Andelen mannlige lærere i grunnskolen synker stadig

Australsk forskning viser at mannlige lærere trolig vil være «utryddet» fra offentlige barneskoler i «The Land Down Under» innen 2054 hvis dagens trend fortsetter.

I 1999 var 36 prosent av grunnskolelærerne i Norge menn, mens andelen i 2017 var 25 prosent. I dag er det rundt 550 grunnskoler som har en andel mannlige lærere på bare 15 prosent eller mindre, viser tall hentet fra Grunnskolenes informasjonssystem (GSI). På landsbasis er kun én av fire lærere menn. Rekrutteringen ser ikke ut til å bli stort bedre. Kun 13 prosent av de uteksaminerte 1.-7.-grunnskolelærerne er menn.

Men gjør det noe? Nei, skal man tro den nye forskningen blant annet utført av professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet.

Mann over bord

Resultatene fra forskningen i Hedmark viser at elever jevnt over vurderer kvinnelige lærere som bedre på parametere som tilbakemeldinger i undervisningen, faglig trivsel, relasjon mellom lærer og elev og for norskundervisning, selv om kjønnsforskjellene i elevenes vurderinger av lærerne er små.

– Enkelt sagt kommer ikke mannlige lærere særlig godt ut i denne undersøkelsen, sier Nordahl til Utdanning.

Forskningen er del av en kartleggingsundersøkelse i Hedmark, hvor over 33.000 elever, foreldre, lærere, fagarbeidere, assistenter og skoleledere har svart på en rekke spørsmål om utdanning.

Nordahl sier at hypotesen til forskningsgruppen var at det ville vært mindre forskjeller mellom gutter og jenter i skoleresultater, faglig trivsel og andre variabler hvis klassen hadde en mannlig kontaktlærer.

– Vi fant tvert om at det var størst forskjeller mellom kjønnene når det var en mannlig kontaktlærer, sier Nordahl.

Han sier elevene var mer fornøyd med læringsmiljøet når de hadde en kvinnelig lærer.

Nordahl understreker at selv om undersøkelsen kun er gjort i Hedmark, var andelen som svarte på undersøkelsen såpass stor at det godt lar seg gjøre å overføre resultatene på landsbasis.

Hakk i lærerplata

Har man en ledig stund og vil lese seg litt opp på hva som er sagt om mannlige lærere, eller mangelen på sådanne, de siste årene, vil man se et tydelig mønster. «Alle» i utdanningssektoren er bekymret for at menn velger bort læreryrket, og mange tror flere mannlige lærere kan være med på å minske frafallet blant gutter i skolen, være forbilder for gutter, bidra til å rekruttere menn til yrket og bidra positivt til arbeidsmiljøet på skoler.

Senest i høst sa Arbeiderpartiets Martin Henriksen at partiet vil bruke 10 millioner kroner i året på lærerrekruttering – og spesielt på menn.

«Dette haster. Vi kan ikke sitte og se på at skolen sakte, men sikkert tømmes for lærere, eller at færre enn én av fire lærere i grunnskolen er menn», sa Henriksen til Utdanning i november.

Men dersom målet er å bedre skoleresultatene til gutter, har det svært lite å si hvilket kjønn læreren har. Det viser flere studier, både nasjonalt og internasjonalt.

Menn gjorde ikke guttene flinkere

Marcel Helbig er professor ved Wissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschung – WZB Senter for samfunnsvitenskap i Berlin i Tyskland.

Helbig sammenlignet resultater til 146.415 barneskoleelever i 21 land på de internasjonale testene PIRLS (lesing) og TIMSS (realfag), og så det i sammenheng med lærerens kjønn.

Helbigs forskning viser at det ikke gir noen fordel for gutter å bli undervist av mannlige lærer – gutter gjorde det med andre ord ikke bedre på testene hvis læreren het «Paul» i stedet for «Paula».

Han gjorde også en oppfølgingsstudie som gikk langt tilbake i tid, hvor han så på 42 studier med data fra 2,4 millioner elever i 41 land. Dataene gikk åtte tiår tilbake i tid.

– Det er tilnærmet ingen sammenheng mellom lærerens kjønn og elevenes skoleresultater, sier han til Utdanning.

Bra for trivsel og arbeidsmiljø

Lignende forhold finner man også i Norge, hvor forsker Anders Bakken i 2009 sjekket om mannlige lærere var viktige for gutters skoleprestasjoner. Bakken er forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ved Oslo Met.

