25 barnehageeiere tok ut 50 millioner kroner i utbytte på ett år

– Jeg har 38 i feber, sier en like fullt smilende Eirik Husby.

Det er en småsyk styreleder i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) som rusler ned trappen i lobbyen på Thon Opera Hotel ved Bjørvika i Oslo. Han kommer rett fra et styremøte i forbundet som representerer eierne av private barnehager. Til tross for haltende form (han «har ikke hatt tid til en eneste sykedag de siste ti årene»), vil Husby gjerne møte Utdanning for å snakke om noe mange private barnehageeiere opplever som en ubehagelig diskusjon.

Temaet er utbytte i barnehager, og hans egen kjede, Borg barnehager, som driver 15 barnehager, hovedsakelig i Østfold.

For nå ruller utbyttedebatten for fullt igjen i barnehagesektoren. Flere av landets største kommuner har gjort vedtak om å si nei til flere kommersielle barnehager i sin kommune.

Sentrale politikere ønsker et nasjonalt utbytteforbud, men da må loven endres.

Rundt 1.500 barnehager i Norge er organisert som aksjeselskap. En kartlegging Utdanning har gjort, viser at kun 25 av selskapene tar ut rundt 50 millioner kroner av utbyttene i sektoren i 2015.

Ett av dem er selskapet til PBL-styreleder Eirik Husby. I de tre årene 2013-2015 tok han og medeier Egil Nicolaysen ut 7,75 millioner kroner i utbytte fra driften. I tillegg har de tatt ut nærmere ti millioner kroner i lønn i samme periode.

Utbyttetoppen: 

 

– Vi har gjort store investeringer og stilt personlig sikkerhet i alle prosjektene. Vi har gått inn i og jobbet oss opp gjennom ekstremt mye arbeid. Jeg mener det vi tar ut i godtgjørelse er godt innenfor rimelighetens grenser for et så stort selskap, sier Husby.

I 2015 utgjorde utbytte og lønn til de to eierne rundt tre prosent av den totale omsetningen på 200 millioner kroner. For Husby vil ikke et utbytteforbud gjøre at han selger seg ut av sektoren.

– Aldri. Jeg er pedagog i bunn og elsker å drive barnehage. Jeg er brennende opptatt av det tilbudet vi gir og vil utvikle det. Det er min drivkraft. Et utbytteforbud vil ikke forandre på det.

 

Businessbarnehager

Velkommen til barnehagebransjen. En bransje hvor det er svært ulike syn på hvilken rolle private aktører skal ha og om de skal kunne ta ut utbytte.

Der kritikere ser profitthungrige barnehagebaroner som oppretter under- og datterselskaper på linje med multinasjonale storkonsern, ser andre en bransje hvor private aktører har tatt ut moderate utbytter, og en bransje som har vært helt avgjørende for å få i havn full barnehageutbygging.

Halvparten av landets rundt seks tusen barnehager er private. For enkelte aktører er det «big business». 80 prosent av inntektene til private barnehager kommer fra offentlige tilskudd. Kritiske røster mener for mye av pengene går i lomma til private eiere, men ingen har noen fullstendig oversikt over pengestrømmene i sektoren, fordi mange er organisert som konserner med selskaper som kjøper og selger av hverandre.

Eiere kan ta ut penger på flere vis: Gjennom lønn og styregodtgjørelser, eller ved at penger flyttes fra et barnehageselskap til et annet selskap i konsernet som for eksempel investerer i eiendom. Det mest åpenbare og lettest tilgjengelige å undersøke, er imidlertid utbytte.

– Vi skal ha respekt for at vi driver på et felt med en høy offentlig finansiering, men tallene viser at utbytter ikke er noe stort problem i sektoren, sier Eirik Husby. 

Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet ble det tatt ut nærmere 87 millioner kroner i utbytte i de ordinære private barnehagene i 2015. De som er kritiske til et utbytteforbud, viser til at dette kun utgjør 0,4 prosent av omsetningen i den private barnehagesektoren.

