Mindre barnekull gjør at Martine og Ragnhild må forberede seg på tøffere kamp om barnehagejobbene

– Stine, vi er ferdige!

Tre jenter med ivrige smil løper mot pedagogisk leder i Madsebakken barnehage på Kongsberg, Stine Sagvolden Stueflotten.

– High five, sier Stueflotten og strekker ut hånden til det klasker i barnehender.

– Hvem er det som ikke vil jobbe med dette her, det er verdens beste jobb!

Det er de to barnehagelærerstudentene som er i praksis i barnehagen skjønt enige om. Det er i barnehage de vil jobbe, og de har alltid fått høre at det er nok av jobber å få.

Ingen har snakket om at barnetallene synker og at det kan påvirke arbeidsmarkedet.
Ragnhild Olsen, student

– Første dagen på barnehagelærerstudiet fikk vi høre at det er jobber å få overalt, sier Martine Hahn.

Hahn går andre året på barnehagelærerutdanningen på Notodden ved Universitetet i Sørøst-Norge. Nå er hun i praksis i den private barnehagen på Kongsberg sammen med medstudent Ragnhild Olsen.

– Vi har blitt fortalt at vi er garantert jobb uansett. Ingen har snakket om at barnetallene synker og at det kan påvirke arbeidsmarkedet, sier Olsen.

For få år tilbake var barnekullene på rundt 60 000 barn, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Nå har de falt til nærmere 55 000. Selv om korona-året ser ut til å ha gitt en liten opptur i fødsler, er trenden like fullt at antallet barn i barnehagealder er på vei nedover.

Over 90 prosent av norske barn går i barnehagen. Tallene fra SSB kan bety at det om få år kan være rundt 30 000 færre barn i norske barnehager sammenlignet med toppårene for noen år tilbake.

Det betyr én ting for barnehagene: Kamp om barna.

For barnehagelærerne kan det bety noe helt annet: Det kan bli vanskeligere å få jobb.

– Gikk enkelt rett ut i jobb

Den formidable barnehageutbyggingen har ført til at antall pedagogiske ledere i barnehagene bare har gått én vei de siste tjue årene: rett oppover. Fra rundt 10 000 til nå å være over 30 000.

Innføring av strengere bemannings- og pedagognormer førte også til et formidabelt hopp i antall pedagogiske ledere i 2018. Men i 2020 fikk kurven en ørliten knekk med nedgang. Med stadig færre barnehagebarn kan det være en utvikling som vil bite seg fast.

De to praksisstudentene i Madsebakken barnehage er ikke veldig bekymret for ikke å skulle få jobb etter studiet, men de har merket seg at kampen om jobbene som barnehagelærer kan bli hardere framover.

Pedagogisk leder i barnehagen, Stine Sagvolden Stueflotten, har som praksislærer fulgt studenter i praksis helst siden 2013.

For seks-sju år siden gikk studentene enkelt rett ut i jobb. I år vet jeg det har vært vanskeligere. Stine Sagvolden Stueflotten, pedagogisk leder

– For seks-sju år siden gikk studentene enkelt rett ut i jobb. I år vet jeg det har vært vanskeligere. Jeg har pratet med tidligere praksiselever som har søkt alt som er ute av stillinger, fordi det er såpass lite. De ender kanskje med å måtte søke jobb utenfor det området de først hadde siktet seg inn mot, sier hun.

Selv var hun ferdigutdannet for 14 år siden.

– Da stod barnehagene og nærmest ventet på oss utenfor porten til studiestedet for å ansette oss. Det var stor mangel på barnehagelærere den gang.

– Sliter med å fylle plassene

Det kan høres umusikalsk ut å snakke om en prislapp på barn, men for private barnehager er det en realitet de må forholde seg til. De får nemlig penger per barn. Tilskuddene varierer fra kommune til kommune, men det er snakk om fra rundt 100 000 til 250 000 kroner per barn, alt etter alder og hvilken kommune det er snakk om.

For en privat barnehage svir det økonomisk å ha ledige plasser. I Kongsberg kommune er tilskuddet for en ettåring på rundt 240 000 kroner for en fulltidsplass. Med fire færre ettåringer inn, vil en privat barnehage miste over én million kroner i tilskudd og foreldrebetaling.

