Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.Foto: Jørgen Jelstad.
Handal: – Dette er en streik om skolens fremtid
Streiken blir vanskelig å vinne for lærerne, mener Fafo-forsker. Steffen Handal sier streik er nødvendig så skolen ikke ender som det eneste stedet hvor det ikke lønner seg å ta lang utdanning.
– Kampviljen blant lærerne er kjempestor. Medlemmene våre er oppgitte og forbannet over at KS gjør oss til lønnstapere for sjette året på rad, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.
Annonse
Han understreker at lærerne selvsagt aller helst vil stå i klasserommet og jobbe med elevene, og at målet er å komme i havn med en løsning og få avsluttet streiken så raskt som mulig.
I slutten av mai kom partene i kommuneoppgjøret til enighet i lønnsoppgjøret, men med ett unntak: lærerne. Etter et svært beskjedent streikeuttak gjennom sommeren, varsler nå Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Lektorlaget opptrapping. Det kan bety flere tusen lærere ut i streik allerede i løpet av neste uke.
Tror det blir langvarig
Fafo-forsker Kristine Nergaard sa tidligere i uken at denne streiken blir vanskelig å vinne for lærerne. Et av problemene er at de andre arbeidstakergruppene i kommunesektoren har godtatt forhandlingsresultatet fra i vår. Kun lærerorganisasjonene har gått i konflikt. Sist gang det skjedde var i 2014.
– Streiken i 2014 vant lærerne, men den gangen streiket de for et prinsipp som bare gjaldt dem, nemlig arbeidstiden. Nå er det lønn, og dersom lærerne får mer har de tre andre hovedorganisasjonene reforhandlingsrett og kan kreve det samme. Det sitter derfor veldig langt inne for KS å gi lærerne det de vil ha, sier Nergaard, som også spår at streiken kan bli langvarig.
Steffen Handal sier de vet at denne konflikten er vanskelig.
– Men det er nødvendig med streik, og vi skal gjøre vårt for å vinne fram, sier han.
–Fafo-forskeren mener reforhandlingsretten de andre fagorganisasjonene har gjør det vanskeligere å vinne fram for lærerne. Hvordan ser dere på det?
– Man kan snu på det og si at det vil være opp til de andre organisasjonene å godta det, hvis lærerne får et bedre oppgjør. Jeg kan vanskelig se for meg at andre forbund skal stå i veien for at lærerne får et bedre oppgjør, sier Handal.
– KS vet hva våre krav er
Forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, sier til NRK at pengene er brukt opp, i og med at de har kommet til enighet med alle andre enn lærerne om en avtale. Handal sier på sin side at det selvfølgelig finnes penger, hvis KS vil.
– Hva kan KS gjøre for å få lærerne tilbake på jobb?
– De bør sette seg til forhandlingsbordet og komme med et bedre tilbud til lærerne. De må tenke på hvordan de i fremtiden skal sikre både rekruttering av nye lærere og å beholde eksisterende lærere i jobben. Nå har de brukt seks år på å gjøre lønna dårligere for et yrke med skrikende mangel på arbeidskraft, sier Handal.
Gangsø i KS sier også til NRK at de er usikre på streikegrunnlaget til lærerne, noe som gjør Handal oppgitt.
– At KS ikke skal ha forstått hva dette dreier seg om finner jeg veldig merkelig. Vi har både forhandlet og meklet. KS vet helt åpenbart hva våre krav er, og hva våre forslag til løsninger er, sier Handal.
Steffen Handal ved streikestart før sommeren sammen med leder i Utdanningsforbundet i Bergen, Bente Myrtveit (til høyre), og plasstillitsvalg ved Gimle oppveksttun skole, Synnøve Kirkebø.Foto Laila Borge.
Både tariff og politikk
KS peker på at lærerne er en høylønnsgruppe i kommunesektoren, og at de ved prosentvise oppgjør derfor får mest i kroner og øre. Samtidig viser tallene at når det gjelder lønnsutviklingen, har lærergruppene med høy utdanning kommet dårlig ut over tid.
– Hvor vanskelig blir det å forklare hvorfor dere streiker for at de med høyest lønn må få mer?
