Motivasjonen faller kraftig blant elevene på 7. trinn

Denne uken kom Elevundersøkelsen 2021.

Den viser at i all hovedsak rapporterer elevene om at de har et godt læringsmiljø, preget av trivsel, støtte fra lærerne og foresatte, og med faglige utfordringer.

Motivasjonen derimot, den står det verre til med.

Rapporten for 2021 viser, som tidligere år at motivasjonen for skolearbeid faller gradvis fra 5. trinn og ut ungdomsskolen. For 7. klassingene har motivasjonen falt betydelig de siste seks årene, fra 4,0 i skoleåret 2016/2017 til 3,6 i 2021.

Til Dagsavisen sier kunnskapsminister Tonje Brenna at hun mener Høyres utdanningsreformer hele 2000-tallet er årsaken.

– Høyre har stått for en storstilt privatisering, ukritisk digitalisering og sterk akademisering av skolen, og resultatene av disse reformene begynner nå å komme. Selv om mye er bra i norsk skole, er det urovekkende at elevenes motivasjon faller og at forskjellene mellom elevene vokser så raskt, sier Brenna.

Høyre svarer med at etter deres åtte år i regjering er det flere ungdommer som velger yrkesfag og flere som fullfører videregående skole.

Les også: Forskere støtter ungdomsskolereform: – Kjedsomhet er et økende fenomen i norsk skole

Ny reform på trappene

Begge partiene er imidlertid bekymret for den fallende motivasjonen. De viser til at et samlet Storting har sagt at det skal bli en ungdomsskolereform. Man er også enige om at reformen skal innebære mer variert og praktisk undervisning.

Regjeringen planlegger å legge frem en stortingsmelding i 2023-24. I den vil de også inkludere de siste årene på barneskolen, ettersom man ser at motivasjonen faller allerede fra 5. trinn.

Høyre har samtidig startet sitt eget arbeid med reformen og varslet at de vil legge frem en rapport om hva ungdomsskolereformen bør inneholde, til høsten.

Vardheia ungdomsskole er bygget som en yrkesfaglig skole med verksteder, storkjøkken og restaurant

Etter et møte mellom Høyres utdanningspolitikere og forskere var konklusjonen til Jan Tore Sanner (H) at de blant annet vurderer videreutdanning for lærere i klasseledelse og nye krav til rådgivningstjenesten.

– Vi må se på både kompetansen til rådgiverne og hvilke krav som stilles til oppfølgingen av den enkelte elev. Rådgivningstjenestene er viktig for at elevene skal ta riktige valg, og på den måten ha best mulige forutsetninger for å fullføre videregående skole, sa Sanner til Utdanningsnytt.

Relevant undervisning

I løpet av det siste tiåret har politikerne forsøkt en rekke tiltak i ungdomsskolen for å få pilene til å peke i motsatt retning.

• I 2012 gjeninnførte daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen valgfagene i ungdomsskolen.
• Samme år gikk startskuddet for satsingen Ungdomstrinn i Utvikling (UiU).
• Skoleåret 2015/16 ble arbeidslivsfag et fast tilbud.
• 2019 lanserte Høyre-regjeringen et nytt valgfag: Praktisk håndverksfag.
• Felles for tiltakene har vært mer praktisk undervisning.

Likevel har motivasjonen fortsatt å dale.

Professor ved lærerutdanninga ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), May Britt Postholm, har tidligere uttalt til Utdanningsnytt at hun ikke er overrasket over at motivasjonskurven når bunnen på ungdomstrinnet.

– Når barna begynner på skolen, er det spennende å lære i seg selv. Når de blir eldre, blir de mer bevisste på hva de lærer og hvorfor. Da er det viktig at læreren bruker tid på å snakke med elevene om hva de skal lære, reflektere over hvorfor og diskutere hvordan. Gjør de det, vil også stoffet kunne oppleves som mer relevant for elevene, sier Postholm.

Postholm sier det er en utfordring å knytte undervisningen til hverdagssituasjoner og elevenes interesser.

– Men det handler egentlig om å ta utgangspunkt i elevene og ikke være så styrt av læreboka.