Tirsdag var det høring i Stortingets utdannings- og forskningskomié om Senterpartiets representantforslag om å gjøre de nasjonale prøvene om til utvalgsprøver.
Den klareste støtten til forslaget om utvalgsprøver kom fra Elevorganisasjonen. Deres erfaring, spesielt fra Osloskolen, går ut på at for mye tid går med til å øve på nasjonale prøver. Elevene er også kritiske til at prøvene brukes til å sammenligne skoler.
- Allerede på sjette trinn begynte vi å øve til de nasjonale prøvene på åttende trinn. Når du hadde alt riktig, skulle du rekke opp hånden, sa Edvard Botterli Udnæs. Han har ledet Elevorganisasjonen i Oslo, og ble på Elevtinget sist uke valgt inn i sentralstyret.
Også Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund sier ja til innføringen av utvalgsprøver.
– Vi tar til orde for å gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver, for å forhindre at resultatene brukes til uheldig og usaklig rangering, sa Steffen Handal og fikk støtte av 2. nestleder i Skolenes landsforbund, Chris Gøran Holstad.
– Offentliggjøringen av resultatene er å henge ut de som scorer lavt. Konsekvensene av å publisere rangeringslister rører ikke bare ved lærere, men også ved elever, sa Holstad.
– Lærerne trenger kompetanse
Forskere og fagpersoner som er med på å utarbeide de nasjonale prøvene i lesing, skriving og regning, var også representert under høringen. Samtlige går imot Senterpartiets forslag om å gjøre prøvene om til utvalgsprøver.
De mener prøvene i større grad må brukes av skoleledere og lærere til å analysere resultatene og sette inn ulike tiltak for å bedre elevresultatene, men peker på at lærerne mangler kompetanse til å gjøre nettopp dette.
- Det er kanskje ikke så overraskende at de som lager de nasjonale prøvene er fornøyd med dem, sa Handal retorisk.
Vil la skoler velge etter behov
Utdanningsforbundets leder ønsker derimot en total gjennomgang av hele det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Han vil vite om prøvene medfører en overstyring av lærernes arbeid i klasserommet og mener utvalgsprøver kan forhindre at resultatene brukes til en rangering av skoler og kommuner.
– Men vi har ikke et fastlåst syn på hva slags og hvor stort utvalg man bør velge i gjennomføringen, sa Handal under høringen.
Handal minnet om at skolene allerede gjennomfører utvalgsundersøkelser, som for eksempel PISA-testene. Han mener nasjonale prøver først og fremst skal gi informasjon på nasjonalt nivå.
- Informasjonsbehovet på kommunalt nivå vil variere fordi størrelsen på kommunene er ulik. Derfor bør det bli mer opp til kommunene å bestemme selv. Også skolene bør kunne velge ulike typer prøver fra en prøvebank som Utdanningsdirektoratet administrerer, mener Handal og peker på at han tror lærerne vil ha mer hjelp av diagnostiske prøver.
– Disse prøvene sier mer om elever som presterer langt fra gjennomsnittet, sa han.
Det er forskerne uenige i. De mener nasjonale prøver og diagnostiske prøver har ulike bruksområder, og at diagnostiske først og fremst handler om å avdekke om elever har spesifikke lærevansker.
Psykisk belastning
I Skolenes landsforbund mener de nasjonale prøver påfører både lærerne, elevene, foreldre og rektorer en psykisk belastning.
–Vi i Skolenes landsforbund har tillit til at lærere utfører kartlegginger til det beste for elever. Men lærere opplever ikke at de har den tilliten fra overordnet nivå, sa Chris Gøran Holstad.
– Vi leser at det ikke er meningen at elever skal øve på nasjonale prøver, men at det er lurt å forberede elevene på oppgavetypen de vil få. Dette er med på skape et urimelig press på både elever og lærere. Det å gjøre alle resultater tilgjengelige for hvem som helst oppleves tllittskrenkende, siden prøveresultatene ikke gir noe fullstendig bilde av den jobben som legges ned av den enkelte lærer og elev, argumenterte han.
Manglende kunnskap
I Skolelederforbundet derimot ønsker de ingen overgang til utvalgsprøver. De mener en utvalgsprøve vil redusere skolenes mulighet til å bygge kompetanse, både kunnskapsbasert og erfaringsbasert.
- Men vil ha en gjennomgang for å gjøre dem til et godt verktøy, sa forbundsleder Stig Johannesen.
- Vi mener prøvene skal brukes som støtte til utvikling lokalt, ikke til rangering. Og vi må spørre om sentrale og lokale myndigheter har så stort fokus på å sammenligne resultater at det rett og slett undergraver hensikten.
Skolelederne mener skolens arbeid med å bruke de nasjonale prøvene som pedagogisk verktøy må forsterkes. Blant annet ønsker de at den enkelte elev må få være med på en gjennomgang av resultatene som en forsterket læringseffekt.
- Manglende kunnskap om hvordan resultatene kan brukes til elevutvikling tror vi kan være årsak til at prøvene får for liten plass i kvalitetsutviklingen på den enkelte skole, sa Johannesen.
- Elevene er spillbrikker
I Elevorganisasjonen er de derimot helt på linje med Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund. Frida Anine Hagen, påtroppende leder for Elevorganisasjonen i Oslo var også opptatt av at elevene bruker ukevis på å jobbe med eksempelprøver.
- Ressursene som legges inn i forarbeidet er repetitivt og det gir lite til intet læringsutbytte for elevene. Og prøvene som er ment som kartleggingsprøver for skoleeiere og lærere brukes heller som konkurransemiddel mellom skolene og av politikere, sa Hagen.
Hun mener oppmerksomheten rundt skolenes resultater forklarer økningen i andelen elever som fritas fra prøvene, og advarer mot at med en så høy fritaksprosent som i Oslo, på seks prosent, fritas nettopp de elevene som man vel i utgangspunktet mener har størst behov for prøven.
Under høringen hadde Hagen også en bemerkning til politikerne:
- Dette er heller ikke en sak som bare omhandler skoleledelsen og lærerne, slik man kan få inntrykk av i forslaget. Dere må huske at skolen er til for elever som skal vokse og opparbeide seg kompetansen de trenger på en bedre måte. Skolen skal gjennomføre kartlegging for å se om det er nødvendig å endre pedagogisk tilnærming eller gi noen elever ekstra oppfølging, sa hun og la til:
- Dere må også huske at det er elevene som taper mest på å miste undervisningstid. I dag brukes elevene som spillbrikker i et konkurransespill mellom skoleeiere og av politikere. Først når dere anerkjenner det, kan vi lage gode kartleggingsprøver som elevene er med på å utforme, sa Hagen.
