– KrF er blitt holdt som gissel

– Jeg hadde håpet på at KrF skulle bevege regjeringspartiene noe når det kommer til den største utfordringen norsk skole står overfor: Andelen ufaglærte lærere, sier SVs Mona Fagerås.

Torsdag sa hun at KrF hadde en historisk mulighet til å endre utdanningspolitikken. Dagen derpå er hun skuffet. 

– I regjeringsplattformen heter det at de skal satse på omfattende rekrutteringstiltak, men det står ikke noe konkret om hva de skal være. Dessuten holder de fast ved de to tingene som fører til lærermangelen – avskiltingen av godkjente lærere og et krav om fire i matte for å komme inn på lærerutdanningene, sier Fagerås. 

SV-eren mener firer-kravet holder døren igjen for elever med ellers høye snitt. Senest i november fremmet de 13 forslag til hva som kan gjøres for å øke antall lærere, blant annet å fjerne matematikkravet. 

– Dette er blitt symbolpolitikk fra Høyres side. Det er bare tull. Da jeg tok lærerhøgskolen hadde vi litt av alle fag, men nå bestemmer de seg tidlig for hva de skal undervise i. Skal du bli tysklærer har du ikke en time med matte på utdanningen, hvorfor må man da ha en firer for å komme inn? spør hun.

Søkertallene går opp 

– Etter hovedopptaket i 2018 økte samtidig alle lærerutdanningene antall studieplasser. Og i Oslo ville flere enn noensinne bli grunnskolelærer. Kan ikke det tyde på at skjerpede opptakskrav faktisk kan gjøre lærerutdanningen mer attraktiv? 

– Det er gledelig at søkningen øker, men det er fremdeles for få studieplasser til å møte den store lærermangelen vi har. Dessuten er det store forskjeller geografisk. Søkertallene er ikek like store ved Nord Universitet for eksempel, en landsdel der lærermangelen er størst, sier Fagerås og fortsetter: 

–  SV er også for å stille kompetansekrav, men de må være fornuftige. Vi ønsker å bruke snittet på fire som gjeldende krav. I dag er det, ifølge samordna opptak, elever med høye snittkarakterer som vil inn, men som ikke får på grunn av dette mattekravet, sier Fagerås.

Reagerer på mer teori 

Fagerås mener skolepolitikken som er lagt frem er tegn på et smalt kunnskapssyn.

–  De har et eget punkt om en time mer realfag i uken. På tross av advarsler om stressrelaterte sykdommer blant barn og unge, og evalueringen av kunnskapsløftet som viste at skolen har behov for å fremme mer kreativitet, innfører de mer teori. Jeg er ikke overrasket, men det er virkelig synd at de ikke løfter estetiske fag overhode.

SV-politikeren forstår punktet dithen at timeantallet i ungdomsskolen skal økes.

–  Jeg regner med at det er det regjeringen planlegger for, sier hun.

Les også: Samarbeidsprøver i matematikk ga økt motivasjon

Åpner for mer fleksibel skolestart

Skolestart for seksåringer har vært et tilbakevendende og omdiskutert tema i norsk skolepolitikk. Nå åpner regjeringen for å «gjøre skolestarten mer fleksibel, ved å senke terskelen for utsatt eller fremskutt skolestart».

– Vi ser at evalueringer viser at mange seksåringer har trøbbel i overgangen mellom barnehage og skole. Den faglige beskjeden har vært at det har vært en fare for stigmatisering av de barna som utsetter skolestarten. Vi ønsker å slippe opp på det. Vi ønsker å gjøre det lettere å være litt lenger i barnehagen for de som trenger det - og tidligere skolestart for de som trenger det. Barn er ikke helt like når de er seks år, sa Trine Skei Grande til VG torsdag kveld.

Dette har også Fagerås sans for, men hun advarer regjeringskameratene om fleksibel skolestart lik den man forsøkte i tre norske kommuner på begynnelsen av 2000-tallet.

–  Hvis barnet hadde bursdag på våren kunne de få begynne på skolen allerede den dagen de fylte seks i stedet for å vente til høsten. Intensjonen var at skolemodne barn skulle få starte tidligere, men evalueringen viste at dette var svært vanskelig for skolene. Det skapte uro i klassene at det stadig kom nye elever inn i løpet av skoleåret, og for dem som hadde startet først ble det mange gjentagelser og faktisk litt kjedelig undervisning, minnes hun.

Les også: Hadde rømt fra barnehagen hvis han måtte bli ett år til

Mindre byråkrati

I 2018 svarte 5.000 av Utdanningsforbundets medlemmer på en stor undersøkelse i regi av Fafo. Der kom det frem at lærerne i skolen er mest misfornøyde med muligheten  for å prioritere kjerneoppgavene i yrket - elevens læring.

I den nye regjeringsplattformen nevnes tidstyvene i et eget punkt. Der heter det at man skal "redusere skolebyråkratiet gjennom å fjerne tidstyver, slik at læreren får mer tid til hver enkelt elev".

– Det må jo være musikk i et SV-øre?

– I vår hadde SV et forslag om hvordan lærerne skulle får mer tid til hver enkelt elev og til å legge opp undervisningen. Da ble vi nedstemt, med KrFs stemmer. Om dette punktet betyr at de likevel har snappet opp noen av signalene, og vil ha mindre rapportering i skolen, så er det bra. Men det virker som de skal holde oppe mål- og resultatstyringen, som fortsatt vil gi lærerne mindre frihet og tid til å utføre jobben sin, sier Fagerås. 

Les også: Ny regjeringsplattform: Fleksibel skolestart, mer fysisk aktvititet og mer realfag