– Både Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund har over tid rapport om misnøye med ytringskulturen i Osloskolen. Norsk Lektorlag har laget en rapport som bekrefter mye av det samme, fastslo Thorkildsen fra talerstolen i bystyresalen i Oslo rådhus.
Samtidig la hun til at manglende ytringskultur også gjelder i andre sektorer, som for eksempel helsesektoren.
Thorkildsen, som er byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, var initiativtaker til seminaret om ytringskultur i Osloskolen. I bystyresalen satt representanter for både elever, lærere, skoleledere politikere, presse og andre interesserte.
Utdanningsdirektør Astrid Søgnen fikk ordet for å snakke om hvordan ytringskulturen i Osloskolen oppleves fra hennes ståsted.
Mannen som må sies å være årsaken til hele seminaret, lektor Simon Malkenes, var også til stede. I dag ble det også kjent at han får Fritt ords honnør for sine ytringer om styring og ledelse i Osloskolen.
– Mange skoledere i Oslo bygger tillit hver eneste dag. Og mange lærere opplever ytringsklimaet som godt. Samtidig har det lenge vært ytret misnøye med hvordan kritiske stemmer blir tatt imot, enten det gjelder forhold på enkeltskoler eller i etaten, sa Thorkildsen.
Hun sier at man kan ikke bagatellisere bort misnøye ved å si at ‘mye fungerer bra’.
– Vi må ta imot kritikken med nysgjerrighet, ydmykhet og vilje til forandring, sa Thorkildsen, som lovet å videreføre arbeidet fra dagens konferanse. I tillegg til å lytte til innlederne ba byrådet også om skriftlige innspill.
Klimaet for kritikk er for dårlig
– Alle vi som er her jobber for samme mål: en best mulig skole i Oslo. For å få til det, må elever, lærere, foreldre og skoleledere føle at de blir hørt. Dessuten må journalister oppleve at de får tilgang til informasjon som gjør deres samfunnsoppdrag mulig, slo byråden fast.
– I Osloskolen opplever mange at klimaet for kritikk er for dårlig. Det må vi erkjenne for å komme videre. Byrådet gikk til valg på å gjennomføre en tillitsreform i Oslo kommune. Skolen er intet unntak. Det jobbes nå på alle nivåer nå for å endre måten kommunen styres og ledes på, sa Thorkildsen.
Hun erkjente at det vil kreve en ny form for kompetanse å lykkes i arbeidet. Samtidig la hun til at det må være lov å gjøre feil. Thorkildsen lovet å endre strukturer som kan hemme ytringsfriheten, som for eksempel at hensynet til økonomi settes foran hensynet til åpenhet og debatt.
– Vi skal fra kontroll til skoleutvikling
Simon Malkenes har lenge pekt på uheldige sider ved inntakssystemet i videregående skoler i Oslo. Thorkildsen sa at byrådet er i gang med å endre stykkprisfinansieringen. Byråden har dessuten lovet å sette ned et kommunalt utvalg som skal drøfte alternativer til karakterbasert skolevalg.
– Vi gir også større tillit til skolene og deres faglige skjønn. Derfor har vi gjort osloprøvene og de skriftlige halvårsvurderingene frivillige.
– Sist, men ikke minst: Vi har gitt etaten i oppdrag å endre på måten den leder og styrer skolene på. Vi skal over fra kontroll til skoleutvikling, fra konkurranse basert på kvantitative mål, til større vekt på samarbeid om utfordringer som ikke alltid lar seg måle ved hjelp av tall, sa hun.
Thorkildsen ønsker seg både modige elever som tør å si fra og engasjerte ansatte som bryr seg.
– Profesjonsutøvere må stille kritiske spørsmål. Og vi må ikke være redde for å få spørsmål, sa hun.
Som mor til en gutt i 3. klasse, følger Thorkildsen også Osloskolen fra et foreldreperspektiv. Om det sa hun: – Jeg ønsker meg en rektor som er åpen om det som er vanskelig. Mange skoleledere er sånn. Alt er ikke svart hvitt. Men vi har sett at mange lærere opplever at ytringsfriheten har for trange kår.
