Oslo-elever er ikke som andre elever

– Jeg liker best matte, sier Amina (6) og smiler.

Så blir hun alvorlig og rister på hodet: 

– Nei, nei, nei, jeg sa feil. Jeg liker friminutt best. Da får jeg leke på den der.

Amina peker på et rundt stativ.

– Vi leker der hele tiden, sier hun.

Amina er akkurat fylt seks år. Hun går i klasse 1b på Tøyen skole øst i sentrum av hovedstaden. Skolen er gammel, ærverdig og skolegården er full av fine lekeapparater. Der liker Amina seg best, men hun trives også i klasserommet. Og det er der, bak pulten, at hennes skolehverdag skiller seg fra den elever i resten av landet har.

– Nyttig med tester

Kontaktlærer Katarzyna Slabowska følger klasse 1b ned trappa. I hendene leier hun Amina og en annen jente. Bak dem kommer resten av klassen. I enden av trappa, like ved utgangsdøra, stanser alle. Slabowska tar alle i hånda og takker for en fin dag. Mange vil ha en klem.

– Elevene mine er veldig spontane. De er så fine, sier hun og smiler.

Katarzyna begynte i Oslo-skolen samtidig med innføringen av Kunnskapsløftet, og direktør Astrid Søgnen, i år 2000.

– Jeg synes ikke det er for mye tester. De viser meg hvor elevene står, og hva de må jobbe mer med. Foreldrene vil også gjerne vite disse tingene, sier Slabowska.

Utdanning har samlet tall og statistikk for skoleåret 2017/2018 fra Utdanningsdirektoratets statistikkbase, Oslo kommunes hjemmesider og Statistisk sentralbyrå. Samlet viser tallene at Oslo-elevene har en litt annen skole enn elevene i resten av landet.

Flere tester

Til sammen tar Oslo-elevene 19 fellesprøver i barneskolen, mens elever i resten av landet kan slippe unna med sju. Utdanningsdirektoratet krever at barneskoleelever tar fire kartleggingsprøver og tre nasjonale prøver. Oslo-skolen har åtte kartleggingsprøver, tre nasjonale prøver og seks Oslo-prøver. Elevene må også ta to overgangsprøver før de begynner i ungdomsskolen.

I Oslo ble flere elever fritatt fra nasjonale prøver i fjor enn i resten av landet. I Oslo ble 6,8 prosent av elevene fritatt fra nasjonale prøver i lesing. 6,1 i regning og engelsk. I hele landet ble 5,5 prosent fritatt i lesing, 4,7 i regning og 5,5 i engelsk. Samtidig er andelen som ikke møtte opp til prøvene høyere for landet samlet, enn i Oslo.

Slabowska er utdannet lektor med matematikk, historie, samfunnsfag og spesialpedagogikk. Hun har jobbet i flere land, blant annet Polen, hvor hun kommer fra. Testingen er ikke ny for henne.

– Elevene i Norge får ikke karakter på testene, og det er bra. Dette skal jo vise hva vi kan jobbe mer med, sier hun.

Lærer på kurs

Utdanningsetaten i Oslo tilbyr lærerne kurs og prosjekter. Slabowska har deltatt på flere av dem.

– For to år siden hadde vi et veldig interessant prosjekt, «Mer læring». I fjor gikk jeg et kurs om fremming av sosial og emosjonell kompetanse for barn.

Elevundersøkelsen som elever over hele landet svarer på, viser at elevene i Oslo skiller seg noe fra resten når det gjelder selvopplevd skolehverdag: Forrige skoleår scoret Oslo-elevene høyere enn landsnittet i trivsel, mestring og motivasjon. Også når det gjelder støtte hjemme, scorer hovedstadsbarna høyere.

Andelen elever som oppgir at de blir mobbet er høy i Oslo. 7,7 prosent av elevene i Oslo opplever at de er blitt mobbet av medelever, en voksen eller digitalt mer enn to ganger siste måneden. Landssnittet er 7,2 prosent.

