Elevene tuklet med sykkelen til læreren
«Kristin» elsket å være lærer. Da hun begynte i yrket, var det som å komme hjem. At hun skulle grue seg for å gå inn i klasserommet til elevene, hadde hun aldri trodd.
– Jeg har alltid hatt stort overskudd. Det å være lærer var det morsomste jeg visste i mange tiår. Men etter en rekke hendelser toppet det seg sånn at jeg ikke klarte å være profesjonell lenger, forteller hun.
Kristin er lærer ved en ungdomsskole utenfor Bergen. Hun vil ikke stå frem med sitt ekte navn fordi hun frykter for hvordan det da blir i lokalsamfunnet, ikke bare for henne selv, men også for kollegaene hennes. Kristin er en av mange lærere som utsettes for krenkelser i skolen hver dag.
– Jeg er også engstelig for skolens omdømme. Vi konkurrerer med en privat skole.
Da pandemien kom, ble det større begrensninger i hvor mange nærkontakter alle kunne ha. I skolene ble elevene delt inn i kohorter.
– Vi ble låst i de samme gruppene, og det var lite fleksibilitet. Enkelte elever ble mer og mer trakasserende og truende. De kunne kaste ting på meg, som flasker og andre løse gjenstander. Alt jeg sa, ble avbrutt. Det ble etter hvert grusomt å gå inn i klasserommet.
En dag kom noen jenter bort til «Kristin» og fortalte at noen hadde tuklet med sykkelen hun brukte frem og tilbake til jobb. Neste dag spurte en elev: «Virket bremsene dine?»
– Jeg følte meg så hjelpeløs. Rektor forsøkte å sette på flere folk, men det var ikke ansatte å oppdrive. Fra den spede begynnelse til det sprakk helt, gikk det ett halvt år.
Utrygg
Kristin fikk lov til å ta med sykkelen inn på et rom på skolen. Hun forteller at noen av elevene klarte å komme seg inn der også. En dag kjørte Kristin bil til jobb. Da var det en som sa: «Kjører du i dag, Kristin? God tur hjem.»
– Jeg oppfattet det som en trussel og ble redd. De kunne jo ha tuklet med noe på bilen min. Ikke noe sted på skolen følte jeg meg trygg, jeg ble urolig, sint og aggressiv.
Elevene hånet også mannen og datteren til Kristin og sa stygge ting om dem.
– Da ble jeg sint. Det var enklere å ta igjen for dem. Ryktene de satte ut, var usanne. Men når de tok meg for alt, det jeg sa, hvordan jeg sa det og kroppsstørrelsen min, så ble det så personlig.
Gjennom årene Kristin har vært lærer, har hun måttet takle elever som ikke har klart å regulere temperamentet sitt.
– Det er mer forståelig. Jeg har hatt elever som har kommet mot meg med kniv. Jeg har måttet legge en elev i bakken, fordi han var til fare for seg selv og andre. Ja, det kan være skremmende, men det har jo ikke vært rettet mot meg personlig. Elever som er sinte eller frustrerte som tar det ut på feil måte, kan en forstå.
Lite støtte
Når Kristin tok det opp med kollegaene, opplevde hun at hun ble møtt med lite forståelse i starten.
– Jeg ble rådet til å være greiere og smile mer til elevene, og jeg måtte jobbe med å bli en bedre klasseleder. Jeg ble også møtt med at de andre lærerne ikke hadde problemer med disse elevene.
Hovedtillitsvalgt i den aktuelle kommunen var inne i saken. Han sier følgende:
– Det er riktig at hun ikke fikk den støtten hun burde ha fått. Det er ikke unikt for denne skolen, vi har andre skoler i kommunen der dette også skjer. At lærere som opplever vold og trakassering fra elever ikke får oppbakking fra kollegaene sine, har jeg sett andre steder også.
Han sier at det også var flere som ble sykemeldt ved den aktuelle skolen på grunn av vold og trakassering.
– De fikk etter hvert inn flere ansatte, men de kom jo ikke i forkant. Det trengs mer ressurser, skal en få bukt med en slik kultur. Vi gjennomførte en spørreundersøkelse ved alle skolene i kommunen i 2020. Da svarte 46 prosent at de var utsatt for vold eller trusler hver måned eller oftere, forteller hovedtillitsvalgt.
Lang sykemelding
Kristin sier at det å melde avvik også var en omstendelig prosess.
– Jeg meldte avvik først, men etter hvert var jeg rett og slett for sliten. Jeg sa ifra til rektor ved hver episode. Hun kom og snakket med klassen, men det var ikke til hjelp i det hele tatt. Det burde ha vært en standard for hva som skal meldes som avvik og det samme systemet i alle kommuner i Norge.
Kristin forteller at elever kunne komme med brekningslyder hvis hun var i nærheten. Av og til valgte hun å gå rundt bygningen, istedenfor å risikere å miste ansikt om elever stilte seg i veien for henne. Verneombudet prøvde å stenge skolen på grunn av hendelser ved skolen. Dette bekrefter også hovedtillitsvalgte.
– Den daglige trakasseringen var helt ødeleggende for meg, jeg ble så nedbrutt. Redselen min ble så stor, jeg forandret personlighet og ble sint og aggressiv. Jeg sprakk til slutt og sa noe til en elev som jeg ikke skulle ha sagt. Foreldre klaget, og jeg ble sykemeldt, lenge, forteller Kristin.
Hun tenkte først at hun trengte noen uker på å komme seg, men det skulle ta et halvt år før hun var tilbake i jobb.
– Jeg begynte å søke jobber utenfor skolen, litt sånn halvhjertet. Heldigvis fikk jeg ikke napp. Det er jo lærer jeg er.
Panikkangst
Etter at hun kom tilbake fra sykemeldingen, fikk hun andre klasser. Det ble også satt inn flere assistenter og gangvakter.
– For noen år siden hadde vi fem lærere mer enn hva vi i dag har. Da har en flere å spille på og mulighet til å kunne få hjelp inne i klassen hvis en trengte det. Nedskjæringene i budsjettene har gjort at vi har måtte nedbemanne, men vi har det samme antallet elever. Vi trenger flere inn i skolen, skal vi klare å hanskes med alle elevene som skal igjennom skolen, sier Kristin.
– De valgte seg meg og gikk etter meg som person. Det var så belastende. Til slutt fikk jeg panikkangst og ble syk. Dit vil jeg ikke igjen. Det er også delvis derfor jeg ikke vil stå frem. Jeg kan ikke risikere å havne der jeg var da jeg var sykemeldt.
