Kraftig kontingentheving for pensjonistene med underlig begrunnelse
Debatt: Utdanningsforbundet slår alle rekorder i dyrtidspolitikk.
Jeg har nylig fått beskjed fra Utdanningsforbundet om at
kontingenten for pensjonister skal økes. For så vidt ikke uventet at prisene
går opp i disse tider, men begrunnelsen gir grunn til undring: «Landsmøtet
vedtok at alle medlemmer som ikke står i jobb, skal ha en felles minstesats.
Derfor har kontingenten for pensjonister økt, mens kontingenten for andre
medlemmer som ikke er i jobb, har gått ned. Medlemmer som ikke er i jobb og som
har tilgang til de samme medlemsfordelene, skal betale samme kontingent.»
Her ser en glatt bort fra det faktum at pensjonistmedlemmer
i de fleste tilfeller har betalt sin kontingent gjennom mange år, rundt førti
år for mange, vil jeg tro. I sum betydelige beløp. At denne lojaliteten
belønnes med jamstilling mellom denne trofaste gruppen og andre medlemmer som
av ulike grunner ikke er i jobb, synes som en mildt sagt
ganske pussig forskjellsbehandling, selv om det framstilles som det omvendte.
Siden det er landsmøtet som har spikret dette, skjønner selv jeg at det ikke er noe å gjøre med dette, vedtatt er vedtatt! Det er vel heller ikke så mange pensjonister på landsmøtet som kan målbære innvendinger til et slikt forslag. Sånn sett er kanskje pensjonistene en lettkjøpt fangst.
Men selv
om det er små summer det er snakk om, utgjør økningen vel 53 prosent, regnet på den
måten. Det gir vel uttrykk for ei slags holdning til pensjonistene som gruppe.
Og at Utdanningsforbundet slår alle rekorder i dyrtidspolitikk, det er ganske
så utrolig!