Han fant ut at 10.-klasseelever gjorde det bedre på eksamen på skoler med mange kvinnelige lærere, men at dette skyldes elevenes sosiale bakgrunn. Det var nemlig flere elever med høyt utdanna foreldre på skoler med mange kvinnelige lærere.

– Dermed ble konklusjonen at det ikke var noen sammenheng mellom lærernes kjønn og skoleresultater. Det viktigste er at læreren er god, ikke hvilket kjønn han eller hun har, sier Bakken.

Han sier det kan være viktig å ha menn i skolen blant annet for å bidra med positive mannlige forbilder for guttene, av trivselsgrunner og for arbeidsmiljøet blant de ansatte.

– Å ha god en blanding av kjønnene på arbeidsplassen er viktig for arbeidsmiljøet, sier Bakken.

Gunstig med menn i barnehage

Men kanskje det kan hjelpe med flere mannlige lærere i barnehagen? Det tyder i hvert fall forsk-ningen til Nina Drange og Marte Rønning fra Statistisk sentralbyrå på. De undersøkte den kognitive utviklingen til barn mellom seks og ni år i Oslo. De fant at elevene som gikk i en barnehage med en høyere andel mannlige ansatte, gjorde det bedre på språk- og regnetestene i småskolen.

De skriver at det kan skyldes at menn samhandler med barna på en annen måte, eller at menn vil jobbe i barnehager som er «mer egnet til å fremme barns utvikling på måter vi ikke klarer å måle», slik det står i sammendraget til forsk-ningsartikkelen.

Langt fra gutteklubben Grei

Det er altså ikke noen sammenheng mellom mannlige lærere og bedre skoleresultater for gutter, selv om noe forskning tyder på at det er noen fordeler med mannlige ansatte i barnehager. Men som forsker Bakken peker på, kan en god blanding av kjønnene blant de ansatte være viktig av hensyn til for eksempel arbeidsmiljøet. Men hva skjer med arbeidsmiljøet når det ene kjønnet er sterkt overrepresentert? I oljehovedstaden Stavanger, ti minutters gange fra torget, ligger en staselig, gul barneskole i bydelen Storhaug.

Storhaug skole har kun 7,8 prosent mannlige lærere – det vil i praksis si Bjarte Marvik Helland og Øyvind Skjæveland. Hva tenker Bjarte om arbeidsmiljøet ved en skole hvor godt under ti prosent av lærerne er menn?

– Jeg tenker i grunnen aldri over hvilket kjønn kollegaene mine har. Det kan hende det noen ganger snakkes om litt mer tradisjonelt kvinnelige temaer som graviditet og strikking, men det er aldri ubehagelig mye av det, sier Helland, som har jobbet ved Storhaug skole i 11 år.

Han har snakket med mannlige lærerkolleger ved andre skoler, og han har inntrykk av at hvis det er en større gruppe med mannlige lærere ved en skole, har de en tendens til å bli værende.

– Det er kanskje også lettere å rekruttere flere mannlige lærere til skolen hvis det er en gruppe mannlige lærere der fra før, sier Helland.

Han har ikke inntrykk av at mannlige lærere er flinkere i noen fag, og kvinner i andre.

– Det er for eksempel mange kvinnelige lærere som er bedre på data enn menn, sier Helland.

Han tror ikke det er mangelen på mannlige lærere som gjør at gutter topper en del lite flatterende statistikker i skolen. Blant annet er det dobbelt så mange gutter som jenter som får spesialundervisning i grunnskolen.

– Jeg tror det handler mye mer om strukturen i skolen, og at den for en del gutter er for teoretisk, med for lite lek og praktiske aktiviteter. Jeg husker selv en del gutter jeg vokste opp med, som slet i skolen, men som blomstret med en gang de fikk velge yrkesfag og bruke ferdighetene sine mer, sier Helland.

– Menn kjenner sin verdi

Marvik Hellands sjef, rektor Camilla Tanem-Hanevik, sier skolen godt kunne hatt flere mannlige lærere, men at det generelt dreier seg om hvilken kompetanse lærerne har, snarere enn hvilket kjønn de har. Samtidig tror hun det er lurt at de har menn i ulike roller.

– Det kan være fint for enkelte elever som trenger det. Vi har flere elever som vokser opp bare med mor, og disse kunne trenge mannlige forbilder, som også viser dem at de kan lykkes med høyere utdanning, sier rektoren, og trekker også frem svømming som et fag hvor de trenger en lærer av hvert kjønn.

Hun sier hun har opplevd at mannlige lærere ved andre skoler hun har jobbet ved, har vært klar over sin «verdi» som mannlige lærere på barnetrinnene.

