Unio går til arbeidsretten etter «uhørt» kjennelse fra Rikslønnsnemnda

– Det er uhørt at Rikslønnsnemnda går inn i bestemmelser som ikke har vært en del av forhandlingene og dermed blander seg inn i lokale forhandlinger, sier forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Unio til NTB.

Han varsler at Unio vil ta deler av kjennelsen fra Rikslønnsnemnda til arbeidsretten.

Les også: Rikslønnsnemnda ga null:– KS undergraver frontfagmodellen

Får samme lønnstillegg

Det var i slutten av mai at Unio, som siste fagforbund, gikk fra forhandlingsbordet med KS uten noen avtale, og kommunestreiken ble satt i gang. I juni ble streiken avbrutt etter at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd.

Tirsdag la Rikslønnsnemnda fram sin kjennelse: Unio må gå med på samme lønnstillegg som LO, YS og Akademikerne landet i meklingen i mai. Det medfører en årlig lønnsøkning på mellom 12.000 og 22.000 kroner, og KS melder at Unios medlemmer er blant dem som får størst økning.

Les også: Handal: – Det vil ta tid å bygge opp tilliten til KS igjen

– Blander seg inn i lokale forhandlinger

Unio reagerer kraftig på at Rikslønnsnemnda i sin kjennelse har satt virkningen av årets lønnsoppgjør en måned og fire dager senere.

Det vil påvirke resultatet negativt for en del av Unios medlemmer, konkluderer Rønning-Aaby, som mener det er snakk om mange titalls millioner kroner.

– Rikslønnsnemnda blander seg inn i lokale forhandlinger og skaper en ny ordning om omregning av tillegg for overtid og ubekvem arbeidstid. Ikke noe av dette har vært tema i årets mellomoppgjør. Vi mener dette er utenfor den interessetvisten Rikslønnsnemnda har hatt til behandling, sier han.

– Lederne blir straffet økonomisk

Forhandlingsbestemmelsene som regulerer lokale forhandlinger for ledere, har blant annet følgende formulering i hovedtariffavtalen: «Virkningsdato for lønnsendringer er 1.5. med mindre partene lokalt kommer til enighet om annen dato for iverksetting.» (HTA kap 3.4.4). Disse forhandlingene er delegert til lokalt nivå, med lokal nemnd som tvisteløsning ved uenighet, og har ikke vært omfattet av årets sentrale mellomoppgjør.

Men likevel er altså virkningsdatoen blitt flyttet.

Tormod Korpås, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder av ledernettverket der mener det nemnda gjør er alvorlig.

– Nemnda går inn og flytter virkningsdatoen for medlemmer som bare forhandler lønna lokalt, selv om dette ikke var et tema i årets mellomoppgjør. Jeg er oppgitt og frustrert over KS som forkludrer de lokale forhandlingene som er delegert til kommunenivå. Hvor har det blitt av det lokale handlingsrommet som KS til vanlig er så opptatt av? Det er ikke dette medlemmene til KS, altså kommuner og fylkeskommuner, har bedt om, sier Korpås.

Han er bekymret for signalene dette sender til lederne i skole og barnehage. Ved å velge å stå i samme fagforening som barnehagelærere og lærere viser lederne viktigheten av et sterkt profesjonsfellesskap.

– Det kan ikke være slik at lederes streikerett utfordres på denne måten. Selv om ledernes lønn ikke var tema i mellomoppgjøret, blir de altså trukket med i konsekvensene av streiken og blir straffet økonomisk. Det er alvorlig, understreker han.

– Vanlig praksis

Hos KS svarer direktør for arbeidsliv, Tor Arne Gangsø at det er helt riktig at virkningstidspunktet var en del av KS sitt saksfremlegg i Rikslønnsnemnda, men han understreker at det er vanlig praksis.

– Det er i tråd med langvarig praksis i Rikslønnsnemnda at virkningstidspunktet for lønnsjusteringene settes til datoen når arbeidet blir gjenopptatt etter en streik. I dette tilfellet 4. juni, skriver Gangsø i en e-post til Utdanningsnytt.

– En slik forskyvning rammer også medlemmer av Unio/Utdanningsforbundet som forhandler lønna lokalt, selv om dette ikke var et tema i årets oppgjør. Tenkte KS over dette da dere ba om at datoen skulle forskyves?

– Det er fordi alle Unios medlemmer i kommunesektoren var omfattet av konflikten, også ledere og andre som får lønn forhandlet lokalt. Det ble varslet plassfratredelse for medlemmer i disse gruppene og noen ble også tatt ut i streik, sier Gangsø.

– Mange av disse lederne har akkurat lagt bak seg et svært tøft år, der de har stått på for at skolene skulle komme seg gjennom økonomien. Hva sier dere til dem etter at KS har fått gjennom at virkningsdatoen for lønnsoppgjør for disse lederne nå forskyves?

– Skoleledere, lærere og sykepleiere har gjort en formidabel innsats under pandemien. Men det har helsefagarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere og renholdere også gjort. KS må ta ansvar for at hele laget av ansatte i kommunesektoren får en rimelig lønnsutvikling innenfor en ramme som er bærekraftig for norsk økonomi over tid. Så har kommunene rom i lokale forhandlinger nå i høst til å løfte grupper de har særlig behov for å rekruttere lokalt.