Halvparten av norske barn går i private barnehager, mens i resten av Norden er andelen bare 20 prosent. Det kommer fram i en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), hvor forskerne peker på at Norge er annerledeslandet i Norden med en stor andel kommersielle eiere.
Det for tiden stor debatt i barnehagesektoren. Regjeringen skal kutte i tilskuddet til private barnehager, noe som fikk Private Barnehagers Landsforbund (PBL) til å reagere med en aksjon hvor rundt tusen private barnehager stengte tidlig én dag for å markere motstand.
Samtidig har den politiske venstresiden styrket seg etter valget, og både Rødt og SV har tatt til orde for å forby kommersielle aktører i barnehagesektoren.
Nå kan de finne inspirasjon i Danmark, hvor politikerne har gjort nettopp det.
– I Rødt er vi veldig opptatt av hva som skjer i Danmark. Det er kjempeinteressant å følge med på ettersom vi mener Norge bør følge etter, sier Hege Bae Nyholt, stortingsrepresentant for Rødt og leder av utdannings- og forskningskomiteen.
– Ikke noe å være stolte av
Hun har lest den nye rapporten fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) som viser hvordan Norge har langt høyere andel private barnehageaktører enn nabolandene.
– Vi er på topp i Norden, og det er ikke en pallplass å være stolte av, mener Nyholt.
Hun synes det er tankevekkende at forskerne fra ISF peker på at utviklingen med stadig større barnehagekonsern, som tar en stor del av markedet, utfordrer den demokratiske kontrollen med sektoren.
– Det betyr at det haster å få gjort noe med det. Noen få barnehagekjeder sitter nå med mye politisk makt i barnehagesektoren, og det er udemokratisk, sier Nyholt.
Les også: – Vi er i en kritisk situasjon når det gjelder bemanning i barnehager og skoler
Profittforbud i Danmark
En av forskerne bak rapporten fra ISF, Karl Henrik Sivesind, sier Danmark alltid har hatt ideelle barnehagedrivere i tillegg til de offentlige. De senere årene har det kommet noen kommersielle aktører inn, men de har i stor grad fungert omtrent som ideelle drivere fordi de har små enheter med lokale eiere.
I desember 2020 vedtok danske politikere en lovendring som gjør at eiere av barnehager ikke lenger skal kunne ta ut overskudd. Bakgrunnen for lovendringen er at driverne får en høyere bemanningsnorm med full inndekning for kostnadene, noe som minimerer risikoen for eierne.
For at også de kommersielle driverne skal få dekket kostnadene, får de ikke lenger lov til å hente ut noe av eventuelle overskudd fra driften. De må også omorganiseres til selveiende institusjoner, noe som i praksis fjerner muligheten for å hente ut profitt.
– Hvordan har man fått til det i Danmark?
– De private, kommersielle driverne i Danmark har i praksis vært drevet som ideelle barnehager. Målet har i liten grad vært fortjeneste, men heller friere vilkår enn de ideelle som ligger inne i den kommunale tildelingene av plasser. Danske kommuner har også hatt mulighet til å sette ut barnehagedrift til private gjennom anbud, men ingen har valgt å gjøre det. Det er en forståelse i samfunnet om at «sånn gjør vi det her», og foreldrene forventer nok også at barnehager skal være drevet som non-profit-virksomhet, sier Sivesind.
– Flere politikere på venstresiden i Norge ønsker seg noe tilsvarende, et forbud mot kommersielle aktører. Hvor sannsynlig er det egentlig å få til noe lignende her til lands?
– Det er veldig mye lettere i Danmark, hvor de kommersielle driverne utgjør en ubetydelig andel. Det ligner ikke på den norske barnehagesektoren med konsentrert eierskap. Lovverket gir private foretak en rett til å drive økonomisk aktivitet på sitt felt. Hvis den muligheten skulle bli stengt over natten, regner jeg med det sitter advokater klare til å ta den saken. Derfor sitter det nok mye lenger inne å gjøre et slikt grep i Norge, sier Sivesind.
Les også: Mindre barnekull gjør at Martine og Ragnhild må forberede seg på tøffere kamp om barnehagejobbene
– Det kan bli kamp
Hege Bae Nyholt i Rødt mener på sin side at det bør være fullt mulig å gjøre noe lignende her til lands.
– Vi skal ikke la oss avskrekke av at det blir en større jobb å gjennomføre her til lands enn i Danmark. Jeg vil heller snu på det og si at nettopp fordi vi har så store og voksende kommersielle aktører, gjør at det haster med å starte jobben med å fase dem ut.
Hun sier de foreløpig ikke har gjort noen juridiske vurderinger av om en lignende lovendring vil være mulig innenfor lovverket i Norge.
– Dette må gjøres gjennom Stortinget. Det er der jobben må starte.
– Hvis noe slikt vedtas, er du forberedt på en juridisk dragkamp i så fall?
– Det kan bli kamp på mange arenaer. PBL-aksjonen mot kutt i pensjonstilskuddet nå nylig viser det. Men vi har en ny regjering og en mye sterkere venstreside, så jeg tror de kommersielle kreftene i barnehagesektoren føler seg truet, sier Nyholt.
– Men tror dere i Rødt at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan ta steget i retning av forbud mot kommersiell drift?
– De sier det i alle fall med ord, men det må følges opp med handling. Derfor blir det kjempespennende å følge utviklingen i Danmark, for da kan vi få et inntrykk av hvordan dette kan gjøres. Det i alle fall viktig at det gjøres på en måte hvor barna beholder tilbudet og de ansatte jobbene.
– Ser dere i så fall for dere at staten må kompensere de private eierne på noe vis, hvis de må helt legge om driften?
– Det synes jeg er altfor tidlig å si noe om, men ingen har rett på en evigvarende statsstøtte til kommersiell drift.