– Debatten har vært ideologisk styrt av fagforeninger og politikere fra venstresiden. Mange av de private barnehagedriverne kjenner seg ikke igjen i det som presenteres, sier Husby.

 

– Utbyttedebatten er en avsporing

Borg-sjef og PBL-styreleder Husby lar Utdanning besøke Kulås barnehage i Sarpsborg for å se nærmere på en av kjedens barnehager. Mellom fargesprakende lekeapparater og nylagt kunstgress løper flere av de rundt 70 barna mellom barnehagestyrer Vegar Andersen og pedagogisk leder Susan Jenseg.

– Vi har nylig pusset opp her, sier Andersen.

Han mener debatten om utbytte er en avsporing, og at det er kvaliteten på barnehagetilbudet som er avgjørende.

– For å si det sånn: Jeg har aldri opplevd at foreldre har sagt nei til å ha barnet sitt i barnehagen fordi vi er privat drevet. Foreldre er opptatt av at barna har et stimulerende læringsmiljø og en variert hverdag i barnehagen, sier Andersen.

– Jeg har aldri hørt foreldre ta opp utbytte i barnehagekjeden som tema med oss ansatte, sier Jenseg.

Foreldrerepresentant Chubaka Rubasha sier foreldrene er mest opptatt av trivselen og sikkerheten til barna.

– Dét, og hva de betaler i måneden til barnehagen, er nok det viktigste. Og så vil vi jo at barna skal ha et bra faglig tilbud i barnehagen, sier Chubaka Rubasha.

 

Norge rundt mot private

Selv om styrer Andersen og foreldrerepresentant Rubasha sier at utbytte ikke er et stort tema hos dem, har utbytte vært et politisk stridstema mange steder. Kommunene Trondheim, Tromsø og Oslo vil forby nye, kommersielle barnehager, og begrunner det blant annet med ønsket om å hindre eiere i å profittere på velferdstjenester.

Fredrikstad, Sarpsborg, Skien og Porsgrunn vil at nye barnehager skal være i kommunal regi, men vil ikke forby nye kommersielle aktører å komme på banen.

Det er i dag ikke ulovlig for barnehageeiere å ta utbytte, men barnehageloven sier at offentlige tilskudd skal «komme barna i barnehagen til gode». Et utbytteforbud krever en endring av barnehageloven.

– Noen få av de private barnehageeierne tar ut utbytte. Å måle disse utbyttene i prosent av den totale omsetningen for alle private barnehager er et veldig begrenset mål på hvor sektoren står, sier Trond Erik Lunder.

Han er forsker i Telemarksforsking, og er noe av det nærmeste man kan kalle et barnehageorakel i økonomiske aspekter ved sektoren. Telemarksforsking har i flere år utarbeidet rapporter om økonomien i barnehagesektoren på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

– Basert på enkelte selskap i sektoren ser man at det er fullt mulig å tjene seg rik på barnehager. Da er det et spørsmål hvem som ender opp med å forbli i sektoren over tid. Kanskje vil de aktørene som er råest og ser muligheten til profitt, kjøpe opp de andre, sier Lunder.

Han påpeker at en mye større andel av overskuddene i sektoren brukes til å bygge opp egenkapital i selskapene enn det som tas ut i utbytter. Det kan være satt av til nye investeringer og framtidige kostnader, men denne egenkapitalen kan også tas ut som senere utbytter eller hentes ut ved et eventuelt salg av barnehageselskapet. 

– Et utbytteforbud vil imidlertid gjøre det vanskelig å få ut slik egenkapital fra selskapene, sier Lunder.

 

Skjult utbytte

Flere politikere og forskere Utdanning har snakket med, trekker mulighetene for såkalt «skjult utbytte» frem som et mulig problem. Skjult utbytte kan skje ved at eierne flytter penger mellom underselskaper i et større konsern gjennom konsernbidrag eller utbytte fra datterselskap til morselskap. Eller ved overprising ved kjøp og salg av tjenester mellom selskapene.