– Vi jobber mye med det sosiale. Vi har mange flerspråklige barn. Da er åpenhet og integrering viktig, sier Katarzyna Slabowska.

Tøyen skole har over 90 prosent elever med flerspråklig bakgrunn.

– Jeg elsker Tøyen skole. Her er det mange ulike elever, og forståelse og empati er viktig, sier hun.

Amina gleder seg

Amina (6) hopper fra stativ til stativ i skolegården: – Jeg har mange venner, men jeg kan ikke leke med alle. Det har jeg ikke tid til, sier hun.

Hun forteller også om det hun har lært. Og hun gleder seg til å lære enda mer de neste 13 årene i Oslo-skolen. Etter det planlegger hun flere år på skolebenken.  

– Jeg skal bli dyrlege. En jeg kjenner skal også bli dyrlege. Vi skal hjelpe store dyr og små dyr, sier Amina.

– Noe av kritikken kjennes urettferdig

– Man kan få inntrykk av at Oslo-barna våkner med vondt i magen og gruer seg til skolen. Den kritikken kjennes urettferdig, sier assisterende direktør i Utdanningsetaten, Patrick Stark.

– Det viktigste er at elevene fullfører og består skolen. I Oslo har det skjedd en forbedring på 14 prosentpoeng siden år 2000, sier Stark.

Utdanningsetaten har ansvaret for hovedstadens 184 barne-, ungdoms- og videregående skoler. Siden år 2000 har direktør Astrid Søgnen ledet etaten. Oslo-skolen har endret seg i disse årene.

– Vi har nok hatt et mer aktivt forhold til reformen Kunnskapsløftet enn mange andre kommuner. Vi tar den i bruk i større grad her, sier Stark.

Mange har vært kritiske til nettopp det, men Utdanningsetaten er stolte: – Elevene i Oslo lærer mye, og det er vi stolte av, sier Stark.

Utdanningsetaten holder til på en liten høyde øst i byen. Fra kontorene i 10. etasje har ledelsen god utsikt. Den siste tiden har ledelsen i Utdanningsetaten fått mye kritikk, for interne forhold, men også for hvordan skolen i byen drives. Testene, ledelseskulturen, ytringskulturen er blant noe av det skoleledelsen er blitt kritisert for, ikke minst i medieoppslag..

– Enkelte overvurdere innflytelsen vår. De tror at vi fjernstyrer alle 184 skoler i byen, sier Stark og peker på skjermen: – Som om jeg har en skjerm her og fjernstyrer folk. Vi trenger, og har, dyktige rektorer som daglig tar selvstendige beslutninger, sier han og smiler.

Men han blir fort alvorlig igjen:

– Vi må tåle kritikk, men det er én ting som kjennes litt urettferdig. Det er når man framstiller det som at alle elevene våre våkner med vondt i magen fordi de gruer seg til skolen og alle testene.

– Man kan få inntrykk av at elevene våre blir syke av noe vi her koker i hop, sier Stark.

– Det stemmer ikke. Den siste elevundersøkelsen viser at elevene i Oslo trives noe bedre enn elever ellers i landet. Det er altså ikke sant at måten Oslo-skolen ledes på, påvirker elevenes trivsel negativt, sier han.

– Skulle bare mangle at vi har mange flinke elever

Avdelingsdirektør for pedagogisk utvikling og kvalitet, Hilde Gran, er også stolt av Oslo-skolen: – På skriftlig eksamen har Oslo et høyt snitt. Vi har mange elever på høyeste nivå, og det skulle egentlig bare mangle, sier hun.

Hun forklarer:

– Oslo har en sammensatt elevgruppe og foreldregruppe. Vi vet at det er sammenheng mellom befolkningens utdanningsnivå og elevenes resultater. Vi har mange foresatte med høy utdanning, og man vet at barn av høyt utdannede presterer høyt, sier Gran.

