Fotomontasje: Maja Ljungberg Bjåland/Privat
Lite gjennomtenkt om utvalgsprøver
Debatt: Utdanningsforbundet må forklare bedre hvordan de tenker seg et styringssystem der nasjonale prøver er utvalgsprøver, slik at politikerne forstår hva de mister og hva de sitter igjen med når de skal stemme over representantforslaget fra Senterpartiet.
Av:
Jostein Andresen Ryen, prosjektleder for nasjonale prøver i lesing
Astrid Roe, seniorforsker og tidligere prosjektleder for nasjonale prøver i lesing
Cecilie Weyergang, stipendiat i prosjektgruppa nasjonale prøver i lesing
Morten Skar, seniorrådgiver i prosjektgruppa nasjonale prøver i lesing Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo
—
En faglig debatt om de nasjonale prøvene er viktig. Vi tror ikke at potensialet som ligger i den pedagogiske bruken av prøvene, er godt nok utnyttet, men vi leter i større grad etter løsninger enn etter feil og mangler. Og vi er enige om det overordnede målet, nemlig å videreutvikle norsk skole til det beste for alle barn og unge.
Vi fastholder at feiltolket og feilsitert forskning ikke bør brukes når politiske avgjørelser skal tas, som når doktoravhandlingen til Gunnulfsen brukes som belegg for at den pedagogiske nytteverdien av de nasjonale prøvene er liten.
Les alle innleggene i debatten om nasjonale prøver nederst i artikkelen
Avhandlingen bygger på studier av ledere og lærere i én kommune, og det er kun ett spørsmål i spørreundersøkelsen som direkte adresserer lærernes vurdering av nytteverdien: «Resultater på nasjonale prøver er et godt verktøy for å arbeide med den enkelte elevs læring og utvikling». 56 prosent var enige eller svært enige i dette, 21 prosent var uenige eller svært uenige.
NIFU-rapporten viste også at det var ulike syn på nasjonale prøver. Det viktigste funnet i begge disse undersøkelsene var ønsket om mer informasjon om hvordan prøveresultatene kan brukes i arbeidet med den enkelte klasse og elev.
NIFU-rapporten og Gunnulfsens avhandling tar utgangspunkt i undersøkelser som ble gjennomført i henholdsvis 2012 og 2015, og de siste årene har apparatet rundt de nasjonale prøvene endret seg mye. Utdanningsforbundets leder Steffen Handal erkjenner også at verktøyene for å arbeide med prøvene har blitt bedre. Det hadde derfor vært interessant å foreta en ny undersøkelse blant lærerne, denne gangen med et representativt utvalg fra hele landet. Først da vil vi kunne vite noe om hva lærere generelt mener om nasjonale prøvers nytteverdi.
Det er problematisk at den siterte forskningen blir brukt til å kritisere prøvesystemet, og at de positivene forskningsfunnene ignoreres. Det er ofte de kritiske stemmene og erfaringene som får komme til uttrykk i offentligheten, og vi er enige i at det er viktig å lytte til disse stemmene når prøvesystemet skal vurderes. Men vi må også lytte til de lærerne som opplever prøvene som nyttige verktøy i arbeidet med å styrke elevenes ferdigheter.
I vårt opprinnelige innlegg ønsket vi å ta et oppgjør med fortellinger som kun fokuserer på målehysteri og uvettig bruk av kartlegginger og standardiserte prøver i skolen. Det finnes ikke noe forskningsmessig belegg for å fastslå at dette er et gjennomgående trekk ved norsk skole.
Uriktige virkelighetsbeskrivelser er svært ødeleggende for den skolepolitiske debatten, noe Handal også selv påpeker. Det vi antakelig er mest uenige med Utdanningsforbundet og Senterpartiet om, er hvor mye innsikt skoleeier og politikere skal ha i resultatene på enkeltskoler og helt ned til den enkelte elev.
Som Handal påpeker har prøvene to hensikter, og han problematiserer prøvenes doble formål. Slik vi ser det, handler disse to formålene egentlig om det samme, nemlig å fremme lese-, regne- og engelskferdighetene til den enkelte elev. Tiltak for å forbedre elevenes ferdigheter kan bare iverksettes på den enkelte skole, og skoleeier kan bidra med penger og kompetanse der det er nødvendig. Nasjonale prøver måler ikke kvaliteten på den enkelte skole og undervisningen der, de må i så fall sees i sammenheng med en rekke andre resultater, og det må korrigeres for ulike bakgrunnsvariabler.
Nasjonale prøver som utvalgsprøver løser problemet med rangering, men fjerner også muligheten for skoleeier til å følge opp enkeltskoler der resultatene tilsier at elevene trenger mer støtte. Vi er derfor kritiske til representantforslaget fra Senterpartiet.
På den ene siden skriver Handal at det finnes «andre og mer presise diagnostiske verktøy» på skole-, klasse- og elevnivå som kan gi langt bedre styringsinformasjon enn det de nasjonale prøvene gir. Med unntak av verktøy som er spesialtilpasset elever med spesielle behov, kjenner ikke vi til mer presise verktøy enn de nasjonale prøvene etter tredje klasse. Derimot finnes det en rekke kommersielle prøver, er det da disse han sikter til?
På den andre siden etterlyser Handal prøver som gir lærere verdifull informasjon om elevenes læring som igjen kan hjelpe elevene videre mot ny kompetanse og innsikt. Han påpeker også at kvalitetsvurderingssystemet må speile endringene i opplæringen som kommer med fagfornyelsen. Vi som utvikler de nasjonale leseprøvene, har primært vært opptatt av å utvikle et verktøy som skal styrke lærernes leseopplæring i alle fag, og dermed gjøre elevene til bedre lesere.
Prøvene tar utgangspunkt i aktuelle utfordringer elevene vil møte i dagens tekstmangfold. De siste årene er det blant annet lagt større vekt på å måle elevenes kritiske leseforståelse og evne til å vurdere ulike kilder til kunnskap. Dette samsvarer med opplæringens verdigrunnlag slik det er beskrevet i de nye læreplanene.
Vi står fast ved at forslaget om å gjøre om de nasjonale prøvene til utvalgsprøver, er lite gjennomtenkt. Ut i fra den kunnskap og informasjon vi har om dagens prøvesystem, tror vi ikke at Utdanningsforbundet har en god nok plan for hvordan de skal ivareta både skolers behov for prøver med et didaktisk potensiale og skoleeieres behov for god styringsinformasjon.
Vi oppfordrer Utdanningsforbundet til å forklare bedre hvordan de tenker seg et styringssystem der nasjonale prøver er utvalgsprøver, slik at politikerne forstår hva de mister og hva de sitter igjen med når de skal stemme over representantforslaget fra Senterpartiet.
I tillegg etterlyser vi en større bevissthet om hvordan forskningsresultater brukes og hva slags kunnskap argumentasjonen bygger på. Vi heier på saklige debatter, men da må alle stemmer, både de som ikke ser nytteverdien av nasjonale prøver og de som bruker resultatene for å styrke elevenes ferdigheter, få komme til uttrykk.