– Dette fører til at økonomien i den enkelte barnehage blir svært uoversiktlig for dem som skal føre tilsyn og kontroll med at de offentlige tilskuddene kommer barnehagene til gode, sier Bjarne Jensen.

Jensen har et helt yrkesliv jobbet med norsk kommune- og forvaltningsøkonomi, og er professor emeritus ved Høgskolen Innlandet.

– Det blir ofte hevdet at da blir driften av hele kjeden mer profesjonell, men motivet for oppdelingen er også å gjøre det lettere å flytte kostnader mellom selskapene, sier Jensen.

Sosialistisk Venstreparti-politiker Kenneth T. Kjelsnes er tilhenger av utbytteforbud. Han mener bransjen må reguleres hardere, og at det må føres mer og bedre tilsyn. Han er nestleder i Trondheim bystyres oppvekstkomité, en av kommunene som har vedtatt å forby flere kommersielle barnehager.

– Man må rett og slett få flere verktøy til kontroll gjennom lovverket. En naturlig følge av et utbytteforbud ville vært å forby slike selskapsstrukturer, sier Kjelsnes.

 

I selskapelige former

Det er altså flere som mener enkelte barnehageselskap er unødvendig komplisert organisert. Så hvorfor oppretter barnehageforetakene så mange selskap?

Ser man på Borg barnehager, er det bygget opp som et konsern med et morselskap på toppen med sju underliggende datterselskaper. Ett av selskapene er det sentrale driftsselskapet, hvor driften av barnehagene ligger. Ett selskap er for administrasjon og regnskap og leier ut tjenester til søsterselskapene og eksterne kunder. Ett selskap eier barnehageeiendommene og leier disse ut til driftsselskapet. Dette er en vanlig måte å dele opp barnehagevirksomheten på for de private aktørene.

Husby sier det gjør at de blant annet har kunnet bygge opp et kompetansemiljø for barnehageøkonomi og regnskap i administrasjonsselskapet.

– Rent praktisk er også bankene glade for at eiendommene skilles ut i eget selskap, noe som gjør finansiering og lån mer oversiktlig, sier han.

Tjenester selges internt mellom selskapene. Ifølge barnehageloven skal dette skje til markedspris. Husby sier utleien er basert på markedstakster som varierer fra kommune til kommune, og at de også markedspriser administrasjonstjenestene.

– I debatten om private barnehager framstår det ofte som litt skittent å ha flere sideselskaper og internfakturering. Det framstilles som en metode for å flytte penger ut av selskapene. Det kjenner ikke jeg meg igjen i. Vi har revisor som kontrollerer at dette gjøres riktig, og vi har plikt til å vise kommunen hvordan vi priser tjenestene våre, sier Husby.

Slik kan altså et barnehageselskap bygges opp, men det kan også gjøres enklere.

 

 

Verkstedet: rundt 200 barnehager

Langs en veistrekning på Jessheim i Akershus ligger bilforhandlerne tett på ene siden av veien. På andre siden ligger et mindre bygg med grønne og brune vegger. I første etasje leker barna i barnehagen, andre etasje administreres en milliardbedrift: Norges største barnehagekjede, Læringsverkstedet.

Hans Jacob Sundby leder selskapet som han eier sammen med kona Randi Sundby. De driver nå rundt to hundre barnehager i 70 kommuner over hele landet. I år vil de ha inntekter på nærmere tre milliarder kroner. Fem tusen ansatte og femten tusen barn er i en Læringsverksted-barnehage.

I motsetning til noen av de andre store aktørene på feltet har de en svært enkel selskapsstruktur. Det er ifølge Sundby helt bevisst.

– Vi vil være transparente og enkle å ha innsyn i. Vi har ikke rigget oss for å selge virksomheten eller flytte penger mellom mange selskap. Vi har et sentralt driftsselskap som også eier eiendommene, for vi ønsker ikke å drive utleie til oss selv. Så har vi et selskap som tar seg av alt med oppkjøp og nye barnehageprosjekter, pluss et selskap over disse som tar seg av administrasjon og utvikling og har femti ansatte, sier Sundby.

