Nå kommer den første filmen om læreraksjonen under krigen

Historien om de 650 lærerne som ble sendt til interneringsleir i Kirkenes, bør bli kjent for et bredere europeisk publikum, mener briten Jon Seal. 25. mars er det premiere på filmen han har laget om dramaet under krigen.

Han viser til norske læreres ikkevoldelige motstand mot nazifisering av skolen, og historien om de om lag 650 lærerne som ble sendt til en interneringsleir i Kirkenes i Finnmark i 1942.

Seal mener historien om disse lærerne burde bli kjent for et langt bredere, europeisk publikum.

Han ble revet med av lærernes motstandskamp under et besøk til Hjemmefrontmuseet i Oslo for ti år siden. Derfor søkte han etter hvert støtte fra Skolefrontens Fond og fikk tildelt totalt rett over 160.000 kroner.

Seal mener lærernes motstandskamp er spesiell, nettopp fordi den var ikkevoldelig.

– Så mange av historiene fra 2. verdenskrig handler om grupper eller enkeltpersoner som brukte vold i motstanden mot okkupantene. De norske lærerne sto opp for det de trodde på uten å ty til våpen, sier Seal.

Nei til lærersambandet

Bakgrunnen for filmen er hentet fra Norge, 1942: 1. februar ble Vidkun Quisling innsatt som ministerpresident for «den nasjonale regjering» av den tyske Reichskommissar. Fire dager etter undertegner han loven om lærerorganisasjonen «Norsk Lærersamband».

Lærerne ble pålagt å melde seg inn i lærersambandet. Kun 1200 av rundt 14.000 lærere fulgte ordren. I stedet sendte om lag 10.000 lærere et felles protestbrev til Nasjonal Samling.

Motstandsbevegelsen så på den nye organisasjonen som et redskap for å nazifisere undervisningen og et første skritt mot dannelsen av et yrkesbasert «riksting», som skulle erstatte Stortinget.

Samme måned satte lektorsøstrene Helga og Asta Stene i gang en annen brevaksjon. De fikk foreldre og familier av skoleelever til å sende inn rundt 200.000 brev til myndighetene. I brevene protesterte de mot nazistenes planer for skolen.

Motstanden mot lærersambandet førte til at Quislings «regjering» vedtok en måneds skoleferie i mars. Offisielt var det for å spare brensel. Etter «ferien» ble 1100 mannlige lærere arrestert. 650 av disse ble deportert til Kirkenes i Finnmark i løpet av april og mai 1942.

Flere hundre andre lærere ble sendt til andre fangeleirer rundt om i landet. 18 lærere ble i august sendt på straffarbeid til fangeleiren Veiskaret på Kvænangsfjellet i Troms. 15 av disse var fra Rogaland, blant annet Olav Aartun, som regissør Seal sier han bruker en betydelig del av filmen på å fortelle om. 

Redselsfull tur nordover

Herløv Åmland er en av lærerne som ble sendt til Kirkenes. Sønnen hans, Arne Åmland, forteller om hvordan faren ble hentet i hjemmet sitt i Kristiansand.

– Han fikk med seg en bibel og tegnesaker. Det var ikke noen betenkningstid, sier Åmland. 

Faren ble sittende i kretsfengselet i Kristiansand før det bar videre til Grini i Bærum og deretter Jørstadmoen ved Lillehammer. Her skulle lærerne få en mulighet til å ombestemme seg. Lærerne ble utsatt for trakassering og sterke fysiske anstrengelser, blant annet åling i våt snø. De ble også truet.

– De ble satt på en hard prøve i snøen. Etterpå ble de stilt opp på rekke der de som ville trekke seg, kunne gi et tegn, sier han.

Noen få skrev under. Noen sendes også hjem fordi de er blitt syke.

Etter en ukes tid ble resten av lærerne sendt nordover med tog til Trondheim.

– Det var jo med kuvogner. Det var veldig trangt og en stor påkjenning, sier Åmland.