– På én side er det vanskelig, fordi i kommunesektoren er lærerne en gruppe med høyere lønn enn mange andre. Men det er fordi de har lang utdanning. Hvis skolen skal være det eneste stedet hvor det ikke lønner seg å ta lang utdanning, da har vi problemer. Og da har også politikerne et problem, fordi det virker hult når de da snakker om hvor viktig det er at lærerne har kompetanse og lang utdanning, sier Handal.
– Dere ønsker også å få politikerne på banen?
– Dette er en streik om skolens fremtid. Vi må løse lærermangelen. Mange politiske partier har fine formuleringer om betydningen av utdannede lærere i skolen og deres kompetanse. Derfor er dette også et politisk spørsmål, ikke bare et tariffspørsmål. Hvis politikerne vil satse på elevene må de også satse på lærerne.
Gjennom sommeren har det vært streikekaos på flyplassene og en rekke saker om folk som er lei av streiker og konsekvensene det har.
– Hvordan ser dere for dere at en lærerstreik vil bli møtt i av folkeopinionen nå?
– Streikesommeren vi har hatt gjør det mer utfordrende å streike nå. Vi ønsker jo heller ikke stengte skoler for elevene. Men jeg tror allikevel folk forstår alvoret, at lærermangel er en trussel mot barn og unges utdanning. Det er alvorlig for nasjonen at vi ikke klarer å bemanne et av landets viktigste yrker. Så jeg håper folk har forståelse for det vi gjør, sier Handal.
– Tvungen lønnsnemnd i en lærerstreik er lite sannsynlig, hvor lenge kan dere holde på?
– Vi har et streikefond som gjør det mulig for oss å streike lenge, men det er ikke noe mål for oss. Målet er å komme i havn og få avsluttet streiken så raskt som mulig.
– Fafo-forsker Nergaard tipper at dere nå i første omgang kommer til å ta fem-seks tusen lærere ut i streik. Hvordan er oddsen for det tipset?
Hva er det? Konkurranseutsatt næringsliv forhandler alltid først av lønnsoppgjørene. Dette kalles frontfaget, og i praksis er det ansatte i industrien. Resultatet herfra skal være en norm for lønnsveksten i alle de andre forhandlingsområdene. Hvis denne frontfagsrammen blir 3 prosent, bør ikke resultatene i de andre oppgjørene ende så langt over eller under 3 prosent.
Hvorfor gjør man det slik? I praksis betyr det at de konkurranseutsatte næringene legger stramme føringer for resten av lønnsoppgjørene. Slik unngår man at lønnsveksten i disse næringene blir høyere enn det bedriftene tåler. Da må lønnsveksten være tilpasset den økonomiske situasjonen for de private bedriftene på forhandlingstidspunktet. Ved at konkurranseutsatt næringsliv får legge lista, skal det også sikre at de er konkurransedyktige i kampen om arbeidskraft.
Hva er bra med modellen? Store arbeidstakergrupper får nokså lik lønnsutvikling, så lønnsforskjellene i Norge er relativt sett små. Man mener modellen bidrar til lavere arbeidsledighet og høyere sysselsetting, og at den sikrer konkurransekraften i næringslivet.
.
.
Privat sektor drar i fra
De siste to årene har privat sektor sprengt rammen fra frontfaget.
Hvordan kan det skje? Rammen fra frontfaget er et anslag, og først året etter kommer fasiten for hvordan lønnsveksten faktisk har vært. Hvis frontfagsrammen var 3 prosent, kan det allikevel være sektorer hvor lønningene økte med 5 prosent – da har de sprengt rammen. De siste to årene har privat sektor sprengt rammen, mens offentlig sektor har fulgt rammen. I praksis betyr det at lønningene i privat sektor i denne perioden har dratt fra.
Kampen om etterslepet. Dette har ført til kraftig irritasjon blant arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor. De krever at etterslepet tas igjen. Det kan kun skje om offentlig sektor får høyere lønnsvekst enn privat sektor i dette oppgjøret.
Striden om frontfagsmodellen. Norm og tak er to ord som stadig dukker opp. Fagforeninger i offentlig sektor mener arbeidsgiver bruker rammen fra frontfaget som et absolutt tak i lønnsforhandlingene. Dette til tross for at rammen kun skal være en veiledende norm. Disse fagforeningene mener frontfagsmodellen ikke fungerer etter hensikten hvis kun offentlig sektor følger rammen fra frontfaget.
