Fikk skolefri av mora hver tirsdag for å spille «World of Warcraft»

Lærere og politikere i Klepp kommune på Jæren hadde i flere år lest sørgelig statistikk om videregående skoler og frafall. I enkelte kull hadde bare to tredjedeler av elevene fullført, av disse var én av fire arbeidsledige eller uføre to år etter at de sluttet. Kommunen ønsket å lære av de tidligere elevene. Hvor hadde det gått galt? Hva kunne gjøres? Et tverretatlig samarbeid kom på plass, og de fikk penger til en kartlegging fra fylkeskommunen som dekket en 50 prosent stilling i ett år.

– Hvorfor engasjerte Klepp kommune seg i å løse problemer i videregående skole, som jo er fylkeskommunens ansvar?

– Også ungdom fra 16 til 19 år er kommunens ansvar, fylkeskommunen låner dem bare på dagtid for å sikre opplæring. Ungdom som ikke fullfører videregående, kan dessuten i etterkant bli en utfordring for kommunen, for NAV, for sosial- og helsetjenesten med mer, svarer Sigurd Aukland, assisterende kommunalsjef i Etat for skule og barnehage.

Lavest lærertetthet

– Jeg søkte jobben da jeg arbeider med dette daglig og synes temaet er spennende, sier lærer og rådgiver Anders Stokkeland Olsen ved Orre skule i Klepp.

Før han høsten 2015 startet med å få tak i de 25 ungdommene som skulle dybdeintervjues, hadde han noen ideer om årsaker til frafallet.

– Jeg visste at akkurat denne gruppens foreldre hadde det laveste utdanningsnivået i Rogaland, samt lavest lærertetthet. Det i seg selv er jo interessant. Forsker Eifred Markussen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), har jo også fem årsaker til frafall; språklig svake, lav sosial status, minoritetsbakgrunn, tidligere fravær og dårlige karakterer. Jeg så for meg at dette også ville gjelde her.

Allerede da han begynte å jobbe med å få avtaler på plass, ble det klart at en ny faktor også skulle prege bildet.

Ikke lett å få tak i

– Jeg brukte flere måneder på å få kontakt med de unge. De tok ikke telefonen, og jeg oppdaget at de hadde en helt annen døgnrytme enn meg. Det viste seg at mange var hektet på dataspill og snudde døgnet. Når de endelig ringte tilbake, sov jeg. Det var også mange avslag av de rundt 100 navnene jeg hadde tilgjengelig. Jeg måtte gi opp å få tak i 25, og endte med 20 personer.

Anders Stokkeland Olsen har ikke selv et aktivt dataspill-liv, foruten én FIFA-kamp i uka med  sine egne unger.

– Jeg ble overrasket over hvor mange som levde et tilbaketrukket liv. Flest gutter, men også noen jenter, var våkne om nettene. Én fortalte at da han gikk på skolen, kom nye utvidelser til spillet hver tirsdag. Derfor fikk han lov av mora å være hjemme den dagen, dersom han gikk på skolen resten av uka. Han gikk altså glipp av 20 prosent av skolen. Nå var han blitt mye eldre, og var faktisk irritert på foreldrene som lot dette skje.

Sitater fra de unge:
«Jeg sluttet fordi jeg spilte for mye data. Jeg var totalt hekta og spilte stort sett på kvelder og netter. Mor og far burde vært mye strengere. De visste om det.»
«Selv om jeg var flink i idrett, var drømmen om å kunne leve av dataspill sterkere.»
«Hadde vi hatt mer praktisk arbeid på ungdomsskolen, tror jeg færre elever, inkludert meg selv, hadde blitt skoleleie.»
Kilde: Rapporten «Ny vri»

For mye teori

Anders Stokkeland Olsen var heller ikke forberedt på hvor mange som levde ganske så planløse liv.

– Noen få hadde fått seg en jobb, men mange hadde ingen tanker om hva de skulle gjøre videre. De satt bare hjemme og ventet, uten at de visste på hva.

Det var, som ventet, ingen klare enkeltårsaker til at ungdommene sluttet på skolen. Som Olsen tenkte i starten, hadde Eifred Markussens forskning også relevans her. Mange faktorer spiller sammen.

– En vesentlig årsak til at de ikke orket å møte på skolen, var at den praktiske kunnskapen de hadde, ikke ble sett eller verdsatt. Mange her i Jærens jordbruksdistrikt har praktiske talenter, men det er ikke plass på skolen til det de mestrer godt på hjemmebane. De har ingen arenaer der de kan blomstre. Det har påvirket skulkingen til mange av guttene. 

Mer enn hasj

Psykiske problemer er en annen faktor som påvirker. Mange har fått god hjelp, men ikke nok. Noen som er blitt mobbet, har ikke følt at det ble tatt alvorlig og er bitre på skolen.

– Rusmisbruk påvirker også frafallet. Kall meg gjerne naiv, men jeg trodde det begrenset seg til litt hasj og partydop. Flere jeg snakket med, brukte derimot sterkere stoffer som amfetamin. Det overrasket meg.

Alle minoritetselever sa nei til å stille, bortsett fra to fra Øst-Europa.

– Begge mente de var blitt kastet inn på sitt klassetrinn altfor tidlig. Norskkunnskapene var ikke gode nok til å takle skoledagen. Dette er noe jeg også selv har sett, og det er problematisk.

– Ikke ta lett på skulk

Kartleggingen ga kommunen mange svar. Anders Stokkeland Olsen mener at skolene kan bli bedre på flere områder.

