Hver vår får 5-åringene lov å klippe Petter

Ideen begynte som et friskt forslag i samtale med hans egne barn. De skulle få klippe pappa.

– De trodde ikke sine egne ører, sier Hjelle, som til daglig jobber som pedagogisk leder i Tveteråsen barnehage i Oslo.

Se bildene nederst i artikkelen!

Men da barna hans skjønte at han mente alvor, skred de til verket med det største alvor. De skaffet seg et frisørbelte til saksen og rigget til en frisørsalong med stol og speil.

– De hadde stor glede av det, og selv om de var små, klarte de oppgaven bra. Det er gøy for barn å få gjøre voksenting, at de blir tatt på alvor og får lov til å bidra, sier Hjelle.

I kjølvannet av hjemmeklippen undret han seg på om dette også kunne fungere i barnehagen. Slik hadde det seg at han stilte hodet til disposisjon for en gjeng femåringer med kvasse sakser.

Beholder ørene

Nå er den vårlige Petter-klippen i ferd med å bli en tradisjon i barnehagen. Et årlig gyllent øyeblikk for femåringene som skal ut av barnehageverden og inn i skolen.

– Det handler om å ha det gøy, og å snu rollene litt på hodet, sier Hjelle.

Men han vil helst beholde begge ørene, så det er grundige forberedelser involvert.

– Ungene får beskjed om tidspunktet god tid i forveien, og før vi begynner, har vi en samling. Der snakker vi om hva de kan gjøre og hva de ikke kan gjøre, sier Hjelle.

Så rigger de til frisørsalongen med stol, teppe, speil på veggen og en kappe til mannen i stolen. De har én klar regel: Hånden må være inntil hodet hans når de klipper, og de får kun klippe hår som stikker ut mellom fingrene.

– Da sparer jeg ørene og den verste snauklippen, sier Hjelle og påpeker at det overhodet ikke er noe problem å overlate roret til femåringene. De lærer seg å klippe på null komma svisj.

Han synes det er fantastisk å se hvordan barna håndterer oppgaven.

– De tar det virkelig på alvor og holder tungen rett i munnen, sier han.

Rundt frisørstolen står de yngre barna og glor med store øyne og hakeslipp.

– Barna er sprekkeferdige av stolthet og glede. De tror nesten ikke sine egne øyne da de første hårlokkene faller. Det er så de ikke tror det er sant, før det faktisk skjer.

Kollegaene tar over

Sveisen blir visstnok ganske lik hver gang.

– Men barna blir sjelden helt ferdig, og da er det nok av voksne på avdelingen som har stor glede av å fullføre klippen etterpå, sier Hjelle.

Barn, skarpe sakser og et hårfylt hode til fri forlystelse kan høres ut som en aktivitet med et visst skadepotensial.

– Foreløpig har det ikke vært skader, men det hender jeg må justere litt foran speilet etterpå.

– Du sparer i alle fall penger til frisør med dette stuntet?

– Det gjør jeg, men da jeg satte i gang med det i barnehagen, ble mine egne barn skuffet fordi de ikke fikk klippe meg. Så nå lar jeg dem klippe til jul, og så ordner barnehagebarna sveisen før sommeren.

De to klippene er alt Hjelle trenger i løpet av året. Han har også et triks for å få fornøydhetsgaranti.

– Jo verre håret ser ut på forhånd, jo mer aksepterer jeg resultatet, sier han.