Lærerne visste heller ikke hvor de skulle. De fryktet at de i verste fall kunne ende opp i Tyskland.

 I stedet ble 500 av dem de sendt nordover med skipet «Skjærstad» mot Kirkenes. De 150 andre drar senere med skipet «Finnmarken». Skjærstad var bygget for å frakte 250 passasjerer. Om bord var det så trangt at de ikke hadde plass til å ligge ved siden av hverandre. Skulle de på toalettet, måtte de gjøre sitt fornødne like ved de andre.

 Flere steder langs ferden nordover kysten hadde tyske og allierte skip i konvoier blitt senket. Skjærstads ferd nordover var på utsiden av en tysk konvoi.

– Lærerne ble brukt som menneskelige skjold. De visste ikke om de allierte kjente til at de var om bord eller ikke, sier Åmland.

Heldigvis hadde de allierte fått vite at lærerne var om bord, og skipet var derfor ikke et mål.

Framme i Kirkenes

Etter om lag to uker var skipet fremme i Kirkenes. Der hørte de den første flyalarmen. Kirkenes fikk i løpet av krigen 1012 alarmer og 328 luftangrep. Lærerne ble satt til arbeid av tyskerne. Etter noen uker bygget de fangeleiren «Pappenheim». Den fikk navnet på grunn av de tynne veggene i brakkene.

Lærerne hadde helt siden arrestasjonen vært opptatt av å holde moralen oppe. De sang, diktet, tegnet og holdt foredrag for hverandre.

Kåre Kristiansen bodde like ved Pappenheim under krigen, og kunne se bort dit fra huset sitt.

– Etter hvert fikk lærerne tak i en gitar, og vi kunne høre sang fra leiren. Jeg tror stemningen var bra, sier Kristansen, som nå er 91 år.

Kristansen var en av mange lokale som hjalp lærerne mens de var fanget.

– Vi fanget sild, saltet det og ga det til lærerne, sier han.

Andre ga beskjeder til lærerne eller la igjen matpakker til dem.

Å hjelpe lærerne var ulovlig og ikke uten risiko. 

– Men det var lettere for oss barna å gjøre det. Moren min sa ifra når vi skulle gå bort, sier han.

Ifølge Kristansen og andre lokale Utdanning har snakket med, var det mange av fangevokterne som så litt gjennom fingrene med dette.

Lærerne ble utover høsten 1942 løslatt i puljer. De siste Kirkenes-fangene slapp fri i november. De skrev under på at de skal bli medlemmer av Norsk Lærersamband, utfra tanken om at man ikke er bundet av noe man har underskrevet under tvang. Det blir ikke noe av verken nazifiseringen av skolen eller planene om et «riksting».

«Kirke- og undervisningsminister» Ragnar Skancke var for øvrig én av tre ledende NS-politikere som ble henrettet etter krigen. De to andre var Vidkun Quisling og «innenriksminister» Albert Viljam Hagelin.

Seal snakket med de lokale

Kåre Kristiansen er en av flere lokale personer i Kirkenes som regissør Jon Seal har snakket med for å lære mer om historien. Han har også møtt Arne Åmland og brukt mange av tegningene fra «dagliglivet» i Kirkenes, og ferden opp dit, som Åmlands far Herløv har tegnet.

 Seal bruker også skuespillere til å dramatisere historien. Skuespillerne spiller scenene foran en såkalt grønn skjerm. Ved hjelp av dataprogrammer «blandes» skuespillerne med tegningene i etterkant.

– Ren dramatisering i slike filmer kan ofte virke litt kunstig. Derfor er det fint å bruke denne teknikken, sier Seal.

Premiere i mars

Aase R.D. Andreassen har hjulpet filmskaper Seal blant annet med fakta om hendelsene som førte til arrestasjonen av Kirkenes-lærerne. Hun er pensjonert lærer med mellomfag i historie og har tidligere vært seniorkonsulent i Utdanningsforbundet.

