Tvedestrand vgs: Lærer opp morgendagens voksne til å bli miljøbevisste

Rett innenfor hoveddøren til Tvedestrand videregående skole henger en skjerm som viser strømforbruket i bygget og hvor mye de produserer selv. Dette kan både elever og ansatte få med seg. De røde og blå søylene forteller tydelig at den siste uka har gått i pluss. Da kan strømoverskuddet selges.

Hever du blikket, ser du ut gjennom en stor glassvegg. Rett utenfor blinker det i idylliske Mjåvann. Der lærer en gruppe elever å padle kano. Mye av den samme grønne tankegangen går igjen på naturbruk, som holder hus på det som tidligere var Holt landbruksskole, noen kilometer unna.

– Vi er skolen i skogen, og tar skogen inn i skolen, sier konstituert rektor Turid Tveit.

Tvedestrand videregående skole ligger litt utenfor bysentrum og er nesten helt ny. Den ble åpnet i 2020, men på grunn av koronapandemien er dette første skoleåret den er i fullt bruk. I overkant av 500 elever fra området rundt samles her, og de fordeler seg på studiespesialisering, idrett og yrkesfag. Tvedestrand kommunes idrettsanlegg ligger så godt som vegg i vegg.

En grønn skole

Grønt og bærekraftig er ofte fine ord å pynte seg med. Ved Tvedestrand vgs. er de en innarbeidet del av hverdagen. Det nye bygget er det som kalles et plusshus, og det vil si at det er konstruert slik at det totale energiregnskapet skal gå i pluss. Hele takflaten er dekket av solcellepanel, og det er 21 dype brønner der det hentes ut jordvarme.

– Vi skal overlate denne kloden til ungdommen, derfor er det viktig å vise dem hvordan ting kan gjøres i praksis, sier Turid Tveit, og legger til at skolen også er sertifisert som miljøfyrtårn.

I den store bygningen er det mange steder brukt tre i stedet for betong, selv om det er et dyrere materiale, og en del av konstruksjonen ligger i dagen. Elevene på byggfag kan derfor ta en titt på bærekonstruksjoner og røropplegg når de passerer. Dette gleder rektoren som både har studert natur- og miljøfag og er bygningsingeniør i bunnen.

Skolen ligger i en skråning, derfor er det mulig å åpne døren og gå rett ut fra alle de fire etasjene. Dette gjør det enkelt å trekke naturen inn i undervisningen.

Fisk og planter

I Sogn aler de opp agronomer i økologisk landbruk

Et helt nytt rom er i ferd med å bli innredet. I glasskarene og plantekassene som monteres, skal det være et akvaponi og et hydroponi. I det første skal det gå fisk, og bæsjen fra disse skal brukes til å gjødsle grønnsakplanter som klarer seg på vann og flytende næring i hydroponiet. Det vil si at det dyrkes uten jord. Turid Tveit er spent på å kunne teste ut dette kretsløpet slik at skolen både kan tilegne seg kunnskapen og bidra til å produsere mat.

Oppfordringen er gått til unge over hele landet om å velge helse- og oppvekstfag, for da er de sikret jobb i framtiden. Ser vi på erfaringene fra Tvedestrand, er det noe som skurrer.

– Det har vært så vanskelig å få læreplass både som helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider at vi har måttet sørge for fagopplæring på vg3. Dette står i kontrast til at helse- og oppvekstfag er av det mest populære hos oss, og vi har mange søkere til vg1, sier konstituert rektor Turid Tveit.

På den andre siden finner vi anleggsgartnerne. Der har alle som vil, fått læreplass.

– Vi er tett på elevene, vet når noen sliter, og setter inn tiltak så fort som mulig. Skal vi heve levekårene her i regionen, må vi få de unge gjennom skolen og sørge for at de har papirer på det de kan. Et fagbrev er også viktig å ha med seg, understreker rektoren.

