– Må tørre å tenke at mobbing skjer

Han er pedagogisk leder i Bjorøy barnehage, som ligger i Øygarden kommune i Vestland. Der har de jobbet systematisk med å forebygge mobbing i mange år.

– Siden jeg begynte som barnehagelærer i 1999, har det skjedd mye. I begynnelsen var ikke mobbing i barnehage noe vi var bevisste på. Først i 2007 begynte vi aktivt med å sette emosjonelle og sosiale ferdigheter i fokus i opplegget til «De urolige årene». Hele kommunen satte satsingen på kartet. Det ga oss et stort løft, forteller Haaland.

I alle ledd

Ifølge regjeringen.no viser nasjonal og internasjonal forskning at mellom åtte og tolv prosent av barnehagebarna jevnlig opplever utestenging fra lek eller former for krenkelser.

I en fersk doktorgrad av Kari Nergaard, førsteamanuensis ved høyskolen Dronning Mauds Minne, forteller 24 av dem om sine opplevelser. De forteller om fysisk smerte og skyldfølelse og et savn etter voksne som vet hva som skjer.

Med ny mobbelov fra nyttår får disse barna, og alle andre barn, rett på en trygg og god barnehagehverdag. På høy tid mener forsker Kari Nergaard.

Mer kunnskap

Før kommunesammenslåingen jobbet Morten Haaland i Fjell kommune. Der utviklet de en egen modell for anti-mobbearbeid i 2014; Trygg i Fjell.

– En må kunne, ville og våge å stoppe mobbing. For å få til det, må en trene de voksne til å se og hjelpe barna. Skal en lykkes, må kunnskapsnivået om temaet høynes hos dem som jobber med barn. Det kan være at en bistår de som fikk stygge ord mot seg og hjelper dem til å uttrykke at dette ikke er greit. Når en jobber systematisk ser en også at barna blir flinkere til å ivareta hverandre, forteller Haaland.

Fjell kommune hadde også et eget rettledningsteam for skole og barnehage. Det eksisterer fortsatt og kommer for eksempel for å observere, bistå og veileder. Teamet jobber også forebyggende.

– I første omgang har de enkelte avdelingene ansvaret. Vi har sterkt søkelys på voksenrollen. Det er vi som har ansvaret, ikke barnet. Vi skal være sensitive, se og observere. Blir et barn holdt utenfor leken, skal vi hjelpe dem i gang, sier Haaland.

I Bjorøy barnehage har fire ansatte og styreren ansvaret for at det utarbeides handlingsplaner. Ett av områdene i dagens handlingsplan er forebyggende relasjonsbygging. Dette området inneholder fem måter for hvordan de jobber godt med barna og tre for hvordan de jobber opp mot foreldrene.

– Vi gjennomfører også barnesamtaler. I dem spør vi blant annet om noen er vanskelig å leke med, og om de ser at noen blir gående alene. De får også fortelle hvordan de selv har det. Da får vi opplysninger vi kan jobbe videre med. Målet vår er et miljø som fremmer helse, lek og trivsel.

At det kommer en egen mobbelov for barnehagene, synes Haaland er viktig.

– Mobbing forekommer fremdeles, selv om vi har jobbet aktivt i mange år. Jeg tror forskjellene mellom barnehager rundt omkring er enorme, når det gjelder hvor mye de jobber med dette. Aktivitetsplikt er også bra. Opplever et barn at det blir krenket, skal det utløse en aktivitetsplikt.

Haaland skulle ha ønsket at det kom litt tydeligere føringer fra sentralt hold til hva det innebærer å iverksette aktivitetsplikten.

– Nå blir det stor frihet til å løse dette selv i den enkelte barnehage. Vi har jobbet aktivt med dette i mange år og har et profesjonelt nettverk her i vår kommune, men det tror jeg ikke alle har, sier Haaland.

Forebygging hindrer frafall

Å forhindre mobbing i barnehage mener Haaland er så viktig at det burde ha vært jobbet enda mer med.

– Mobbing setter så lange spor. Skal et barn ha en god barndom og oppvekst, er det å hindre mobbing avgjørende. Har en det ikke bra, er det vanskelig å lære. Jeg tror at den jobben vi gjør kan være med å hindre frafall i videregående opplæring, sier barnehagelærer Morten Haaland.

Barn som stenges ute fra leken forteller om fysisk smerte og skyldfølelse:

Tror mobbingen er deres egen feil

Her setter de ansatte farge på sine følelser for barna

Ansatte har ansvar for å se om et barn blir gående alene

– Du må tørre å tenke at mobbing skjer i din egen barnehage