakket med en kollega hvis de hadde opplevd å mislike et barn. Mens 65 prosent av dem som hadde favoritter, hadde gjort det samme. Er det bra?
– Ja, det er positivt at de snakker med kollegaer om dette, noe som kan bidra til at de får korrektiver og blir oppmerksomme på at de misliker barn. Det kan bli et problem hvis kollegaen støtter oppfatningen om at barnet er vanskelig eller vanskelig å like. Da kan forskjellsbehandlingen gripe om seg. Vi må forvente at de som jobber i barnehage, har forståelse for at dette ikke må gi seg praktiske utslag, sier Ogden
– Arbeid med mennesker krever profesjonalitet
