– Mye tyder på at praktiseringen av loven ikke er god nok
Skoleeiere og lærere mener skolehverdagen er blitt tryggere for flere elever etter endringen av opplæringslovens kapittel 9a. Samtidig har Utdanningsforbundet fått en rekke henvendelser fra lærere som opplever at deres rettssikkerhet er truet.
For snart to år siden ble kapittel 9a i opplæringsloven endret. Nå foreligger en evaluering av hva lovendringen har ført til.
Rapporten forteller at det utarbeides flere aktivitetsplaner enn det tidligere ble fattet enkeltvedtak, og skolene rapporterer også i stor grad at de tar raskere tak i saker enn før.
– I fjor høst gjennomførte Utdanningsforbundet en egen undersøkelse som viser at både lærere og skoleledere støtter opp om endringene som ble gjort i 9a, og mener at det har bidratt til å gi flere elever en trygg og bedre skolehverdag. Det er bra, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.
– Vi kan ikke akseptere at mange elever opplever seg mobbet i skolen. Det er fullstendig uakseptabelt og helt i strid med lærerens profesjonsetikk. Samtidig må vi nå ha en gjennomgang og se om alle sider ved praktiseringen av loven er god nok. Mye tyder på at det ikke er tilfelle, sier han.
Handal presiserer at han ikke har rukket å sette seg inn i den nye rapporten fra Utdanningsdirektoratet.
Du kan lese hele rapporten her.
Manglende kontradiksjon
I rapporten kommer det frem at flere lærere og skoler frykter for læreres rettsikkerhet med lovendringen, at nye krav har medført mye dokumentasjonsarbeid. Skolene mener også sakene ofte blir ensidig belyst fra eleven og foreldrenes perspektiv.
Handal forteller at Utdanningsforbundet i den siste tiden har fått en rekke henvendelser fra lærere som opplever at deres egen rettssikkerhet er truet, og at de er blitt anklaget for å ha krenket elever.
– Flere lærere har opplevd å få mer eller mindre alvorlige påstander rettet mot seg. Vi ser en tendens til at disse sakene noen ganger eskalerer raskt, uten at læreren verken har fått mulighet til å uttale seg eller fått mulighet til innsyn i sakens dokumenter. Manglende kontradiksjon skaper en betydelig risiko for at saken ikke blir så godt opplyst som mulig og at feil faktum legges til grunn før en beslutning tas, sier Handal.
Han understreker at vi som er lærere og skoleledere er opptatt av at alle elever i norsk skole skal oppleve et trygt skolemiljø.
– Samtidig har lærere og andre ansatte på skolen krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det ene må ikke gå på bekostning av det andre.
Handal etterlyser at sentrale myndigheter må på banen og bidra til at det ryddes opp i praktiseringen av de nye reglene og vurdere om det er behov for lovendringer.
– Denne prosessen bør skje i åpenhet og dialog med elever, foreldre og lærere, sier Handal.
Tar lang tid
Advokat Vidar Raugland arbeider blant annet med arbeidsrett, og skole- /barnehagerett og har en avtale med Utdanningsforbundet om å bistå medlemmer som trenger juridisk bistand.
– Har dere fått flere saker der lærere har fått beskyldninger om at de krenket sine elever?
– Vi har stadig flere saker der det er en del av problemstillingen. Det er sjelden bare det, sier Raugland.
Han påpeker at han synes det er bra at vi har fått et styrket regelverk til elever og barns beste.
– Vi må evaluere dette regelverket, for det har en del skyggesider. Jeg er kritisk til at det er for instrumentelt. At man bare krysser av for at barnet ikke har det bra og følger en oppskrift. Skolene bør få mer selvtillit til å gjøre det de mener er det beste for det barnet det gjelder, i god og forpliktende dialog med de involverte.
Raugland er dessuten kritisk til at flere saker ender opp med å ta lang tid.
– Slike saker må ikke bli et sysselsettingstiltak for jurister. Det er ønskelig at slike saker løses raskt, en må aldri glemme barnets beste, sier Vidar Raugland.
