Nitti år siden lærere var overskuddsvare

«Tilgangen på faglærte lærere synker drastisk», skrev Norsk Skoleblad i 1987. Den gangen viste en kartlegging bladet foretok, at det var mellom 10 og 40 prosent ufaglærte lærere i de undersøkte kommunene.

«- Bare i løpet av ett år har vi fått en dramatisk forverring av situasjonen i Torsken,» uttalte skolesjefen i Torsken i Troms. I Øygarden i Hordaland sa skolesjefen:

«- I vinter lyste vi ut en tredel av stillingene. Bare i liten grad tok de kvalifiserte søkerne imot jobbene.»

• Les også: I Troms har åtte kommuner gått sammen om lokalt studiested - om fire år og et halvt år er Frida akkurat det bygda hennes trenger

Stor mangel på 60- og 70-tallet

Utdanning og bladet forgjengerne har med jevne mellomrom laget saker om lærermangel. Lærermangel betyr ikke at det ikke er voksne i klasserommet, men at de voksne som står der, ikke har godkjent lærerutdanning. Elever har siden skolens oppstart hatt ufaglærte lærere, men andelen har variert.

– I historisk perspektiv har lærermangelen vært spesielt stor på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet, formodentlig knyttet til innføring av niårig skole, sier Bjarne Strøm.

Strøm er professor ved Institutt for samfunns-økonomi på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Han forteller at det er lenge siden man hadde det omvendte problemet her i landet.

– Jeg har ikke undersøkt dette veldig nøye, men jeg vet at det var betydelig overskudd av lærere og vanskelig å få jobb for nyutdannede på begynnelsen av 1930-tallet, sier professor Bjarne Strøm.

I 2009 skrev forskerne Bjarne Strøm og Torberg Falch fra NTNU en artikkel hvor de viser at andelen lærere uten godkjent utdanning falt utover på 1970-tallet og fram til midten på 1980-tallet. Det var en økning da seksåringene begynte på skolen i 1997.

Les også: Steffen Handal: Lønn ved tilsetting av lærere

Ekspansjon fører til ufaglærte

Innføring av niårig skole, tiårig skole, reduksjon av gruppestørrelser, vedtak om normtall for antall lærere per elev og andre store endringer i skolen har bidratt til økt lærermangel.

– Tilsvarende kan tiltak for å øke tilbudet av lærere, for eksempel økt lønn og økt kapasitet i lærerutdanningen, redusere lærermangelen, sier professor Bjarne Strøm.

En undersøkelse av effekten av lønn som virkemiddel ble gjort av forsker Torberg Falch ved NTNU i Finnmark og Nord-Troms på 1990-tallet. Lærere som søkte seg til skoler med store rekrutteringsproblemer, fikk lønnstillegg dekket av staten. 

– Undersøkelsen viste at lønnsøkning ga flere lærere med godkjent utdanning til disse skolene, men det er vanskelig å svare på om det funnet kan generaliseres til å gjelde skolesektoren generelt, sier Strøm.

• Les også: I dagens samfunn blir lærere til dels sett ned på, de har et yrke som blir ansett som lavstatus og lønna er ikke mye å skryte av. 

Stikker i gode tider

Strøm og Falch viser i sin artikkel at tilgangen til lærere er motsyklisk. Det vil si at når konjunkturene er gode og arbeidsledigheten lav, er bruken av lærere uten godkjent utdanning relativt høy. Det forklares med at flere lærere velger å forlate skoleverket når tilgangen på andre jobber er god.

I 1973 skrev Norsk Skoleblad en sak om lærermangel i Norge og overskudd av lærere i Sverige. Den gangen var det mange arbeidsledige lærere i nabolandet. 

«Det er forståelig at det nå – slik situasjonen er – blir uttrykt en viss interesse for å la svenske lærere slippe til i norsk skole», sto det i saken.

Men senere i samme sak ble det slått fast at: «Et slikt tiltak forutsetter imidlertid atskillig omskolering og etterutdanning.»