Oslos skolebyråd vil ha tiltak for å øke elevers skolemotivasjon

Forberedelsene til neste års kommune- og fylkestingsvalg er i gang i partienes lokallag. I Oslo tyder mye på at skole blir valgkamptema. Bystyrerepresentant Mehmet Kaan Inan, skolepolitisk talsperson i Oslo Høyre, lanserte siste uke 11 punkter som nå skal diskuteres videre i partiet.

Inan ønsker blant annet nye obligatoriske Osloprøver og teste ut senere skolestart. Ikke helt uventet er byråd for kunnskap og oppvekst i Oslo, Sunniva Holvås Eidsvoll (SV), kritisk til Oslo Høyres medisin for Osloskolen.

– Lærerne har ikke etterspurt flere obligatoriske og standardiserte tester. De vil ha mer tid og tillit og rom til å gjøre jobben i klasserommet. Innføring av nye obligatoriske Osloprøver er å gå baklengs inn i framtida, sier Eidsvoll.

Ingen lærerstreik i Oslo

Utdanningsnytt møter byråden på kontoret hennes i rådhustårnet, få dager etter at elever og lærere i Oslo har kunnet møtes til første skoledag etter sommerferien.

I hovedstaden er det ingen lærerstreik. Oslo kommune er arbeidsgiver, men samtidig eneste kommune i Norge som ikke er medlem i KS. Dermed kan Oslo kommune bli enig med lærerorganisasjonene i Oslo om en egen avtale, og enighet ble det.

For mange lærere, andre ansatte, elever og foreldre i Oslo er det en lettelse. For flere rapporter viser at for noen av elevene i Osloskolen har pandemien slått særlig skjevt ut. Mange av elevene som slet på skolen før pandemien, fikk det enda vanskeligere med hjemmeskole.

– Mange elever har strevd med hjemmeskole uten mulighet for tilstrekkelig oppfølging og ro til skolearbeidet. Mange har mye å ta igjen. Jeg er derfor helt sikker på at hver eneste krone av de ekstra midlene vi har sikret i årets budsjett, kommer godt med, sier Eidsvoll.

Mindre stress og press og mer praksis

På spørsmål om hva hun vil gjøre for å få opp elevenes motivasjon, sier hun:

– Ungdataundersøkelsen har i flere år rapportert om økt stress og press blant elever. Skolevegring er også et økende problem. Ett av tiltakene vi ønsker å iverksette, er å gi elever en mer praktisk og variert skolehverdag. Da må vi prioritere de praktisk-estetiske fagene høyere, sier hun.

Her er Eidsvoll på linje med regjeringens plan for en ny grunnskolereform. I Hurdalsplattformen har regjeringspartiene allerede lovet å gjøre grunnskolen mer praktisk og variert.

– Vi skal ikke glemme de grunnleggende ferdighetene som lesing, skriving og regning. Men praktiske ferdigheter er også grunnleggende. Skal vi få flere elever i Oslo til å søke yrkesfag, noe det er et stort behov for, da trenger vi tiltak for å motivere elever allerede i grunnskolen, sier hun.

Søkertallene til yrkesfag i Oslo øker, men bare 26,8 av elevene søkte seg til yrkesfag i 2022.

Les også: Motivasjonen faller kraftig blant elevene på 7. trinn

Mener gratis AKS inkluderer

Oslo Høyre har gjennom flere år kritisert byrådet for å være for opptatt av lek og trivsel og legge for lite vekt på kunnskap og læringsresultater. Eidsvoll mener samtidig at Oslo Høyres forslag om obligatoriske og standardiserte prøver er feil vei å gå.

– Vi mener det nå foreligger nok dokumentasjon på at det stjeler tid som heller kunne vært brukt til læring. Byrådet er nå i gang med å gjennomføre en tillitsreform. Derfor lytter vi til ønskene fra dem som jobber i skolesektoren. De etterspør ikke flere obligatoriske og standardiserte prøver, sier Eidsvoll.

Hun legger til at Osloskolen har en helt spesiell utfordring med en stadig mer segregert skole. Derfor er byrådet særlg opptatt av tiltak som kan bidra til bedre inkludering.

– Ett av tiltakene vi er stolte av å ha fått på plass, er gratis og billigere aktivitetsskole for de yngste. Det betyr særlig mye for barnefamilier som er i en presset økonomisk situasjon, sier hun.

Vil vekk fra stykkprisfinansiering

Inan foreslår at finansieringssystemet for grunnskolene endres ved at det innføres en minimumssats per elev. Det er et forslag Eidsvoll mener er å slå inn åpne dører:

– Oslo Høyre har lite troverdighet i saker som handler om å satse økonomisk i skolesektoren. Før 2015, da Høyrebyrådet styrte, ble det gjennomført systematiske kutt i skolebudsjettene. Nå får ingen skoler i Oslo lavere tildeling enn 73.400 kroner per elev og de fleste skolene får mer. Satsen tar både hensyn til skolens størrelse og til sosioøkonomiske forhold i området der skolen ligger.