– Når skulkingen begynner, varierer oppfølgingen mye. Her må det en handlingsplan til, og den kommer allerede fra høsten. Arbeidslivsfagene er svært viktige, og her kommer også positive endringer raskt. Helsesøsters rolle skal også tydeliggjøres for de unge, at det er mer enn et sted hvor de vaksineres. Det er også avdekket at kommunen har et altfor dårlig forebyggende apparat for unge mellom 15 og 18 år.

Sitater fra de unge:
«De psykiske arrene fra mobbingen i grunnskolen var helt klart en avgjørende årsak til at jeg ikke klarte å fullføre videregående.»
«Jeg trengte penger til stadig dyrere rus. Fikk ikke tid til skolen.»
«For meg var selve skolen mindre viktig. Det gjaldt bare å passe på at de andre jeg gikk sammen med ikke fikk vite om fars misbruk av alkohol og narkotika. Jeg var livredd for det.»
Kilde: Rapporten «Ny vri»

Ønsker strengere foreldre

Foreldrenes rolle kommer en heller ikke utenom. Her ønsker ungdommene selv tettere kontroll.

– De etterlyser grenser og et strengere system rundt seg. De trenger å bli fulgt opp også i videregående, med tanke på søvn, skole og lekseoppfølging. Noen synes foreldrene har vært altfor ettergivende. Mange er også skilsmissebarn. Flere har opplevd samværsordninger som ikke har gitt dem en stabil og strukturert hverdag.

Selv har Anders Stokkeland Olsen også endret seg i rollene som rådgiver og lærer. Nå ser han etter risikofaktorer på en annen måte. Han informerer også mer om frafall og konsekvensene lav utdanning får i et tøft arbeidsmarked.

– Jeg er også blitt enda mer opptatt av gode relasjoner, og hvor viktig det er at alle blir sett!

Seks nye tiltak med «Ny vri»

Tiltakene i Klepp er arbeidslivsfag, rutiner ved skulk og arbeid mot spillavhengighet, årlig foreldremøte om utdanningsmuligheter og tettere samarbeid med foreldrene.

Sigurd Aukland, assisterende kommunalsjef for skole og barnehage i Klepp kommune, tok initiativet til «Ny vri» sammen med en rådgiver i etat for helse og velferd. Han er glad for kunnskapen de nå har fått fra ungdommene. Den skal brukes til læring både internt og eksternt.

– Forskere sier at det er omtrent like mange årsaker til frafall som det er ungdom, så det å ha en for stor tiltaksliste virker mot sin hensikt. Rådet er å spisse noen, og så gjøre dem skikkelig. Vi har valgt seks tiltak, sier han.

Stikkord for tiltakene er arbeidslivsfag, rutiner ved skulk og ved spillavhengighet, årlig foreldremøte om utdanningsmuligheter og tettere samarbeid med foreldrene.

– Det må skapes en mer praktisk og relevant ungdomsskole som kan motivere alle, både teoretisk flinke og flinke praktikere. Alle kan ikke bli bloggere og fotballspillere, sier Aukland.

Når det gjelder skolevegring, skal det finnes rutiner som skal følges når en ungdom skulker.

– Skolen må være mer på hugget når dette skjer, involvere andre etater tidlig og inngå avtaler med foreldre, fortsetter han.

Sitater fra de unge:
«Jeg drømmer om å en gang kunne få meg en fast jobb.»
«Jeg har lyst til å få  en skoleplass som jeg klarer å fullføre.»
«Jeg ønsker å en dag være i stand til å få meg familie.»
«Jeg ønsker å kunne hjelpe andre folk. Men først må jeg kunne hjelpe meg selv.»
Kilde: Rapporten «Ny vri»

Noen elever, både på ungdomsskolen og i videregående, blir spillavhengige.

– Kommunen går nå tettere på problemet, blant annet i samarbeid med Nav. Vi har en bredt sammensatt gruppe som skal se på dataspill som fenomen i vår kommune, og hva vi kan gjøre.

I samarbeid med den lokale næringsforeningen skal det hvert år arrangere et foreldremøte for 9. trinn.

– Der skal vi presentere alle utdanningsmulighetene de unge har lokalt, med veiledning og samtaler. Mange store lokale bedrifter stiller og kan opprette direkte kontakt med ungdommen.

– Det er viktig å få frem at selv om en har sluttet på videregående skole, kan en starte på en utdanning igjen. Det er mange veier som fører frem til for eksempel et fagbrev, sier Aukland.

– Vi må engasjere foreldrene mer, både via FAU (foreldrerådets arbeidsutvalg) på skolene og i det kommunale FAU. Vi må få foreldrenes rolle frem. De er den viktigste faktoren for at ungdommene skal fullføre. De må være støttende, men tydelige. Omsorgsfulle, men ha forventninger, sier han.

Klepp vil ha flere fellessamlinger med rådgiverne i ungdomsskolene og videregående.

– Samhandlingen må bli bedre. Vi vet at mange unge er utrygge det første året på videregående. Noen har kanskje opplevd nederlag, mobbing eller sliter psykisk.

– Vi må identifisere disse tidligere og sørge for dialog mellom rådgiverne i ungdomsskolen og i videregående. Slik kan en sikre at de unge blir sett, får trygghet og kan skape gode relasjoner. Er de tryggere, får de lettere venner og finner seg raskere til rette, avslutter Aukland.