– Jeg har opplevd at enkelte mannlige lærere har truet med å slutte hvis rektor ber dem om å jobbe på lavere trinn enn det de underviste på. De har sagt «jeg gidder ikke å jobbe her mer hvis jeg må ta 4. klasse». De brukte sin status som én av få mannlige lærere som pressmiddel til å velge de arbeidsoppgavene de helst ville ha. Det synes jeg er uheldig, sier Tanem-Hanevik.

Hun har lett etter menn i søkerbasen, men sier de mannlige kandidatene har manglet kvalifikasjonene skolen har behov for. Hun tror generelt økt lønn vil øke statusen ved læreryrket, noe som kanskje kan tiltrekke seg noen flere menn. Hun sier dette trolig særlig vil hjelpe i Stavanger-området, hvor mange menn har latt seg lokke av høye lønninger de siste tiårene i oljebransjen. Hun sier skolen kun har hatt to menn i praksis som lærerstudenter mens hun har vært ansatt ved skolen.

– Samtidig tror jeg ikke de beste pedagogene motiveres kun av høy lønn. De drives nok heller av et ønske om å jobbe med barn og å få frem det beste i dem. Og antakelser som at mye av tiden på de minste trinnene går med på å tørke snue, er misvisende. Det er så mye mer – du skal lære barna å bli gode samfunnsborgere, sier Tanem-Hanevik.

Australia: Siste mann ut i 2067

Det er i barneskolene ansatte med XY-kromosomer i størst grad glimrer med sitt fravær. Slik har trenden vært i svært mange vestlige land. I Australia har forskerne Kevin McGrath og Penny van Bergen ved Macquarie University i Sydney laget et slags fremtidsscenario på hvordan kjønnsfordelingen blant ansatte kan bli i offentlige barneskoler om få tiår.

I 2054 kan arten «Magister masculus» være «utryddet» fra offentlige barneskoler, og også fra private og religiøse barneskoler i 2067. Forskerne presiserer at disse scenarioene vil inntreffe dersom mannlige lærere forsvinner fra skolene i samme tempo som i dag.

Kevin McGrath forklarer hvorfor så få menn velger læreryrket:

– Vi vet overraskende lite sikkert om hvorfor det er slik i Australia, men i debatter om temaet blir årsaker som lav lønn og status for yrket trukket frem. I tillegg til ensomhet, isolasjon, negativt syn fra omverdenen på menn som velger å bli lærere, og usikkerhet rundt hvor mye fysisk kontakt mannlige lærere kan ha med elever.

Senest i slutten av januar skrev NRK om mannlige ansatte i barnehager i Norge som synes det er vanskelig å ha barn på fanget av frykt for å bli mistenkt som overgripere.

En lignende trend har det altså vært i skolesystemet i Australia i flere år, forklarer Penny Van Bergen til Utdanning.

– Mannlige lærere som allerede jobber i skoleverket, rapporterer ofte om en frykt for at de blir mistenkt for å være overgripere. Det er mulig at denne frykten kan avskrekke noen menn fra i det hele tatt å vurdere yrket i utgangspunktet, sier Van Bergen.

Forskerne har også sett på hvordan mannlige lærere kan bidra positivt i skolen. Forskningen tyder på at mannlige lærere kan være med på å utvide elevenes forståelse av kjønn og være en positiv ressurs for elever som kan ha opplevd aggressiv og dominerende oppførsel fra voksne menn i nære relasjoner.

– Det kan være særlig viktig for noen elever, slik at de kan observere voksne menn som er snille, ikkevoldelige, og som har positive og likeverdige relasjoner til kvinner, sier McGrath.

Ingen angst for tenåringer

Tilbake til hjemlige forhold: Mange norske elever kan være 13 år før de i særlig grad får stifte bekjentskap i utdanningsløpet med mannlige pedagoger. Så hvor ønsker menn med pedagogisk utdanning å jobbe? Hint: stemmeskifte, pubertet og tenåringsutfordringer.

Menn velger fortsatt i størst grad ungdomsskole og videregående skole som karrièrevei, noe også Database for statistikk om høyere utdanning viser. Om lag én av tre uteksaminerte kandidater på 5.-10.-grunnskolelærerutdanningene de siste årene er menn.

Et ekstremt eksempel på at mannlige lærere i langt større grad foretrekker ungdomsskolen, finner man på en rødmalt skole som ligger idyllisk til på en høyde i Enebakk med utsikt over Mjærvann mellom Akershus og Østfold. Nesten sju av ti lærere ved Mjær ungdomsskole er nemlig menn.

