Skoledebatten er fremmed for mange skoleledere, mener retorikkprofessor

– Hva mener du skal til for å få skoleledere til å ta ordet i den offentlige skoledebatten?

– Skal det skje, må debatten være konkret, og den vil ikke kunne forankres i tradisjonelle politiske motsetninger. Skoleledere opplever kranglingen mellom Høyre og SV om skolepolitikken i Oslo som noe livsfjern, sier Kjell Lars Berge, professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

– Skoleledere mener Oslo-skolen har blitt bedre

I 2006 ble retorikk en del av norskfaget i videregående skole. Retorikk er læren om hvordan du kan overbevise andre om at du har rett, og det er også læren om hvordan du vurderer andres ytringer kritisk.

Til Universitetets nettside uttaler Berge: «En viktig årsak til at man har tatt retorikken inn i skolen har vært ønsket om å utvikle et demokratisk medborgerskap. Retoriske evner setter oss i stand til å delta i samfunnet, og påvirke det.»

Berge er godt kjent med debatten rundt Malkenes-saken og i høst inviterte han lektor Simon Malkenes til å holde en retorikkforelesning for lektorstudenter med utgangspunkt i saken.

– Utdanningsdirektør Astrid Søgnen var populær for sin pedagogiske innsikt og driftighet. Men hun var kontroversiell for sin oppførsel, som alle jeg kjenner himlet med øynene av. Alle skoleledere jeg snakker med mener Oslo-skolen har blitt bedre, sier Berge.

– I hvilken grad tror du at mål- og resultatstyring, lederkontrakter, merkevaretenkning og omdømmebygging har bidratt til at skoleledere ikke våger å ytre seg kritisk i offentlige debatter?

– Ut fra mine erfaringer med skoleledere – og jeg kjenner mange – kan det være flere årsaker. Den viktigste er nok at det å delta i skoledebatten er fremmed for dem, sier Berge.

– Selvsagt svekkes også interessen til en viss grad av at skoleledere utsettes for en ledelseskultur som legger til grunn at man tar debattene lokalt og internt. Jeg har aldri hørt eksplisitt at noen frykter å delta i debatt, men det finnes få rektor som er like frittalende som Bjørn Bolstad i Bærum, sier han.

– Solidariske med jobben

I tillegg mener han det handler om at skoleledere føler et ansvar overfor lærere, elever og foreldre.

– Jeg tror at mange føler at den kunnskapspolitiske debatten ikke angår dem i særlig grad. Da jeg skulle lede en debatt om forholdet mellom skolepolitikk og forskning i Stavanger nå i høst, med blant andre de tidligere utdanningsministrene Kristin Clemet og Trond Giske, samt forsker Mari Rege, sendte jeg en del spørsmål til skoleledere i forkant, og fikk svar. Svarene var ikke preget av kontroversielle saker, sier Berge og fortsetter:

– På hvilken måte kan lederutdanninger innen skolesektoren ha bidratt til å fremme en taushetskultur?

– Ved å rett og slett ikke vektlegge det å utvikle ytringskultur, eller ha et mål om at de institusjonen utdanner skal delta i kunnskapspolitiske debatter som en viktig del av lederjobben. 

– Jurister som Anine Kierulf og Jon Wessel Aas mener det er et demokratisk problem at så få ledere i skolesektoren våger å ytre seg i den offentlige debatten. Hva tenker du om det?

– "Våger å ytre seg" forutsetter at de er redde. Det tror jeg ikke at skoleledere er. Jeg tror heller at de er solidariske med den jobben de skal gjøre.

– Mangler skoleledere kunnskap om hvordan de kan anvende ytringsfriheten sin eller mangler de trening i å delta i den offentlige debatten?

– De mangler trening i å delta, men også vilje til å gjøre det. Dessuten må vi ikke overse at de fleste skoleledere respekterer og har tillit til klubben og de tillitsvalgte på skolene sine, sier han.