Hva mener arbeidsgiversiden? KS forhandler på vegne av kommunene. De peker på at kommuneansatte de siste årene samlet sett har hatt litt bedre lønnsvekst enn frontfaget. Derfor mener de frontfagsmodellen fungerer som den skal, hvor det veksler fra år til år hvem som får mest av privat og offentlig sektor, men hvor utviklingen over tid viser tilnærmet lik lønnsvekst.
Siste fem oppgjør viser at lærerne sakker akterut:
15 år med svakere lønnsvekst
Før oppgjøret i 2020 utarbeidet partene en rapport, hvor de spesifikt så på lønnsutviklingen for lærere med godkjent utdanning (lærer, adjunkt, lektor).
Rapporten viste at:
lærerne har hatt 14 prosentpoeng lavere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunen.
årsakene i nokså liten grad kan forklares med strukturelle forhold som lavere ansiennitet i lærergruppen over tid eller endringer i kompetanse i gruppen.
det meste av gapet oppsto før 2009, mens forskjellene har vært mindre etter det.
KS peker på at lærerne uansett er blant de høyest lønnede i kommunesektoren. Når oppgjørene gis som prosenttillegg, vil det gi størst lønnsøkning i kroner for de med høyest lønn i utgangspunktet.
Utdanningsforbundet mener dette er som det skal være, siden lærere er en gruppe med lang utdanning, og at det derfor er irrelevant for å forklare dårlig lønnsutvikling.
Klinsj om lærerrekruttering
Hvor vanskelig er det å få tak i arbeidskraft? Det står ofte sentralt i lønnsforhandlinger. Hvis arbeidsgivere sliter med å få tak i folkene de trenger, kan de være mer villige til å øke lønningene.
Han viste til en undersøkelse fra KS hvor kun fem prosent av kommunene svarte at det var «meget utfordrende» å rekruttere lærere, mens over halvparten mente sykepleierrekruttering var «meget utfordrende». Han argumenterte for at eldrebølgen gjør at ressurser må vris fra oppvekst til omsorg, altså fra barnehager og skoler til eldreomsorg og helsetjenester.
Han mener KS underspiller at flere tusen ukvalifiserte lærere jobber i norsk skole, at det virker som KS ikke har noen intensjon om å bytte ut disse med kvalifiserte lærere. Handal viste også til en undersøkelse Respons Analyse gjennomførte blant 300 rektorer, hvor 25 prosent svarte at det er «svært vanskelig» eller «ganske vanskelig» å skaffe kvalifiserte lærere til ledige stillinger.
Dette mener KS
... om lærernes lønnsutvikling
Kommunene har hatt kraftig økning i ansatte med høyere utdanning. KS viser til at det trekker opp lønnsveksten for de ansatte som ikke er lærere, uten at det stammer fra resultatene fra lønnsoppgjørene.
Lærerne er blant de høyest lønnede i kommunal sektor. Da lærerne ble en del av KS-området i 2004 var lærernes lønnsnivå om lag 15 prosent høyere enn gjennomsnittet i kommunen. I 2019 var snittlønnen fortsatt rundt åtte prosent høyere, ifølge KS.
Lærerne får de samme sentrale tilleggene som andre med samme utdanningsnivå i kommunene. KS mener det ikke gir mening å se isolert på lønnsutviklingen for lærere, fordi den oppdelingen ikke eksisterer i tariffavtalene. De peker på at det er stor variasjon i utdanningslengde, lønnsnivå og lønnsutvikling innenfor lærergruppen.
... om pandemiårene
Lærerstreiken forskjøv virkningstidspunktet for lønnstilleggene i fjor. Det reduserte lønnsveksten med 0,2 prosent for lærerne.
Bemanningssituasjonen under pandemien: Flere lærere uten godkjent kompetanse er brukt, det har trukket lønnsveksten ned.
Lærerne har fått mindre i lokale forhandlinger sammenlignet med andre grupper.
Kilder TBU-rapport 2022, nettsidene til Utdanningsforbundet og KS, rapporten «Partssammensatt utvalg: Lønnsutvikling for undervisningsansatte sammenlignet med øvrige ansatte i KS-området», Kommunal Rapport, Dagsavisen, E24.
