Lønnsgapet forsvinner ikke selv om det er pandemi i verden

Marianne Kippeberg og Petter Bødker Henriksen skriver i sitt innlegg «Tusen takk for ingenting» 18. januar, at de er svært misfornøyde med lønnsoppgjøret 2020. De skriver at lærerne er lønnstapere nok en gang, og at fagforeningene bøyer hodet og godtar et resultat som alle mener er for dårlig. De savner et krafttak fra fagforeningene for å endre mindrelønnsutviklingen som har fått utvikle seg over flere år, og krever at lærerne skal få respekt og anerkjennelse for jobben som gjøres i de tusener av klasserom i hele landet.

Les også: Tusen takk for ingenting!

Mye kan sies om avgjørelsen om å godta årets lønnsoppgjør, om det var riktig eller galt. En slik avgjørelse er ikke lett å ta, da det er flere hensyn som må vurderes. Hensyn som ikke nødvendigvis henger direkte sammen med lønnsutvikling, men mer samfunnsmessige hensyn som angår elever og en svært uoversiktlig situasjon for alle.

Men at lærere er lønnstapere nok en gang, og at utviklingen må snues, det er jeg helt enig med Klippeberg og Henriksen i. Jeg tror de representerer mange i sitt innlegg. Flere svake lønnsoppgjør svekker tilliten som medlemmene har til fagforeningene sine, og er en fare for det organiserte arbeidslivet i Norge. Dette må det tas tak i snarest.

Uten et organisert arbeidsliv åpnes det opp for individuelle avtaler og svekkelse av eksisterende avtaleverk, noe vi ikke kan godta skal skje. I tillegg viser statistikk at flere lærere har vurdert å slutte under pandemien, og at en stor andel nyutdannede lærer starter i andre bransjer. Dette er en urovekkende utvikling, som kan snues blant annet ved hjelp av høyere lønn.

Etter lønnsoppgjøret i 2019 kom rapporten fra Teknisk beregningsutvalg som i klartekst viste at lærerne har sakket akterut i KS-området. Det lå derfor an til et heidundrende oppgjør i 2020, med protesttog, vaffelsteking og bannere med krigsrop.

Med stengte skoler, nedstenging av landet og en rekordhøy arbeidsledighet våren 2020, så gikk luften ut av den ballongen. Kanskje ikke så rart, men hva skjer videre? Lønnsgapet forsvinner ikke selv om det er pandemi i verden. Lærere over hele landet har stått i en stressende og uoversiktlig arbeidssituasjon i snart et år nå, og forventer resultater fra sine fagforeninger.

Våren 2021 er det mellomoppgjør, og det skal bare forhandles om lønn. Dette er en gyllen mulighet for å hente inn noe av lønnsgapet som eksisterer, men langt fra nok. Dersom man ikke skal gjøre et «skolepakke-stunt» som i tidligere tider, så må forskjellene utlignes over flere sammenhengende oppgjør der frontfagsmodellen ikke følges slavisk. Det blir en kamp, men jeg tror at medlemmene i Utdanningsforbundet er klar for det. Det er på tide å sette ned foten.