– Men også elevene i Oslo som har foreldre med lav utdanning, presterer i snitt noe bedre enn denne gruppen elever i resten av landet. Det er ekstra gledelig, sier Gran.

Gran mener Oslo-skolen holder høyt nivå. Hun har flere mulige forklaringer på hvorfor.

– Oslo-lærerne er lærere i grunnleggende ferdigheter uansett hvilke fag de underviser i. Elevene lærer ikke bare å skrive i norsktimene, men i alle timene, sier hun.

I tillegg mener hun at satsingen på prosjekter er en suksessfaktor.

– Utdanningsetaten støtter skolene i pedagogiske innsatser, hvis skolene ønsker det. Kollektiv profesjonsutvikling gjennom flere år har bærekraft, sier Gran.

– Ikke for mange tester

Utdanningsetaten mener testene elevene gjennomfører, ikke tar for mye tid og ressurser.

– Oslo-skolen er blitt kritisert for et testregime med flere fellesprøver enn ellers i landet. Er alle testene nødvendige?

– Tenker du på «testregime» som en skoleuke med mange småprøver, eller for eksempel kartleggingsprøvene? Det er opp til skolen og lærerne hvilke prøver de har, i tillegg til de sentrale testene. Kapittelprøver, gloseprøver, fredagsprøver og uketester bestemmes ikke sentralt. Disse prøvene kan ta mer tid enn for eksempel kartleggingsprøver og nasjonale prøver, sier Gran.

Hun mener at man ikke skal teste for å se hvor flinke elevene er, men for å se hva de har lært.

– Prøvene skal bidra til et godt grunnlag for å hjelpe hver enkelt elev best mulig for videre progresjon. Det hjelper ingenting å teste elevene hvis man ikke bruker resultatene i etterkant, sier Gran.

– Men testene er også brukt til å rangere skoler?

– Det er ikke meningen at de skal brukes til dette. Hensikten er å måle hvor elevene er i dag, og hvor den samme eleven er om et år, sier Stark.

– Fraværet må undersøkes

Oslo-elevene har høyere fravær enn elever i resten av landet. Hva det skyldes, vet ikke lederne i etaten.

– Vi er ikke fornøyd med dette, og vi må finne ut mer om det. Men allerede nå vet vi at skolene gjør mye for å få ned fraværet. Og vi snakker om nærvær, ikke bare fravær. Godt nærværsarbeid er viktig, sier Stark.

Nesten dobbelt så mange høyt utdannede foreldre

Forsker Marianne Nordli Hansen mener den store andelen høyt utdannede foreldre forklarer hvorfor elevene i Oslo skårer høyt.

– Jeg har vært mest opptatt av å få frem at det er store sosiale forskjeller blant skoleelevene i Oslo. På den ene siden preges elevgrunnlaget i Oslo av en stor andel foreldre med lav utdanning og inntekt. Dette har ofte blitt trukket frem i debatten om Oslo-skolen. På den andre siden er andelen foreldre med høyere universitetsgrad i Oslo nesten dobbelt så høy som i landet som helhet. Dette er langt sjeldnere nevnt, sier Nordli Hansen.

Nordli Hansen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun mener den siste gruppen er noe av forklaringen på at elevene i Oslo gjør det bra på nasjonale prøver og eksamener.

– Dette bidrar til at Oslo i gjennomsnitt skårer høyt når det gjelder elevenes snittkarakterer, sier Nordli Hansen.

Hun mener at når man tar høyde for den sosiale sammensetningen av foreldre, vil ikke Oslo-skolen gjøre det bedre enn skolen i andre fylker.

– Sammenligner man elever med samme foreldreutdanningsnivå, er resultatet i stor grad likt karaktersnitt mellom Oslo og landet som helhet, sier Nordli Hansen.

Hun har også sett på utviklingen over tid, og ikke funnet noen endring etter Kunnskapsløftet.