Byråden viste til all støtten Simon Malkenes har fått de siste månedene, blant annet oppropet fra 363 lærere i Osloskolen som nylig ble publisert.
– Lokket er nå gått av en trykkoker
– Malkenes har også fått støtteerklæringer på trykk i media fra kolleger på egen skole og fra kolleger på blant annet Nydalen, Hellerud og Foss. Lokket er nå gått av en trykkoker. For oss med lederansvar kan det føles truende. Men vi skal se på det som noe som har fått fart på tillitsreformen, sa Thorkildsen og avsluttet slik:
– Samarbeid er stikkordet. Åpenhet er bunnplanken.
– I dag ble det kjent at Simon Malkenes får Fritt ords honnørpris. Den får du for innsatsen du har lagt ned over år, sa hun henvendt til lektoren som satt foran henne på første benk.
Selv sa Simon Malkenes at hans ytringer er blitt møtt med at han drev med «svartmaling» og at han tegnet en «skrekkvisjon av Osloskolen.» Det ble også stilt spørsmål om hva hans agenda var. Han viste til både forskning og litteratur når han snakket om tendensene til å skyte budbringeren i stedet for å ta debatten. Selv har Malkenes opplevd de siste månedene som en Kafka-prosess.
Søgnen gratulerte ikke Malkenes
En som ikke gratulerte Simon Malkenes med de to ytringsfrihetsprisene han er blitt tildelt, er hans øverste sjef, utdanningsdirektør Astrid Søgnen. Hun nevnte ikke Ulsrudlektoren med et ord.
– Jeg er glad for at så mange av mine nærmeste medarbeidere, rektorene, er her. Det er bra, sa hun.
Mobbeombud Kjersti Owren sa tidligere på seminaret: «Det vi diskuterer her i dag er de mindreåriges liv og verdighet».
– Det er poetisk. Det er utrolig godt sagt, sa Søgnen.
Henvendt til Elevorganisasjonen sa hun: – Hvis noen skulle lure på framtida, så er det unge her i dag som viser at de er et utrolig kompetent og godt lag. Jeg tenker også på at mens vi voksne er på dette seminaret i tre timer, så undervises det 15–16.000 timer i Osloskolen. Der sitter det elever – som forhåpentligvis er på skolen – og møter kompetente lærere, i trygge omgivelser, sa hun.
– Samtidig vet vi at ikke alle opplever det slik, la Søgnen til og tok en kort pustepause.
– Vi skal backe hverandre
– Men vi skal ha tillit og backe hverandre. Vi skal realisere de politiske målsettingene. Vi skal vise at barn og unge i Osloskolen klarer seg godt og kommer seg videre i livet. Samtidig skal vi dukke ned i – og ta tak i – det vi skal bli bedre på. Kontinuerlig forbedringsarbeid skal prege oss.
Så siterte Søgnen byråden; – I invitasjonen til dette seminaret skriver Inga Marte Thorkildsen. «Jeg er opptatt av ytringsfrihetens kår og elevenes rett til å bli tatt på alvor dersom de opplever å bli krenket. Jeg mener at det ikke er noen motsetning mellom disse viktige prinsippene.» Videre skriver hun: «Det er viktig at ulike stemmer i debatten kommer til orde, også de som har kritiske synspunkter til hvordan skolen er ledet og organisert.» Det er også utgangspunkt for innlegget mitt, som jeg har kalt; trygt å lære, trygt å ytre seg, sa Søgnen.
– Mangel på en positiv og sunn ytringskultur er et problem
– Ansatte skal oppleve en positiv og sunn ytringskultur. Når noen ikke opplever det slik, har vi et problem som vi tar på største alvor. Utdanningsetaten i Oslo har 90.000 elever og lærlinger og 15.000 ansatte. I en så omfattende virksomhet stilles det store krav til informasjon og medvirkning lokalt og med støtte til kjerneprosessene, sa hun.