Les også: Vil skrote stykkpris på elver i Oslos grunnskoler

Eidsvoll legger til at byrådet har økt grunnfinansieringen til skolene i flere budsjettrunder. I 2022 ble skolebudsjettene styrket med 72 millioner kroner, der alle skoler fikk minimum 300.000 kroner.

– Inan er bekymret for at skjevfordelingen av penger til skoler i levekårsutsatte bydeler går ut over økonomien til skolene på Oslo vest. Hva har du å si til det?

– I byrådet har vi ønsket å gå vekk fra stykkprisfinansiering. Det har vi delvis klart i videregående skole. Men i grunnskolen har vi fått lærernormen. Den var Høyre var imot, så da vi tok over i 2015, var det lav lærerdekning i Oslo. Lærernormen medførte behov for rundt 500 flere lærerårsverk og Oslo kommune har bidratt med rundt 320 millioner kroner av egne frie midler til å fullfinansiere normen. Fordi vi ikke flyttet ekstra lærerressurser fra skoler i levekårsutsatte områder, har lærernormen slått særlig positivt ut for vestkantskolene, påpeker Eidsvoll.

Skal rehabilitere flere skoler

– Høsten 2021 foreslo Oslo Høyre 1 milliard mer til rehabilitering av skolebygg i Oslo over to år. Hvordan går det med den satsingen?

– I 2018 fikk Undervisningsbygg tildelt 12,7 milliarder kroner som skulle brukes til rehabilitering av skolebygg i Oslo over fire år. Vårt byråd satser både på nybygg og rehabilitering skoler, men det som først og fremst gjør at dette tar tid, er at reguleringsplanene er blitt mer omfattende og involverer flere etater. Nå bygges det ofte idrettsanlegg, flerbrukshall, bibliotek og eldresenter på det samme området. I Oslo er knapphet på arealer ett av de største problemene, sier Eidsvoll.

Så legger hun til: – Jeg lurer mer på hvordan Oslo Høyre har tenkt å finansiere sin skolesatsing når de samtidig vil fjerne eiendomsskatten. Det må de forklare. Hvis ikke er deres løfter lite troverdige.

Satser videre på nærmiljøskoler

Oslo kommune har også satset på nærmiljøskoler de siste årene. Målet er blant annet å knytte skole og fritidstilbud tettere opp mot hverandre for å kunne ivareta barn og unge bedre.

– Vi har også en stor satsing på Oslohjelpa, et lavterskeltilbud som kan iverksettes raskt uten å gå veien om utredninger, diagnoser og vedtak. Målet er å forebygge i stedet for å reparere. I tillegg er det selvsagt barn som har behov for utredning og mer omfattende tiltak over tid, sier hun.

Eidsvoll sier skolevegring ofte handler om noe mer enn bare det som skjer på skolen. Byråden sier hun er opptatt av det sosiale og at barn trives, blant annet fordi det har betydning for læringen.

– Det å jobbe med psykisk helse, med å skape trygge relasjoner, det er ingen «quickfix», sier hun.

Oslo Høyre vil omorganisere Utdanningsetaten og etterlyser bedre oppfølging av skoler og skoleledere. Til det sier Eidsvoll at også hun er opptatt av god skoleledelse og et godt samarbeid mellom Utdanningsetaten, skolelederne og skolenes personale.

– Vi følger selvsagt med på både elevundersøkelsen og elevresultater. Men skal vi få mer motivasjon for læring og få flere til å fullføre og bestå videregående, da må vi vekk fra konkurranse, rangering og markedstenkning og finne tilbake til skolens kjerneoppgaver som handler om å danne og utdanne hver enkelt elev. Høyre lager en kunstig motsetning mellom trivsel og læring.

Kritisk til profilkoler

– Hva med offentlige profilskoler innen idrett og realfag. Kan det motivere?

– Jeg synes alle skoler skal få mulighet til å dyrke fram sine talenter. Det er bedre enn å satse på noen eliteskoler innen idrett eller realfag.

Til forslaget om et kommunalt lærlingtilskudd sier hun:

– Jeg diskuterer gjerne med Høyre hvordan vi kan legge til rette for flere læreplasser i Oslo. Men her er det store variasjoner. I noen bransjer er det vanskelig å få læreplass, mens andre bransjer roper etter flere lærlinger. Da er det ikke sikkert at et kommunalt lærlingtilskudd er det som trengs. Det jeg har tro på er blant annet mer yrkesfaglig fordypning tidlig i utdanningsløpet. Og så har vi et prosjekt med læreplassjegere som er nært tilknyttet skolene.

– Hva med forslaget om forsøk med forsinket skolestart?

– Det er avgjørende at vi har en skole som ivaretar de minste barnas behov for fysisk aktivitet og fri lek. Jeg mener regjeringen bør sette i gang en grundig evaluering av seksårsreformen, og at intensjonene med seksårsreformen må innfris. Når en slik evaluering er på plass, kan vi vurdere om vi bør sette i verk et slikt tiltak, eller ikke, sier hun.