– Det er ingen tendens over tid til at snittkarakterene i Oslo blir stadig høyere enn i hele landet når man tar høyde for foreldrenes utdanningsnivå, sier Nordli Hansen.

Delt by

Nordli Hansen mener det er like viktig å undersøke forskjeller innenfor Oslo, som å sammenligne hovedstaden med resten av landet.

– I Oslo er det store skiller mellom skolene på østkanten og vestkanten når det gjelder foreldrebakgrunn og prestasjonsnivå. Det er ingen tendens til at de sosiale forskjellene i Oslo-elevenes prestasjoner reduseres over tid, og dette er en stor utfordring i den delte byen, sier Nordli Hansen.

– Dette er ikke minst aktualisert i debatten om inntakssystemet til videregående skoler i Oslo, hvor flere skoler på Oslo øst har opplevd en nedadgående spiral de siste årene, sier Nordli Hansen. 

Bekymret for de svakeste i Oslo-skolen

Forsker Robin Ulriksen mener tallene viser at én elevgruppe i Oslo sliter med overgangen fra ungdomsskolen til videregående.

– Flere elever i Oslo-skolen sliter med høyt fravær og manglende vurderinger i fag sammenlignet med resten av landet. Det er flere fravik fra normal studieprogresjon på videregående. Noe av dette kan forklares i forskjeller i elevgrunnlaget, men her bør skolemyndighetene gå inn og se på hvilke elever dette gjelder, sier Robin Ulriksen. Han er forsker ved Statped.

– Ser vi på tallene fra videregående og ungdomsskolen sammen, kan de indikere at det er én elevgruppe i Oslo som i større grad ser ut til å være sårbar i overgangen til videregående. Det kan skyldes flere ting; flere elever går på spesialskoler, flere elever med flere risikofaktorer og høyt fravær i 10. klasse, sier Ulriksen.

– Kan man si noe generelt om Oslo-skolen ut fra disse tallene?

– Oslo-skolen ser ut til å slite spesielt med et høyt fravær både i 10. klasse og i videregående.

Det høyere fraværet i Oslo er en spesielt viktig faktor som kan henge sammen med at det er flere elever i Oslo som ikke får bestått i ett eller flere fag og som fraviker fra normal studieprogresjon, sier Ulriksen.

– Hvorfor ser man ikke de samme resultatene ellers i landet?

– Grunnskolen i Oslo ser ut til i stor grad å ha lykkes i å heve karaktersnittet for elevene. Dessverre ser det ikke ut til at denne innsatsen fører til at flere elever består og har normal studieprogresjon i videregående. En viktig faktor ser ut til å være fravær, men det kan også være at en ikke i tilstrekkelig grad har forbedret kunnskapsgrunnlaget til de svakeste elevene, sier Ulriksen.

Han mener overgangen til videregående ser ut til å være tøff for en del elever.

– Fagferdigheter står sentralt, og Oslo-skolen ser ut til å gjøre en god jobb her. Dessverre ser en ikke at dette løftet i Oslo-skolen nødvendigvis hjelper alle elevene og særlig ikke i overgangen til videregående. En kan derfor spørre seg om en gjør en god nok jobb for de svakeste elevene her.

Ikke kapasitet

Utdanningsforbundets lokallag i Oslo ønsker ikke å kommentere saken. Forbundet har svart dette i e-post til Utdanning:

«Du ba om kommentarer som ville kreve omfattende jobb for oss, blant annet en vurdering av hvor relevant en sammenlikning mellom Oslo og resten av landet er. Oslo er jo både kommune og fylkeskommune, derfor vil det kreve arbeid for å kunne vurdere og kommentere slike sammenlikninger. Dette har vi ikke kapasitet til for øyeblikket, da vi er svært bundet opp i lokale forhandlinger for alle våre ansatte i Utdanningsetaten.»

Kilder til tallene i denne artikkelen: Utdanningsdirektoratets statistikkbase, Oslo kommunes hjemmesider og Statistisk sentralbyrå.