Min vei til tospråklighet

Jeg er halvt norsk og halvt gresk, 34 år gammel, og født og oppvokst i Thessaloniki i Hellas. Der har jeg gått på skole og utdannet med til historiker. Senere utdannet jeg meg til dansepedagog og studerte norsk for fremmedspråklige elever i Norge siden interessen min for norsk grammatikk ble så sterk at jeg begynte allerede i 2013 å undervise i norsk som fremmedspråk i Hellas.

* Les også: Bedre norsk med god urdu

Jeg bodde i Hellas helt til 2016 da jeg og familien min flyttet til mitt andre hjemland, Norge. Selv om jeg aldri har bodd her, har tilknytningen vært sterk. Familien på min mors side har alltid vært bosatt på Vestlandet, og her har jeg tilbrakt lykkelige somre. Dermed har norsk vært et språk min mor har snakket med meg, og ellers har jeg praktisert det på telefon med familien i Norge og i feriene om somrene.

Det interessante er at jeg ikke fikk noen form for undervisning i det norske språket før jeg ble 10 år gammel, og det var grunnleggende regler for rettskriving og litt lesing. Det varte i rundt ett år. Men når jeg var på besøk her i landet, leste jeg alltid bøker og blad og så på barnefilmer. 

Da vi flyttet til Norge, valgte vi Vestlandet fordi det var her vi hadde familie. Jeg fikk jobb på Stranda ungdomsskole og voksenopplæring og på kulturskolen. Ikke en dag har jeg opplevd at jeg mangler noe i språket som kunne tilsi at jeg ikke er oppvokst her. Uttale, uttrykk, ordstilling og tonefall har blitt etablert som et perfekt mønster. Dette er ikke noe jeg ønsker å skryte av, men jeg er svært takknemlig og synes at det er en ganske spesiell historie om hvor lite som skal til for at et barn faktisk blir tospråklig på en optimal måte.  

* Les også: – Jeg føler sønnen min må lære å lese og skrive tyrkisk. Men samtidig spør jeg meg: Hvorfor det?

Ja, morsmålet skal være på plass. Muntlig til å begynne med. Jeg mener at man ikke skal presse barna til å lære morsmålet skriftlig for tidlig. De har nok å streve med i en alder på seks til ni år. De lærer å skrive, lese og regne, de begynner med muntlig engelsk på barneskolen osv. Litt senere kan barnet godt lære seg å skrive på sitt morsmål. Dermed slipper barnet stress. Dette er hva jeg har bestemt for mine barn. De bor i Norge, går på norsk skole og snakker gresk hjemme. Når de blir større, skal de få lære seg å skrive gresk også. Kanskje. Det vi som foreldre kan gjøre, er å styrke barnas muntlige kunnskaper med diskusjon, eventyr, lesing av bøker, sanger og annet som kan stimulere evnen til å bli kjent med språk og kultur. Dermed har vi åpnet veien.