Han mener den enkle strukturen er kostnadseffektiv.

– Vi forvalter fellesskapets midler gjennom å drive barnehager. Det er helt legitimt at vi kikkes i kortene, og at det stilles spørsmål ved hvordan skattepenger brukes. Da må hver enkelt av oss private drivere kunne svare for oss. Hvis noen misbruker samfunnets tillit i forvaltningen av disse midlene, er det bra at det ryddes opp i, sier Sundby, som understreker at de har tariffavtaler for alle ansatte og pensjonsavtaler gjennom PBL.

I perioden 2013 til 2015 er det ikke registrert noe utbytte til eierne av Læringsverkstedet, men det endret seg i fjor.

– Da tok vi ut fire millioner kroner i personlig utbytte, noe som utgjør to promille av omsetningen det året, sier Sundby.

I tillegg har han en lønn som daglig leder på rundt 1,5 millioner, og kona og medeier har en lønn på 1,1 million som leder for pedagogisk konsept i selskapet. Totalt tok de to eierne altså ut rundt 6,6 millioner kroner i lønn og utbytte i 2016.

– Min lønn er nok i det lavere sjiktet for en leder av en bedrift med nærmere tre milliarder i omsetning, sier Sundby.

Les intervjuet med Sundby i sin helhet her

 

Selskapsstruktur sett fra de sju fjell

Barnehageselskap kan altså organiseres på svært forskjellige måter. Hva sier så forskerne om hvorfor enkelte barnehageselskaper oppretter kompliserte selskapsstrukturer?

Vest for Langfjella kommer Trond Bjørnenak med sine synspunkter på saken. Han er professor og instituttleder ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Han sier at det på generelt grunnlag ikke er noe suspekt ved å opprette holding- og underselskaper innenfor barnehagesektoren.

– Å ha et holdingselskap gjør det lettere å gjøre transaksjoner innenfor det samme selskapet. Det kan imidlertid også motiveres av at man ikke ønsker å vise hvor stort utbytte man tar. Ved å opprette flere datterselskaper er det lettere å «tåke til» hvor stort utbyttet er. Samtidig er det en svært vanlig praksis i næringslivet å opprette underselskaper. Noen har en grunnleggende tro på at mindre selskaper er mer effektive, sier Bjørnenak.

Han sier det kan være gode grunner for å skille ut eiendommer i et eget datterselskap.

– Jeg tror for eksempel det er klokt at Norges Handelshøyskole i liten grad eier sin egen eiendom. NHH er bedre til å drive med undervisning, mens Statsbygg er flinkere til å drive med drift av eiendom. Så skal man ikke se bort ifra at enkelte aktører i barnehagesektoren har et mulig motiv om å ta høyere leieinntekter enn det som er gjengs markedsleie. Slik kan de ta ut utbytte gjennom eiendomsselskapet. Dette er det vi kaller et rødt flagg, og som kommuner bør være spesielt oppmerksomme på, sier Bjørnenak.

 

• Her finner du hovedsaken fra Utdanning nr.16/2016

 

Langtekkelig tilsyn i Jugendbyen

Et annet gjennomgangstema hos flere av kildene Utdanning har snakket med, er at utbytte ikke er noe problem så lenge det føres godt tilsyn med de private barnehagene. Men hvor lett er det å føre tilsyn med barnehagekjeder som kan se like forgreinet ut som slektstavla til en gammel adelsfamilie?

I Jugendbyen Ålesund har økonomisjef i kommunen, Ole Kristian Arntsen, fått førstehåndserfaring med nettopp dette. Han har hatt det overordnede ansvaret for tilsynet av seks private barnehager. To av barnehagene har vært i Utdannings søkelys i fjor høst. I disse barnehagen gikk opp mot hver sjette barnehagekrone til lederlønn og utbytte for eierne.

Ålesund kommune ba om innsyn i regnskapene og om dokumentasjon i november 2016, og hadde håpet å være ferdig med tilsynene rundt juletider. Men grunnet kapasitetsproblemer på saksbehandlerfronten, vil de trolig ikke være ferdig med tilsynene før i slutten av april.

