Slik takler du barn du ikke liker

Lærere i barnehagene har barn de liker bedre enn andre, og 3 av 10 sier de har mislikt et barn i jobbsammenheng, ifølge en undersøkelse gjort av Opinion for Første steg, Yrke og Utdanning.

– Vi kan ikke like alle barn like godt. Vi er mennesker med følelser. Barna vil trekkes mot voksne de har felles interesser med. Noen barn trekkes mer til meg, mens andre trekkes mer til mine kollegaer. Bare et smil påvirker oss bevisst og ubevisst, sier Peter Boysen. Han er pedagogisk leder i Eplehagan barnehage i Mjøndalen utenfor Drammen.

Nei til barnevakt

Peter Boysen er ikke overrasket over at halvparten av barnehageansatte har et favorittbarn. Han synes det er bra at folk er ærlige, men hadde trodd tallet ville være høyere.

– Det er klart vi har favorittbarn, og jeg synes det er greit så lenge barna ikke blir opphøyet eller favorisert, mener Boysen, som tror barnehageansatte vil legge ulike ting i begrepet.

Han mener det å ha favorittbarn er i konflikt med rammeplanen, som sier barnehagene ikke skal forskjellsbehandle. Boysen mener også relasjonen til foreldrene påvirker hvordan vi ser på barna. Han mener det å omgås foreldrene privat, eller være Facebook-venn med dem, kan komme i konflikt med den profesjonelle relasjonen.

– Du kan ubevisst gi det barnet mer service enn andre barn, selv om tanken er god, sier Boysen. Han sier nei til Facebook-forespørsler fra foreldre og å passe barna på fritiden, selv om barnehagen ikke har noen fast politikk på området. I Favorittbarn-undersøkelsen Opinion har gjort for Første steg, Yrke og Utdanning, svarer 4 av 10 barnehageansatte at de er Facebook-venn med foreldrene. Det synes Boysen er mange.

Han er opptatt av at alle barna skal oppleve å ha en favorittvoksen, og bruker en egen metode dersom han lurer på om barna på hans avdeling blir sett.

Relasjonsskjema

Boysen har et skjema der de ansatte merker av sin relasjon til alle barna med farger; der grønn betyr at de har en sterk relasjon til barnet, gul middels og rød en svak relasjon. Har de voksne barn på det røde feltet, diskuterer de hvorfor de ansatte opplever at de ikke har noen god relasjon til barnet.

– Ofte kan vi bli så opptatt av de gode relasjonene at vi glemmer andre barn, påpeker Boysen. Han har brukt skjemaet i tilvenningsperioden. Det har ført til at noen barn har byttet primærkontakt. Barnehagen bruker også modellen Cirkel of security (COS) i tilvenningsperioden.

– Den bruker vi for å sikre gode relasjoner fra starten. Modellen viser hvor viktig det er at vi voksne fremstår som en trygg base og trygg havn, sier Boysen.

Kontekstmodellen

Opplever ansatte på hans avdeling at de ikke liker et barn så godt, kartlegger de omgivelsene rundt barnet gjennom kontekstmodellen. Det er ofte barn med utfordrende atferd. Ikke alle voksne mestrer det barnet.

– Det å ikke mestre et barn kan gjøre at du føler at barnet ikke liker deg. Da kan du bevisst eller ubevisst velge det barnet bort, sier Boysen. Da snakker de om at flere skal ha en relasjon til barnet og blir enige om hvordan de skal handle overfor barnet.

– Skal du ha en endring, er det de voksne som må endre seg, ikke barna. Noen ganger trengs det veiledning for å få det til, sier Boysen. Han synes det er tankevekkende at 3 av 10 barnehageansatte sier de har opplevd å mislike barn. Han tror flere barnehagelærere som snakker samme fagspråk i barnehagene, ville gjort det lettere å jobbe med temaet.

– Må vedkjenne oss

– Jeg tror vi har favorittbarn. Det må vi vedkjenne oss, og det vil være uproft ikke å forholde seg til det, sier Therese Halle Isene. Hun er barnehagelærer og bor i Lier utenfor Drammen. Nå er hun i fødselspermisjon med sitt tredje barn.

– Vi må jobbe profesjonelt med følelser. Vi må håndtere frykten for det som er annerledes og anerkjenne og takle følelsen av ikke å like et barn, sier Isene. Hun mener det er de voksne som har ansvar for relasjonen.

Se hele barnet

– Vi må lete etter ressursene i barnet. Jeg ville satt meg ned med den aktive 2-åringen som jeg synes er utfordrende og funnet ut hva han interesserer seg for, og blitt kjent med foreldrene. Jeg ville selv oppsøkt gutten og er sikker på at vi ville få en god relasjon, forklarer Isene. Hun sier vi som natur er forutinntatte.

– Vi har et ansvar for å se det gode i hvert enkelt barn, sier hun. Isene mener barnehagelærerne må forholde seg profesjonelt til følelsen av å like noen barn bedre enn andre. Hun skulle ønske barnehagene kunne snakke mer om temaet.