Mobbeprogrammer feiler

Elevundersøkelsen viser at mobbing øker. Det har vært brukt mange skattekroner på mobbeprogrammer som ikke fungerer. Mobbing øker både fra elever og lærere. Det er mange elever som er hjemme og ikke har svart på elevundersøkelsen fordi belastningen med å bli utsatt for psykisk og fysisk vold på skolen har blitt for stor. Derfor må vi ta høyde for at mobbetallene er høyere.

På spørsmål om mobbing på skolen i elevundersøkelsen er landsgjennomsnittet 9,9 prosent for 7. trinn og 7,4 prosent for 10. trinn. Resultatene fra elevundersøkelsen viser stygge tall for PALS-skolene (se faktaboks).

Hvordan kan Frode Heiestad si at det finnes antimobbeprogrammer som er gode, bl.a. Olweus og Positiv adferd som bygger på PALS-modellen, bare de tas i bruk?

Sammen med andre foreldre har jeg tidligere skrevet om skolefraværsveiledere og sett på ulike fagmiljøer og holdninger. Jeg mener at det er et problem med dårlige holdninger mot elev og foreldre i skolesystemet. Dette kommer det ofte innspill på i vårt nettverk fra fortvilte foreldre som ikke opplever at skolen tar verken barn eller foreldre på alvor.

Læringsmiljøsenteret som er nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning for barnehager og skoler har fått mange skattekroner. Utøv et mildt press, gjør det mindre hyggelig hjemme, fremsnakk skolen er blant rådene fra Læringsmiljøsenteret når elever opplever at skolen er utrygg.

Også barnevernet blir brukt som ris bak speilet hvis man som foreldre har meldt inn brudd på opplæringsloven til Statsforvalteren. Det stod vi åpent frem om i Dagsavisen. I etterkant av at media skrev om ulovlige meldinger til barnevernet, kom barne- og familieministeren ut og beklaget for urettmessige meldinger til alle som hadde vært utsatt for dette. Bekymringsmeldinger har vært omtalt i Utdanningsnytt.

Som mor har jeg måttet sette meg inn i lovverk og stille krav. I starten stod vi som familie alene, men har nå fått god kjennskap til nettverk av ressurssterke familier som står i det samme - med mye kunnskap - men som dessverre opplever alt for ofte at de ikke blir lyttet til. Mange er også redde for å stå frem i frykt for konsekvenser, det var også jeg - før, men nå har jeg fått nok. Og jeg er lei av å høre om at pandemien blir brukt som kamuflasje for systemsvikt. Vi trenger heller ikke flere mobbeprogrammer som det er tydelig at ikke fungerer.

Manglende unnskyldninger

Disse barna som blir utsatt for mobbing får sjelden eller aldri en unnskyldning for at skolen svikter verken underveis i skoleløpet eller etterpå. Det så vi sist i Celine-saken, som gikk hele veien til høyesterett. Den saken er ikke unik, dessverre.

Samtidig ser vi også i media at det er fortvilte ansatte i skolen som ikke opplever at skoler har nok ressurser. Jeg kjenner mange ærlige og dyktige folk i skoler som står på for barns beste, men hvilke konsekvenser får det når voksne krenker elever? Familier jeg kjenner har måtte flytte fra sine hjem for å bytte skole og vi vet alle at mobbing tar liv. Barn, foreldre og ansatte som tør å stå opp mot urett møter ofte mye motstand og opplever at ansvaret for uretten legges på deres skuldre. Det er offentlig omsorgssvikt når barn er livredde og opplever vold på skolen.

93 prosent får medhold

Av klager som kom til Statsforvalteren i fjor så fikk 93 prosent medhold. I ni av ti saker som ble behandlet kunne de dokumentere at mobbingen hadde skjedd og at skolen ikke hadde satt inn nok tiltak for å stoppe mobbingen. Selv om barna får støtte hos Statsforvalteren, hjelper det lite når ikke Statsforvalteren har myndighet til å sette inn strenge restriksjoner mot skolen.

Skal vi klare å ta kampen mot mobbing, trenger vi holdningsendringer, konsekvenser, ressurser og handling. På skoler trengs det engasjerte voksne som vil la seg inkludere i elevmiljøer med tilstedeværelse og som ikke bagatelliserer barn og unges opplevelser. Det er de voksnes ansvar å stoppe mobbing. Den som har skoen på, vet best hvor skoen trykker. Lytt til dem, og sett skolemiljøet høyest på prioriteringslista hver dag.