Hun sier at det tradisjonelt har vært en del kjennskap i Storbritannia til hvordan krigen artet seg i Norge. Som for eksempel tungtvannsaksjonen på Rjukan og andre sabotasjeaksjoner. Historien om lærernes motstandskamp er imidlertid ikke særlig kjent.

 Hun sier at dette også gjelder for yngre nordmenn. Kunnskap om den sivile motstanden i Norge under krigen har generelt vært underkommunisert, mener hun.

– Dette gjelder særlig kvinners sivile motstand. De var blant annet aktive i arbeidet med å lage og distribuere illegale aviser og paroler, og i den illegale flyktningtransporten, sier hun.

 Andreassen forteller også om etterdønningene i lærerorganisasjonene etter krigen. For eksempel ble i overkant av 1000 lærere ekskludert fra Norges Lærerlag i løpet av 1945–46. Mer enn 500 fikk andre reprimander fra organisasjonen.

– De kunne ha vært medlemmer av NS eller Norges Lærersamband, ikke protestert mot nazifiseringen av skolen, ikke fulgt de sentrale parolene, ikke gitt bidrag til lærernes illegale hjelpekasse eller latt seg oppnevne til de nazifiserte skolestyrene, sier Andreassen.

– Bruker skolen som middel til å påvirke

– Autoritære styrer ser ofte på utdanningssektoren som et middel for å påvirke befolkningen, sier Dominique Marlet i Education International.

Dominique Marlet er seniorkoordinator i Education International (EI), en paraplyorganisasjon for verdens lærerorganisasjoner.

Hun trekker frem Tyrkia som et eksempelpå et land der lærerne er rammet. Ifølge nyhetsbyrået Ap mistet 130.000 ansatte i offentlig sektor jobben etter kuppforsøket i 2016, deriblant flere titusen lærere. Regimet mener de støttet kuppforsøket.

– I flere usentrale områder har skoler måttet stenge fordi lærerne er arrestert, sier Marlet.

 Hun viser også til myndighetene i Bahrain, der det var demonstrasjoner i 2011 i forbindelse med den arabiske våren.

– Demonstrasjonene var ikke voldelige. Men i teksten på en eksamen i videregående skole ble elevene bedt om å skrive om det som skjedde. I teksten ble de spurt om hva de tenkte om demonstrantene som utførte så mange «saboterende og kriminelle handlinger». Dette er et språk som helt klart tar side i saken, sier Marlet.

Ytringsfrihet under press

Marlet sier lærernes ytringsfrihet er under press i flere land. I Tyskland lagde det høyreradikale partiet Alternativ for Tyskland sist høst en nettside for angiveri. Elever kunne her fordømme lærere som ga et politisk standpunkt eller som snakket negativt om partiet.

– Det er en del av det liberale demokratiet å kunne snakke om politiske partier i timene, sier Marlet.

 I Polen har den politiske dreiningen mot høyre de siste årene ført til press mot skolene og lærerne til å for eksempel ikke snakke om menneskerettigheter.

– Lærere blir satt i en veldig trang «boks» når det gjelder hva de kan snakke om, sier Marlet.

Utdanning som mål for terrorister

I april fjor skrev UNICEF at 2295 lærere er blitt drept nordøst i Nigeria de siste ni årene.

Den islamistiske terrorgruppen Boko Haram står bak drapene. Samme gruppe har også bortført 1000 elever siden 2013 og ødelagt 1400 skoler. Boko Haram betyr løst oversatt «Vestlig utdanning er synd», skriver Store Norske Leksikon.

Kilder:

«Kirkenesferda 1942» (bok utgitt i 1946, basert på dagbøker av lærere som ble sendt på tvangsarbeid til Kirkenes)

Store Norske Leksikon

«Kirkeneslærerne - en 70-årsmarkering», Powerpoint-foredrag av Sigbjørn Sildnes for Utdanningsforbundet.