– Vi har hatt sykdom blant saksbehandlerne. I tillegg er det et stort og komplisert regelverk som regnskapene skal sjekkes opp mot. Du skal jo gjerne vite litt om det faglige i barnehagene, og så skal du ha den økonomiske innsikten. I tillegg skal økonomiavdelingen koordinere med barnehageenheten som skal finne ut hvilke barnehager det skal føres tilsyn med, sier Arntsen.

Han sier at tilsynet av barnehagene «kommer oppå alt det andre de driver med», som beregningene av tildelinger av tilskudd til de ulike barnehagene.

– I tillegg har vi sett at noen barnehageselskaper har kompliserte eierskapsstrukturer som gjør det vanskeligere å føre tilsyn, sier Arntsen.

Han anslår at det vil ta én saksbehandler mellom to til tre uker å føre tilsyn med seks private barnehager.

 

– Verre for småkommunene

Ålesund er Norges 16. største kommune målt etter innbyggertall, ifølge Statistisk sentralbyrå. Arntsen tror at mange småkommuner ikke har nok personale til å føre slike tilsyn.

– Der er det kanskje bare én person som jobber med økonomien og gjør beregninger på tilskuddene, uten at det er en barnehagefaglig enhet å sparre med, sier han.

Han vil gjerne ha et utbytteforbud.

– Slik det er nå, må vi på egenhånd synse og vurdere om noe er et rimelig utbytte eller ikke. Alternativ til forbud kunne være å ha regler for maksimalt utbytte i prosent av egenkapitalen i selskapet, sier han.

Professor Bjarne Jensen mener kommunenes mulighet for tilsyn med de private barnehagene er skandaløst dårlig.

– Når staten betaler for en tjeneste, krever de alle mulige former for dokumentasjon av utgifter. Men kommunene har ikke krav på detaljerte sammenstillinger om hvordan barnehagene driftes og transaksjonene som skjer i underselskapene, sier han.

Også Trond Erik Lunder i Telemarksforsking sier det nåværende regelverket er vrient å håndtere for kommunene.

– For lave personalkostnader per barn er det eneste konkrete kommunene kan ta de private barnehagedriverne på. Hvis de private klarer å holde personalkostnadene innenfor regelverket, er det fullt lovlig å ta ut stort utbytte fra driften, sier Lunder.

Borg-sjef Husby synes kontrollen fra kommunene fungerer brukbart.

– Kommunene får svar på alt de spør om, selv om det nok er ulik kompetanse på dette ute i kommunene. Systemet er gjennomsiktig og åpent, sier Husby.

Han vil at debatten heller skal dreie over til kontroll med kvalitet. PBL ønsker et uavhengig tilsynsorgan og en ny finansieringsmodell som styres ut fra bemanning, pensjon og pedagogtetthet.

– Da kunne vi heller diskutert kvalitet så fillene føyk, istedenfor å diskutere tilskudd og utbytte, sier Husby, som i sine barnehager tidlig bestemte at pedagogtettheten skulle være 50 prosent, noe som er godt over snittet for barnehagene i Norge.

– Still krav til kvalitet, men det må da selvsagt stilles like høye krav til de kommunale barnehagene, sier Husby.

 

– Lav risiko å drive med barnehage

De private barnehageaktørene peker på at de tar stor personlig risiko når de investerer i å bygge opp et selskap. Uten mulighet for avkastning, blant annet gjennom lov til å ta utbytte, vil det bli lite attraktivt å satse i sektoren, mener de. Husby påpeker også at politikerne i sin tid inviterte de private inn for å sørge for en rask utbygging av sektoren.

– Når private aktører er invitert inn og har gjort store investeringer på visse betingelser, kan man ikke i ettertid plutselig endre betingelsene, sier Husby.

Professor Bjarne Jensen mener at det er «ingen risiko i det hele tatt» å drive med barnehage, så lenge barnehagen kan fylles opp med barn.