Mangeårig lærer ved skolen, Espen Dahl, og «ungfolelæreren» Hans Jørgen Maridal tror til en viss grad at menn velger å jobbe der fordi det er en solid gruppe mannlige lærere der fra før. Men de tror også utenomfaglige tilbud som lærerrevy og ballspilløkt bidrar til å rekruttere mannlige lærere.

Annethvert år arrangerer nemlig alle de ansatte ved skolen en revy, som er blitt svært populær i Ytre Enebakk og omkringliggende områder.

– Vi har nesten ingen elever som utagerer på skolen. Jeg tror mannlige lærere kanskje kan ha en beroligende effekt på elever som potensielt kan utagere, sier Maridal.

Espen Dahl minner om at skolen ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder trivsel, ifølge Elevundersøkelsen.

Begge lærerne har erfaring fra å jobbe i barneskole.

– Det var helt annet tempo i barneskolen, men jeg trivdes godt der også. Likevel visste jeg at det var ungdomsskolelærer jeg ville bli, sier Maridal.

Dahl trekker også frem muligheten for å gå litt dypere inn i fagene i ungdomsskolen, som en fordel med å jobbe der.

– Viktig å unngå subkulturer

Inne på rektors kontor sitter «sjefen selv», Henning Hagen, og lærer og sosialpedagogisk rådgiver Sidsel Snellingen.

Hagen sier det ikke har vært noen «aktiv politikk» å rekruttere flere menn, og han sier at arbeidsmiljøet ved skolen er godt.

– Samtidig er det viktig å passe på at det ikke blir «subkulturer» eller fraksjoner innad i lærerkollegiet. Det gjelder uavhengig av kjønn, sier Hagen.

Snellingen sier hun til en viss grad ser en forskjell mellom mannlige og kvinnelige lærere i hvordan de tilnærmer seg pedagogiske og sosiale problemstillinger med elevene på skolen.

– Mennene kan være veldig konkrete når de diskuterer elevsaker. De sier «hva gjør vi nå», og tenker at de vil ha en løsning relativt kjapt. Mens kvinnene sier «hei, hei, nå må vi være litt mer sensitive» og diskuterer saken fram og tilbake i større grad. Men det kan også skyldes forskjeller i personlighet, sier Snellingen.

Elevene da, bryr de seg om lærernes kjønn?

Niendeklassingen Mattias Schau sier det i utgangspunktet ikke gjør noe hvilket kjønn læreren har, men at det er noen fordeler med å ha mannlige lærere.

– De skjønner gutta litt bedre, og de kan tulle litt og være litt kompis med oss. Det gjør det litt lettere å ha kontakt med lærerne, sier Schau, og legger til at det kan bli litt mindre «kleint» med seksualundervisning hvis det er en mannlig lærer enn en kvinnelig lærer.

Hjelpen for gutta som sliter

Sagaen om den mannlige læreren er snart ved veis ende. Flere menn i skolen kan ha fordeler, både for arbeidsmiljøet og for enkelte elever, slik kildene i saken så langt har beskrevet.

Men de bidrar ikke til bedre skoleresultater for gutta, og forskningen fra Hedmark tyder på at elever foretrekker kvinnelige lærere.

Hva vet vi om hvordan gutter som sliter i skolen kan hjelpes?

Professor Thomas Nordahl har sett litt på hva som kjennetegner skoler hvor gutter og jenter gjør det like bra i skolen. Disse skolene har elever som jevnt over presterer høyt, altså at både jentene og guttene er flinke. Funnene er fra den tidligere nevnte kartleggingsundersøkelsen utført i Hedmark.

Nordahl sier de fant tre hovedtrekk ved slike skoler.

1. Skolene har god struktur, tydelige beskjeder til elevene og relativt sett lite frihet og ansvar for egen læring for den enkelte elev.
2. Både kvinnelige og mannlige lærere ved skolene var spesielt opptatt av å etablere en god relasjon til gutter som hadde et trøblete forhold til skolen og lærerne.
3. De var opptatt av å finne lesestoff som guttene likte. Det var viktigere at de leste, enn hva de leste.

Disse grepene var altså gjort i skoler der det var jevne resultater mellom gutter og jenter i skolen. Nordahl mener uansett at det viktigste er hvor flink læreren er, ikke hvilket kjønn læreren har.

– Satt på spissen, er det ikke noen kvalitet i seg selv å være mann, sier Nordahl.