Nye læreplaner: Mer lek, mer praktisk og færre kompetansemål

– Læreren vår sa til oss at vi skulle begynne med mer tverrfaglige prosjekter med de nye læreplanene, sier Nicolas Nordvik i 9b på Sofienberg skole i Oslo.

Han har en uvanlig tilhører denne dagen. Ved siden av står kunnskapsminister Jan Tore Sanner som nettopp har lagt fram forslag til de nye læreplanene. På kunstrommet er de hvite skapene malt med «Skrik» av Edvard Munch, men ved Sofienberg skole har de lave skuldre med tanke på det nye som skal komme høsten 2020.

– Vi er allerede i gang med mye tverrfaglig arbeid, så det er veldig bra, sier Nordvik til en nikkende Sanner.

– Må ha tillit til læreren

Denne uken sendes forslagene til nye læreplaner i grunnskole og videregående skole på høring. Det er den største endringen av skolens innhold siden Kunnskapsløftet i 2006. Høringsfristen er 18. juni.

– De nye læreplanene vil sikre bedre og mer læring for alle elever, sa Jan Tore Sanner på pressekonferansen.

Han pekte på at dagens læreplaner er for omfangsrike, og at mye har handlet om å kutte ned på innholdet. Mindre spesifikke krav, mer overordnede mål.

– Vi må ha tillit til den faglig sterke pedagogen som skal fylle kompetansemålene med innhold, sa Sanner.

• Les også: Handal mener nye læreplaner krever endringer blant lærerne.

Mer lek for de yngste

Han mener de nye læreplanene skal gi mer rom for dybdelæring og større handlingsrom for lærerne og elevene. I tillegg trakk han fram at de vil ha mer lek inn i skolen for de yngste barna, og han håper det bidrar til en bedre overgang mellom barnehage og skole.

– Læreplanene er tydeligere på at de yngste barna skal få lære gjennom lek, sa Sanner.

Det er en kraftig reduksjon i antall kompetansemål i læreplanforslagene:

• Norsk går fra 163 til 91 kompetansemål.
• Samfunnsfag går fra 103 til 83 kompetansemål.
• KRLE går fra 129 til 32 kompetansemål.

Kunnskapsministeren sa at det er en utfordring å kutte, og i høringen etterlyser han innspill på om de har ryddet for mye eller for lite.

– Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg haken, sa Sanner.

• Les også: Ap og SV etterlyser mer praktisk læring i nye læreplaner.

Hva er nytt?

Dette er noe av det som blir nytt i de nye læreplanene, ifølge Kunnskapsdepartementet:

• Tre prioriterte tverrfaglige temaer innføres: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Disse temaene skal inngå i fagene der dette er naturlig.
• Kjerneelementer utgjør det mest sentrale innholdet i faget, og beskriver det elevene må lære for å mestre og anvende kunnskaper og ferdigheter i faget.
•  Læring gjennom lek og utforskning blir vektlagt mer i læreplanene for de yngste barna i skolen.
• Flere fag blir mer praktiske og utforskende. Eksempelvis kunst og håndverk og naturfag.
• Digital dømmekraft, digital skaperkraft og programmering får mer plass i skolen, og inngår i læreplaner i flere fag allerede fra de første trinnene.
• Det innføres kompetansemål på flere trinn. Vi foreslår kompetansemål etter 2. trinn for både kroppsøving og samfunnsfag.
• Kritisk tenkning og kildekritikk blir sterkere vektlagt i de nye læreplanene, for eksempel i samfunnsfag og engelsk.
• Det er laget helt nye vurderingstekster som skal støtte læreren i vurderingsarbeidet. De er utviklet for hvert trinn det er angitt kompetansemål for, slik at de er tilpasset elevenes alder og modenhetsnivå.

Klar for mer tverrfaglighet

Sebastian Johansen er lærer i samfunnsfag og naturfag på Sofienberg skole. Han er positiv til mye av det som varsles i de nye læreplanene, blant annet de tre tverrfaglige temaene som innføres.

– Disse temaene må være noe av det viktigste vi kan lære elvene, sier Johansen.

Han sier de ved Sofienberg har jobbet tverrfaglig med store prosjekter i flere år allerede, og at de er godt forberedt på akkurat det.

– Vi merker at det gir større læringsutbytte for elevene å kunne jobbe med ett tema i flere fag. Det gir mer helhet gjennom skoledagen, sier Johansen.

De har blant annet hatt et prosjekt som het «Sjef i eget liv» som blant annet trakk inn personlig økonomi, matematikk, samfunnsøkonomi og forbrukerrettigheter.

– Dette er ting elevene får bruk for. Nå skal vi sette i gang et stort tverrfaglig prosjekt på 10. trinn om bærekraft, sier Johansen.

Han er positiv til at læreplanene kuttes i.

– Fordelen er at mulighetene for lærere og elever blir mye større. Det er ingen grunn til å være redd for at det fører til at elevene lærer mindre i klasserommet, sier Johansen.

Spent på vurderingsbiten

Rektor ved skolen, Øyvor Skofteland, sier hun gleder seg til alt er på plass.

– Vi åpnet skolen i 2014, og vi har hele veien gløttet til Ludvigsen-utvalgets rapporter om fremtidens skole. Så vi har jobbet med dybdelæring og tverrfaglighet hele veien, sier Skofteland.

Hun er mest spent på hva læreplanene vil si om vurderinger.

– Det vil ha mye å si hva slags føringer som blir gitt på det området, sier hun.

– Skal føre til endring i klasserommet

Tilbake i kunstrommet står kunnskapsministeren og prater, mens Mona Lisa titter ned fra veggen på et tettpakket rom av tv-kameraer og mikrofoner.

– Alle har hørt vitsen om læreren som sa at «det finnes ikke en eneste reform eller ny læreplan som ikke kan tilpasses min måte å undervise på». Målet med fagfornyelsen er at det skal føre til endring i klasserommet, sier Sanner.

Han sier han har en klar forventning til skoleeiere og skolens ledelse om at de bruker tiden fram til høsten 2020 til å sette seg godt inn i de nye læreplanene, og hvordan det vil endre måten de arbeider på. Han mener en grundig prosess med flere høringsrunder gjør at flere får eierskap til det endelige resultatet. Nå blir det en siste høringsrunde før de nye læreplanene skal være klare til høsten.

– Nå blir det spennende å se om de som skal bruke læreplanene mener vi har truffet sånn noenlunde riktig, sier Sanner.

Her finner du de nye læreplanene som er sendt ut på høring.