Vi lærere er ikke i tvil om oppdraget vårt

Seks rektorer fra Skolelederforbundet rykker ut med en ramsalt kritikk av styringen av Oslo-skolen i Aftenposten 16. november. Rektorene er bekymret for elevenes grunnleggende ferdigheter, og sår tvil om det er en prioritert oppgave for Oslo-skolen å lære barn å lese og regne. Som lærere i Oslo-skolen tar vi avstand fra rektorenes kronikk.

Rektorene etterlyser retning og klare styringslinjer fra Utdanningsetaten og skolebyråden. De er redde for «å miste målet av synet uten et tydelig oppdrag», og skriver at de mangler både kart og kompass. Dette er merkelige utspill.

For oss som står i klasserommet hver dag, er det nemlig klinkende klart: Våre kart er elevene, og kompasset vårt er opplæringsloven og den til enhver tid gjeldende læreplanen i norsk skole. Vi jobber hver dag for at elevene skal få en tilpasset opplæring med mestring og lærelyst i et trygt og godt skolemiljø – og selvsagt står elevenes grunnleggende ferdigheter sentralt i opplæringen. Vi er ikke i tvil om hva vårt samfunnsoppdrag er.

Les også: Uenig i at Oslo-skolen er en «førerløs farkost»

Oslo-skolen er ikke en «førerløs farkost», som rektorene påstår. Vi gjennomfører statlige kartleggingsprøver, osloprøver og nasjonale prøver, som både analyseres og rapporteres til Utdanningsetaten.

Skolene utarbeider strategiske planer med klare satsningsområder og lokale læreplaner i alle fag. Vi har kompetente skoleledere med høye forventinger til både oss lærere og til elevenes læring.

Rektorene er bekymret for implementeringen av fagfornyelsen – og etterlyser både oppfølging, pådriv og kompetanseheving fra Utdanningsetaten. Det er både leit og urovekkende at rektorer ikke evner å gjennomføre og implementere den nye læreplanen på skolene sine uten detaljstyring fra etat og direktør.

Les også: Inga Marte Thorkildsen ser behov for bedre dialog med skolelederne

Vi vil forsikre både foreldre og elever om at dette ikke er representativt for skolene i Oslo: Vi er godt i gang med fagfornyelsen på våre skoler. Dette har vi greid til tross for krevende arbeidsdager midt i en pandemi.

Det er fordi vi har solide profesjonsfelleskap og et godt fagsamarbeid med våre skoleledere. Vi har i lang tid jobbet med den nye læreplanen på fellesmøter, planleggingsdager og teammøter. Vi har vært på kurs i regi av utdanningsetaten, og vi har blitt faglig oppdatert gjennom Utdanningsdirektoratets publiseringer.

Etter over 20 år med underfinansiering av Oslo-skolen er behovene fortsatt skrikende på mange skoler, og lærere jobber under vanskelige rammebetingelser. Vi kjenner oss likevel ikke igjen i rektorenes svartmaling av styringen av Oslo-skolen.

Tillitsreformen har både vært etterlengtet og nødvendig.

Vi ønsker oss ikke tilbake til en tid med omfattende detaljstyring, tidkrevende rapporteringer og tvunget standardisert undervisning. Vi savner ikke pålegg om øving til nasjonale prøver for å vinne skole-konkurransen i Oslo.

Vi har de siste årene fått mer tid til fagsamarbeid og bedre muligheter til å følge opp elevene med formative vurderinger – og ikke bare krysse av for om elevene har en lav eller høy måloppnåelse på smale kompetansemål.

Vi vil ikke tilbake til fryktkulturen som har preget Oslo-skolen gjennom flere år. Rektorenes kronikk er vel den beste bekreftelsen på at tillitsreformen virker: Det ville vært utenkelig for noen år siden at rektorer uttrykte en total mistillit til både etatsdirektør og skolebyråd.

Rektorene avslutter freidig nok kronikken med å snakke på vegne av alle lærere og skoleledere i Oslo og hevder at ingen er stolte av Oslo-skolen akkurat nå. Vi ønsker ikke å bli tillagt meninger vi ikke har – for å bruke rektorenes egne ord: «Blant Oslo kommunes kjerneverdier finner vi redelighet og respekt. Det burde være unødvendig å minne dem på disse.»