Søgnen sa at ansattes ytringsfrihet er et grunnleggende prinsipp i vårt samfunn. Medvirkning og medbestemmelse må være innrettet for å ivareta den enkeltes ytringsfrihet.
– I Utdanningsetaten har vi organer for samhandling og medvirkning på alle nivåer. Man skulle tro at et så velregulert system med så mange kloke folk, ledere og tillitsvalgte ville fanget opp reaksjoner og meldinger om et ytringsklima som ikke er godt nok. Slik er det ikke, viser det seg. Det må vi erkjenne og ta inn over oss.
Har ikke opplevd ytringsfrihetssaker på felles bord
– Verken vi eller organisasjonene har hatt slike saker på vårt felles bord. Vi vet at saker løses lokalt. Det sier organisasjonene. Intet er bedre. Men vi må grundigere inn i dette.
– De lærerne som har uttalt seg til mediene, for noen dager siden, deres stemmer og andre stemmer tar vi med oss i det videre arbeidet med å utvikle en kultur hvor det oppleves som ønskelig å melde fra om det man synes er ugreit. Det må ikke være tvil om at vi og jeg ønsker at de som unnlater å ytre seg fordi de er redde for reaksjoner, eller fordi ytringsklimaet er for dårlig, sier fra om det. Det har vi gjentatt over år, sier Søgnen.
Søgnen klaget over for lite konkrete tilbakemeldinger
Ansatte har mange kanaler for å si fra, ifølge Søgnen. For eksempel verneombud, tillitsvalgte og varslingsmottak. Men det er frustrerende, fra mitt utgangspunkt, at vi ikke får vite eksakt hva det gjelder. For da er det vanskelig å følge opp, sa hun.
– Når vi ikke har et så godt ytringsklima som jeg ønsker, og som rektorene ønsker, kan vi erkjenne problemene og ta ansvar. Både vi og organisasjonene er i gang med dette, hevdet hun.
– Det er viktig å stimulere til gode prosesser på den enkelte skole. Vi er enige om å diskutere case til bruk på skolene for å få i gang gode samtaler om ytringsklimaet. Her er lærerprofesjonens etiske plattform viktig.
Søgnen inviterer til ytringsfrihetsmøte 15 mai
Hun sa at paragraf 9a-5 i opplæringsloven må diskuteres fordi den innebærer skjerpet aktivitetsplikt.
Allerede 15. mai har Søgnen invitert alle organisasjonene til en samtale om hvordan man kan bidra til en mobbe- og krenkefri skole. Rektorene skal sette av tid på planleggingsdagene før skolestart til å diskutere, ytringsfrihet, ytringskultur, trygg læring og trygge ytringer.
– Kjell Ove Hauge, rektor på Kuben videregående skole, du er allerede i gang. Jeg har ikke sett ditt manus, men det lyder veldig bra. Ytringskultur skal også med i lederprogrammer og kursing av lærere. Ytringsklima blir også tema på skoleledermøter og ledersamlinger i samsvar med byrådssaken om tillitsbasert styring og ledelse.
Søgnen fortsatte å redegjøre for enda flere tiltak:
– Vi vil også sikre at ytringsfrihet tas med i medarbeidersamtaler mellom ansatte og ledere. I møter med organisasjonene skal vi dele historier om ytringsklima på hvert møte. Dette er ikke spesielt nytt, men jeg skal ta ansvar for at det gjøres mer systematisk.
– Voksne må ikke se på undersøkelser som en trussel
Søgnen setter også i gang skolering i bruk av opplæringsloven med særlig vekt på elevenes vern mot krenkelser. Rektor må finne fram til tiltak for å verne elever, understreket hun.
I dag opplever 8700 elever å bli mobbet av læreren sin. I Oslo sier 2,6 prosent av elevene at de opplever å bli mobbet av læreren sin to til tre ganger per måned. Tallet er høyere enn landsgjennomsnittet.
– Voksne må ikke se på det at man undersøker som en trussel. Det skaper utrygge lærere. Ved en klok og regulert tilnærming til det nye regelverket bør dette kunne unngås, sa Søgnen.
