Bare én av tre UDF-medlemmer stemmer over tariff-resultatene
Bare ved én av de siste fem uravstemningene i KS-området i Utdanningsforbundet har deltakelsen vært høy nok til at resultatet ble bindende. – Vi bør heller jobbe for å få opp deltakelsen enn å endre reglene, sier nestleder Terje Skylvulstad.
Publisert
Sist oppdatert
Hvert andre år skal Utdanningsforbundets medlemmer i de ulike tariffområdene stemme over oppgjøret som ledelsen har forhandlet fram. Men ved de siste ti årenes uravstemninger i KS-området har i snitt bare én av tre medlemmer avgitt stemme.
I 2018 var det bare 13,8 prosent av medlemmene i det tariffområdet som stemte.
I år stemte om lag en tredjedel. Av dem sa 58,5 prosent nei.
I Oslo, som er et eget tariffområde, stemte 42 prosent av medlemmene i år, og nesten 60 prosent av disse sa nei.
Likevel var det ikke nok til at nei-resultatet ble mer enn rådgivende for sentralstyret i noen av avstemningene (se faktaboks for reglene). Styret valgte å overstyre flertallet i begge tariffområdene.
Ledelsen i Utdanningsforbundet (UDF) innrømmer av de ikke er fornøyd med den lave oppslutningen ved uravstemningene.
– Svaret er selvsagt at jo flere som deltar, jo bedre er det, fordi det bidrar til bedre forankring og ivaretakelse av medlemsdemokratiet. Så i år med lav deltakelse er vi ikke fornøyd med det, sier nestleder Terje Skyvulstad.
Les også: Full støtte til streike-nei fra UDF-lederen i Oslo
Sender påminnelse
I 2014, da lærernes arbeidstid ble en del av oppgjøret, stemte 67 prosent av medlemmene. Dette er dermed det eneste av de siste ti årene hvor resultatet ble bindende. Da avla 2/3 av medlemmene stemme, og hele 73 prosent sa nei til det forslaget som var blitt meglet om mellom Utdanningsforbundet og KS.
I 2018 var det bare 13 prosent av medlemmene som avga stemme, og i årets avstemning deltok 33 prosent.
– Det gjøres mye for at selve innholdet i uravstemningsdokumentene er så forståelig og konkret som mulig. Så har vi gjort det enklere å faktisk kunne avgi stemme, sier Skyvulstad.
Medlemmer på det aktuelle tariffområdet får melding og påminnelser.
– Nytt av året er at det sendes mer enn én purring til medlemmer som ikke har fått sin stemme registrert. Vi oppfordrer i alle kanaler medlemmer om å delta, både gjennom de kanalene som går fra oss sentralt og det som skjer i lokallag og fylkeslag.
Tariff er komplisert
– Hva kan gjøres i fremtiden for å få flere til å delta i avstemninger?
– Kunnskapen og informasjonen om tariff, både gangen i oppgjør og resultatet må det stadig gis informasjon om. Mange mener at tariff er komplisert og bare for de innvidde. Vi må fortsette å skolere og informere så godt vi kan, sier Skyvulstad.
Han mener ledelsen må sørge for at det som sendes ut treffer folk og blir forstått.
– Vi må fortsette å motivere og oppfordre til deltakelse.
Skal evaluere oppgjøret
Reglene for når en uravstemning er bindene eller rådgivende er det sentralstyret som har vedtatt. De gjeldende reglene ble først vedtatt i 2004, og vedtaket ble gjentatt i 2014.
– Vi har landet på at det er fornuftig å skille mellom bindende og rådgivende, og at det knyttes til deltakelse, forklarer Skyvulstad.
– Tanken bak har vært at en slik avstemning både skal bidra til medbestemmelse og ikke minst at en så alvorlig beslutning som en eventuell streik faktisk har tilslutning blant medlemmene.
– Når så få deltar, bør man revurdere reglene? I praksis er det jo nå sentralstyret som bestemmer, og ikke flertallet av de medlemmene som faktisk avgir stemme?
– Vi ser at det er stor variasjon i deltakelse fra år til år. Vårt mål er å få opp deltakelsen slik at flest mulig tar stilling og avgir stemme. Mitt syn er at vi heller skal jobbe for å få opp deltakelsen enn å endre reglene. Men etter hvert tariffoppgjør gjennomfører vi evalueringer. Jeg skal ikke forskuttere hva disse evalueringene ender med i år, eller om sentralstyret ønsker en sak der disse retningslinjene skal vurderes på nytt, sier Terje Skyvulstad.
