Ved 44 prosent av Oslo-skolene presterer elevene høyere på nasjonale prøver enn forventet

Utdanningsdirektoratet har publisert siste utgave av skolebidragsindikatorene, som skal gi en indikasjon på hva skolens innsats betyr for elevenes læringsresultater.

For å kunne si noe om det skiller forskerne i Statistisk sentralbyrå ut den delen av læringsresultatet som skyldes de forutsetningene elevene har med seg. Skolebidraget kontrolleres for tidligere elevprestasjoner. I tillegg kontrolleres det for foreldrebakgrunn (foreldrenes utdanningsnivå, husholdningsinntekt og elevenes innvandringsbakgrunn).

I år viser rapporten at Oslo har flest skoler som bidrar over snittet til elevenes resultater. På 44 prosent av skolene i hovedstaden presterer elevene høyere på nasjonale prøver på 5. trinn enn det deres familiebakgrunn skulle tilsi.

Oslo har også høyest andel skoler som bidrar mer enn landsgjennomsnittet på 5.-7. trinn, 35 prosent.

I andre enden av skalaen finner vi Nordland, Trøndelag og Agder.

På kommunenivå er det også store forskjeller.

Les også: «Dyktige» lærere løfter elevene betydelig mer enn «gjennomsnittlige» lærere

Seks av ti bidrar under snittet i Trøndelag

I 56 prosent av skolene presterer elevene i snitt som forventet på nasjonale prøver på 5. trinn, gitt deres foreldrebakgrunn. I 34 prosent av kommunene presterer elevene signifikant høyere enn forventet, og i 10 prosent presterer elevene signifikant lavere enn forventet.

Flere av de største kommunene har et kommunebidrag som ligger over snittet, viser tallene.

Viken har den høyeste andelen kommuner der elevene i snitt presterer signifikant høyere enn forventet, mens ingen av kommunene i Agder og Trøndelag har elever som i snitt presterer høyere enn forventet. Trøndelag har den høyeste andelen kommuner som bidrar under landsgjennomsnittet, 58 prosent.

Omstridt sammenligning

Skolebidragsindikatorene er omstridt.

Undersøkelsen er blant annet blitt kritisert for å si lite om hvorfor noen skoler bidrar mer til elevenes læring.

I 2020 kom også den regjeringsoppnevnte «Ekspertgruppen for skolebidrag» med med sin analyse av indikatorene. Den konkluderte med at analysen fra Statistisk sentralbyrå ga funn som «generelt er svake og til dels inkonsistente og ulogiske».

På Udirs hjemmesider understreker de at analysen kun gir en indikasjon.

«Skolebidragsindikatorene gir ingen forklaring på hvorfor bidraget er som det er. De må sees i sammenheng med lokalt kunnskapsgrunnlag og annen tilgjengelig informasjon om skolens tilstand, som læringsresultater og læringsmiljø,» heter det der.