– For det første har ikke eierne investert særlig store summer. De kan låne penger i Husbanken til å bygge barnehagen, og de får kompensert for rente- og avdragsutgiftene gjennom offentlige tilskudd. Det kan være en risiko at barnehagen ikke blir brukt nok, men den risikoen har ikke vært stor, sier han.

Også Trond Erik Lunder i Telemarksforsking mener risikoen har vært nokså lav, noe også eieren av Læringsverkstedet kan være enig i.

– Får du innvilget tilskudd, gjør reguleringene at det ligger en sikker inntekt i bunn. Samtidig tror jeg ikke barnehagebransjen er særlig attraktiv for storinvestorer som Røkke og Stordalen, sier Hans Jacob Sundby i Læringsverkstedet.

Han understreker at han absolutt ikke vil ha en bransje hvor selskap tar tjue prosent overskudd av driften.

– Vi forvalter skattepenger, og slik drift er derfor feil. Samtidig anser jeg det som umulig å drive med så store overskudd med alle de kravene lovverket stiller til driften, sier Sundby.

En kjapp sjekk med Husbanken viser at per dags dato er det kun fire barnehagelån blant 1411 aktive lån som er misligholdt – én indikator på hvor risikabelt det er å drive innenfor barnehagebransjen.

– Det kan ha vært lån som har vært misligholdt i perioder tidligere, men da har vi fått på plass en avtale, og låntaker har klart å betale slik at lånet har kommet ut av misligholdstallene. Det interessante er at det er svært lite mislighold av barnehagelån og at de representerer en lav risiko for Husbanken, sier seniorrådgiver Jorunn Tennfjord i Husbanken til Utdanning.

Ifølge Husbanken er det vanskelig å anslå det totale antall barnehagelån.

 

 

Hvor tar de det fra?

Det store spørsmålet som alltid dukker opp i saker om penger og private barnehager: Hvor kommer profitten fra?

De kommunale tilskuddene til private barnehager er basert på kostnadene i de kommunale barnehagene, hvor det ikke er noe overskudd. Utdanning har tidligere snakket med ideelle drivere og drivere av ikke-kommersielle andelsbarnehager, og de sier ofte det samme: Tilskuddene fra kommunen forsvinner først og fremst til personalkostnader, og det er umulig å drive med store overskudd uten at det kuttes kostnader et sted.

– Hvis en driver har veldig stort overskudd, ville jeg nok anta at de har flere barn per voksen, sier Læringsverkstedet-sjef Sundby.

I hans selskap er målet at resultatet etter skatt skal ligge på fire prosent av inntektene.

Samtidig sier han at han har problemer med argumenter som antyder at så lenge barnehagene drives kommunalt, går en større del av pengene automatisk til barna i barnehagene. Kommunene kan også bruke barnehagepenger på måter som ikke nødvendigvis kommer barna til gode.

– Som et eksempel er jeg i en del møter med kommuner. Da stiller jeg alene på disse møtene, mens kommunen gjerne kan komme med sju personer. Da har kommunen brukt ett dagsverk på én times møte, mens vi kun har brukt én arbeidstime. Dette utgjør også en kostnad, sier Sundby som også mener at de bygger billigere enn kommunene.

Borg-sjef Eirik Husby forklarer kjedens overskudd med god drift og at «de bruker mindre penger enn de får inn».

– Men vi kutter ikke i aktivitetstilbud, personale eller vikarbruk. Vi har ryddige lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, for eksempel tarifflønn og pensjon via PBL, sier Husby.

Les hele intervjuet med Husby i sin helhet her

– Dere driver mer effektivt enn kommunen?

– Det skal ikke jeg uttale meg om, men vi har en effektiv og god drift tilpasset vårt system, sier Husby.

Han tenker et øyeblikk, lener seg fram over bordet hvor det ligger en plansje over selskapsstrukturen i barnehagevirksomheten.

– Jeg har ikke noe godt svar på dette egentlig. Det har jeg ikke, sier Husby.