– Fint å jobbe ute

Ute i de store blomsterbedene på Tvedestrand videregående sitter Regine Gundersen (24) og luker. Hun utdanner seg til anleggsgartner og har læretiden sin på skolen. Arbeidet består mye av vedlikehold, så hun kombinerer med å være ute i et firma der hun blant annet lærer å legge stein og ferdigplan. Dette er siste året som lærling før hun skal opp til fagprøven.

– Det er nydelig å kunne jobbe ute, og jeg setter pris på at det er så varierte arbeidsoppgaver, sier 24-åringen fra Arendal, som har papirer på at hun kan håndtere både motorsag, hjullaster og gravemaskin.

– Klart det hender at det regner. Men det glemmer jeg når sola skinner.

Regine kommer fra et håndverksmiljø, der pappa er murer. Selv er hun mor til lille Iben på to år. Sammen med kjæresten har hun et eget hus med hage.

– Det er et eldre hus med egen hage, og jeg ønsker meg et blomsterbed og et skyggebed, litt sånn gammeldags. Og så vil jeg gjerne dyrke grønnsaker. Det drev jeg nye med på vg1, sier Regine Gundersen.

Husdyrmøkka blir til biogass

Du vet du er hos elevene på naturbruk, når de tar fram telefonene i matpausen og sammenligner traktorer. Alle er enige om at det er Helene som har størst, men dette kommer vi tilbake til.

Naturbruk på Tvedestrand videregående skole holder til på det som tidligere var Holt landbruksskole. Hovedbygningen er fra 1923, men spesielt de siste årene er det skjedd mange moderniseringer. Fjøset er nytt med 30 kuer. I tillegg kommer kalver og ungdyr, pluss griser og 120 vinterforede sauer.

Den grønne profilen er viktig.

LES OGSÅ: Jønsberg vgs. er en skole midt i matfatet

– Vi har en miljøpaviljong der fyring med egenprodusert flis utgjør hovedvarmen. I tillegg har vi et biogassanlegg, der vi benytter husdyrgjødsel fra ku, sau og gris, forteller avdelingsleder Kjell Rune Haugland.

Gjødsla samles i en stor kum, og biogassen produseres i det som kalles en telemarkreaktor, som er utviklet for å behandle organisk avfall. Restene av husdyrmøkka brukes som gjødsel på de 350 mål store jordene.

Det har startet to klasser på vg1 denne høsten, og flere av elevene har flyttet inn i botilbudet som skolen har. To av dem er Torjus Oksefjell (16) fra Kvinesdal og Helene Røed Eikeland (16) fra Risør. Begge ønsker å overta familiegården de kommer fra, men dette er ikke noe de trenger å tenke så hardt på ennå.

Odelsgutt

– Jeg er odelsgutt, med fem minutter, sier Torjus og smiler. Tvillingbroren har valgt å utdanne seg i en annen retning.

– Hva liker du best med gård?

– Kuene. De er så nysgjerrige og finner alltid på noe, og arbeidet er variert. Det er fint at det er nytt fjøs her med melkerobot og utstyr for framtiden.

Helene Røed Eikeland kommer fra en gård i Risør og har litt andre planer.

– Jeg vil gjerne bli veterinær, men synes det er gøy å ha praksis med dyr og ikke bare lese om dem. Planen på sikt er også å ta over gården hjemme.

16-åringen rir aktivt i rideklubb og vil gjerne gå heste- og dyrefag på vg2.

Matpausen nærmer seg slutten, og det er tid til litt fleip.

Helene mener bestemt at de har den fineste traktoren, og finner fram bildet av en Fendt 727. Torjus må medgi at den er enda flottere enn en John Deere 150r, som han pleier å kjøre. Men begge er knallgrønne.

– Og selv om dere har flere kuer, så har vi okser også.

De to kappes og ler og gleder seg til de for alvor skal få undervisning i fjøsene.