Fafo-forsker: Tviler på at Stortinget vil si nei tvungen lønnsnemnd

– Det ville vært rart om Stortinget sier nei til tvungen lønnsnemnd nå. Det har aldri skjedd, og det kommer nok ikke til å skje, sier Kristine Nergaard, forskningskoordinator i Fafo. Hun har fagbevegelse, lønnsforhandlinger og lov- og avtaleverk som sitt arbeidsområdet.

– Departementet lener seg tungt på fagetater når de skal vurdere om de skal gå inn med tvungen lønnsnemnd. Jeg mener det ville være merkelig om Stortinget skal overprøve en slik faglig vurdering. Diskusjonene i Stortinget kan være kritiske til om det var nødvendig å gripe inn, men det er noe helt annet enn å si nei til et forslag fra regjeringen om tvungen lønnsnemnd, sier hun.

Les også: Lærer: – Slutt å gjøre gratisarbeid og dropp alt som ikke står i arbeidsinstruksen

Etter at Unio-streikene endte i tvungen lønnsnemnd har både SV, Rødt og MDG varslet at de vil stemme nei når Stortinget får saken til behandling. Skulle det bli et flertall som stemmer imot, vil streiken fortsette. Sier flertallet ja, blir det Rikslønnsnemnda som avgjør det endelige utfallet av lønnsoppgjøret i kroner og øre.

Ifølge Nergaard kan Unio-medlemmene forvente at de da ender opp med tariffavtalen de tre andre forbundene LO kommune, YS kommune og Akademikerne godtok før Unio brøt forhandlingene med KS. Det tilbudet er på 2,8 prosent reallønnsvekst.

– Men det er ingen garanti for det. Rikslønnsnemnda kan beslutte noe annet. Men hvis de gjør noe annet, så endrer de praksis fra tidligere, sier Nergaard.

Frp lover høyere sykepleierlønn – har ikke tatt stilling til tvungen lønnsnemd

Løst med forhandlinger

Etter at tvungen lønnsnemnd var et faktum har det også kommet kritikk mot den reelle streikeretten i offentlig sektor. På politisk kvarter på NRK 8. juni sa partileder i SV Audun Lysbakken at terskelen for bruk av tvungen lønnsnemnd har blitt for lav. Det samme mener Isak Lekve, universitetslektor ved Universitetet i Bergen.

– Poenget med en streik er å ramme. Det er det som gir de streikende makt. Men i offentlig sektor må de streikende være svært forsiktige så de ikke rammer for hardt. Da blir det tvungen lønnsnemd. Dermed har ikke offentlig ansatte samme streikerett som privatansatte, sa han i et intervju med Utdanningsnytt.

I et innlegg på Utdanningsnytt skriver Utdanningsforbundet leder og forhandlingsleder for Unio kommune, Steffen Handal, at streikeretten er under press.

– Vi må reagere når selve streikeretten svekkes ved overdreven og dårlig begrunnet bruk av tvungen lønnsnemnd, skriver Handal.

Fafo-forsker Kristine Nergaard, er enig i at det er vanskeligere for offentlig ansatte å streke over lengre tid, men vil likevel ikke gå så langt som å si at streikeretten er truet.

Hun viser til a de fleste streikene i offentlig sektor de senere årene er løst ved at partene har kommet fram til en forhandlingsløsning.

– I realiteten vil ikke ansatte som arbeider for eksempel innen helse og omsorg ikke ha ubegrenset streikerett. På grunn av hensynet til liv og helse vil de, gitt at streiken blir omfattende, etter en tid streike seg inn i tvungen lønnsnemnd om ikke partene kommer til enighet. Sånn sett er deres streikerett mer begrenset en for eksempel i industrien der tredjepart ikke rammes på samme måte, sier hun.

– Men både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden bruker spillet om dispensasjoner og lønnsnemnd strategisk.

Les også: KS: – Muntlig beskjed i møtet om dispensasjon fra streiken, var ikke nok

– Ikke en løsning som tjener KS

Nergaard sier at skal man gjøre noe med dette kan man se på om streikebestemmelsene er tilpasset dagens streiker.

– Det kan for eksempel være krav om minstebemanning, eller at deler av streiken, men ikke hele, avsluttes. Men slike bestemmelser vil jo heller ikke nødvendigvis være en fordel for arbeidstakersiden i alle situasjoner.

– Hva tenker du om forholdet mellom KS og Unio etter denne runden?

– Jeg tviler på at tvungen lønnsnemnd på lengre sikt var en løsning som KS vil tjene på. Det er mange som er opprørt over at det ble resultatet på grunn av en enkeltsituasjon i teknisk sektor. Tvungen lønnsnemnd fører også ofte til at konfliktene kommer opp igjen ved neste korsvei.

– Kan vi forvente oss en streik også neste år?

– Det er for tidlig å si. Mye kan skje frem til hovedoppgjøret i 2022, men det er klart at måten denne konflikten ble avsluttet på gjør ikke faren noe mindre.