Lærerne har ingen andre valg enn å streike
Debatt: Skal man forstå denne streiken, er det viktig at man er innforstått med konsekvensene om vi ikke hadde streiket.
Lærerne er i streik i regi av Utdanningsforbundet, Skolens landsforbund og Lektorlaget. Streiken startet i vår, men for vår del startet konflikten for seks år siden, da vi sakte, men sikkert ble dyttet ut av den selvsagte lønnsutviklinga i Norge. Arbeidsgiver er representert av KS, kommunesektorens interesseorganisasjon og landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon.
Lærerne har en trasig arbeidsgiver. Som kommuneansatte kan kanskje folk tenke at vi er vante til å bli forsømt etter å ha sugd såpass lenge på tomme kommunekassebryster, og slåss om pattene mot både helsesektor, veg, vann og kloakk. Men denne streiken handler ikke bare om kommuneøkonomi. Denne streiken dreier seg om ukloke prioriteringer gjort av vår arbeidsgiverrepresentant, KS, som råder over bevilgninger fra en tilsynelatende søkkrik stat.
Det er ikke gratis å bruke et så sterkt virkemiddel som streik – og da snakker jeg ikke til sammenligning om penger som går opp i røyk når pilotene streiker og vi blir sittende fast på Kreta om sommeren. Nå er det elevene som atter en gang må betale prisen etter å ha blitt forsømt gjennom en lang pandemi.
Konsekvenser hvis vi ikke hadde streiket
For å forstå hvorfor det likevel er særdeles viktig at lærerne streiker i dag, er man nødt å sette seg inn i konsekvensene som følger av om vi ikke gjør det. Vi er på vei inn i en krise i skolene i Norge. Hvert eneste år blir skolene tvunget til å ansette midlertidige lærere uten godkjent utdanning, fordi vi ikke har nok lærere å ta av. For å bli lærer må du gå fem år på universitetet, og KS ønsket ikke å gi reell lønnsvekst til lærere med femårig utdannelse.
Per nå kommer derfor 1/5 av «lærerne» i skolen i verste fall rett fra russebussen. For hundre år siden kunne russepresidentene ha overlevd i læreryrket. Den gang var lærerutdanninga toåring og besto i å lære elevene å pugge bibelvers og sitte pent ved pultene sine. Deretter ble lærerutdanninga treårig, så fireårig, før staten, i 2017, bestemte at man skulle ha femårig utdanning for å undervise i skolen i Norge.
KS er ikke villige til å investere i lærerne
Som barnepsykolog Willy-Tore Mørck konstaterte i Nordlys tidligere i denne uka, har læreren i dag ansvar for både det skolefaglige, det kognitive, det emosjonelle og det psykiske. Det skolefaglige er ekstremt omfattende. Det er lovpålagt at vi skal sørge for at elevene blir kunnskapsrike og innovative, opptatt av demokrati og medborgerskap, miljøbevisste og teknologiske, aktive og kritiske, rettferdige og reflekterte, inkluderende og bevisste, samfunnsengasjerte og musikalske, og sist, men ikke minst – at de er rusta til å mestre livet, en oppgave som jeg tror vi kan være enig i at egentlig krever minst en tjueårig utdannelse. Men staten har bestemt at utdanninga skal være femårig, likevel viser de siste seks lønnsoppgjøra at KS ikke er villige til å investere penger i dette. De som får et realt lønnshopp, er nyutdanna lærere med fireårig utdanning – en svært smal gruppe lærere.
Nå velger få lærere yrket på grunn av lønna, men man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at unge mennesker velger å satse på et mer lønnsomt yrke når de først skal ta studielån og tilbringe fem år på universitetet. I tillegg rapporterer så mange som halvparten av lærerne at de vurderer å bytte jobb. Og det er kanskje ikke så rart når den typiske lønna til andre med like lang utdanning er 260.000 kroner høyere, fordi de jobber i industri og ikke med å utdanne nye industriarbeidere.
KS forsøker å framstille oss som en liten gruppe mennesker som vil ha mer enn alle de andre. Dette til tross for at lærere alene består av en fjerdedel av alle kommunalt ansatte. Media har dessuten påpekt det som merkelig at vi ikke godtok avtalen, når lærerne i den største kommunen – Osloskolen, takket ja. Men Osloskolen opererer ikke med samme tariff som de øvrige kommunene, og fikk dermed et helt annet tilbud enn de resterende lærerne. Hadde det samme tilbudet gått til alle lærere, hadde samtlige skoler i Norge stått klar til å ivareta elevene fra 23.august. Da lurer jeg på hvem som egentlig bør stå ansvarlig for de forsømte elevene?
Graverende graf
Det mest graverende er likevel grafen KS har fått publisert i alle landets aviser som ikke er annet en trumpiansk grov manipulasjon. I deres graf viser de en sammenligning av lønnsvekst mellom lærere og kommunalt ansatte. Grafen går nesten jevnt, og KS later som om de ikke skjønner hvor problemet ligger. Det som ikke kommer fram, er at de sammenligner lærere og kommunalt ansatte inkludert lærere. De har altså ikke tatt ut lærere som yrkesgruppe når de skal sammenligne lønnsutviklinga til kommunalt ansatte med lærerne.
Dermed trekker lærerne ned gjennomsnittet til de kommunalt ansatte slik at ujevnhetene ikke viser (minner om at vi jo er en fjerdedel av kommunalt ansatte). Skal man sammenligne lønnsutvikling til en yrkesgruppe med resten av kommunalt ansatte, er man nesten nødt å ta ut yrkesgruppa og stille den opp mot resten av de kommunale ansatte for å se det faktiske resultatet.
Les også: Handal: – Dette er en streik om skolens fremtid
Likevel, skal man forstå denne streiken, er det viktig at man er innforstått med konsekvensene om vi ikke hadde streiket. Vi som er tatt ut i streik, er også foreldre – vi har også ungdommer som skulle vært på skolen, vi kjenner og forstår de elevene som blir berørt av streiken – men vi er ikke i tvil om at dette er den eneste utveien for å kunne redde den framtidige skolen. Vi vet hva som krever i jobben vår, og kan ikke risikere at hverken dere eller våre barn skal lære å mestre livet av noen som kommer rett fra russebussen.
Referanse
· Slik trikser KS med tallene – Utdanningsforbundet