Da må det kuttes i budsjettet, og den klart største kostnaden i en barnehage er bemanning. For mange private betyr derfor færre barn at de må nedbemanne.

– Det var betydelig færre søkere til plassene i år, noe vi også har hørt fra andre barnehager i Kongsberg. Det blir mer kniving om å få tak i de barna som er der, sier Stine Sagvolden Stueflotten i Madsebakken barnehage.

Hun sier de tross alt har vært heldige fordi de får inn flere barn i løpet av de neste ukene. Det gjør at de får fylt opp mye av kapasiteten, men de vil fortsatt ha noen ledige plasser.

– Flere private barnehager i Kongsberg sliter med å få fylt plassene i år. De har færre barn og har måttet nedbemanne.

I Madsebakken har de sluppet unna tvungen nedbemanning, men de har hatt naturlige avganger av ansatte som de ikke har kunnet erstatte på grunn av usikkerheten knyttet til antall barn.

– Nå som vi får inn flere barn etter hvert, er det mulig at vi faktisk må ansette igjen.

– Hvor viktig er det å få fylt plassene?

– Økonomisk har det mye å si. Med færre barn i kommunen blir det økt press på barnehagene om å gjøre seg attraktive for foreldrene. Vi ser noen markedsfører seg med reklamer og videoer. Det har ikke vi gjort her. Vi baserer oss mye på at foreldre forteller videre til venner og kjente om barnehagen vår, sier Stueflotten.

Barnefall

Det er ikke bare private barnehager som økonomisk sett er avhengige av nok barn. En kommunal barnehage som er laget for 100 barn, men kun får inn 70, vil fortsatt måtte betale prisen for et stort bygg og kanskje også flere ansatte enn nødvendig.

I tillegg får kommunene tilskudd fra staten ut fra hvor mange innbyggere de har. Færre barn i kommunen betyr mindre penger fra staten. Dermed kan nedbemanning også være resultatet i kommunale barnehager for å få budsjettene til å gå opp.

Kongsberg kommune, hvor Madsebakken barnehage ligger, er én av mange kommuner som opplever fall i barnekullene. Mens det for noen få år siden var nærmere 300 ettåringer i kommunen, er det i år 217 ettåringer, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Siden 2016 har fødselstallene i Kongsberg sunket. Men dette var etter mange år med vekst, så vi kan kanskje si at vi nå er mer på et normalnivå, sier Håvard Ulfsnes, kommunalsjef for oppvekst i Kongsberg kommune.

Han forteller at kommunen begynte å nedskalere barnehagetilbudet for tre-fire år siden. Samtidig har de bygget en ny barnehage, hvor det nå er overkapasitet, og de har kun fylt opp tre av fire avdelinger.

Men i Kongsberg er tre fjerdedeler av barnehagene private. I høst har det vært rundt 150 ledige barnehageplasser i kommunen, de fleste av dem i private barnehager.

– Vi vet en del har slitt med å fylle opp plassene og har stor forståelse for at de opplever dette som en utfordring. Men uavhengig av eierform må barnehagene bemanne opp og ned ut fra barnetallene. Nå er det blitt greiere å beregne dette med de nye bemannings- og pedagognormene.

– Hvor vanskelig er det å dimensjonere med den usikkerheten som ligger i barnetallene?

– For den enkelte private eier er det nok vanskelig. Den største utfordringen for kommunale barnehager er at de hele tiden må ligge på normtallene for bemanning, men så vil det være variasjoner gjennom året med antall barn. Da blir det overtallighet innimellom. Det er krevende å drive barnehage etter en modell som den vi har nå, sier Ulfsnes.

Overskudd av barnehagelærere

Statistisk sentralbyrå kommer med jevne mellomrom med framskrivninger som skal si noe om det fremtidige behovet for lærere i barnehager og skoler. Den siste kom tidligere i år og skapte debatt, ettersom SSBs beregninger da viste at det ville bygge seg opp et betydelig overskudd av lærere gjennom de neste tjue årene.

Og aller størst var overskuddet blant barnehagelærerne. Ifølge beregningene vil det bare ti år fram i tid være et overskudd på rundt 15 000 barnehagelærere.

Professor Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole kommer imidlertid med beroligende ord til barnehagelærerstudenter som måtte bekymre seg for jobbtørke.

– Det er uhyre sjelden en opplever at det det over tid er for mange utdannet til et spesifikt yrke. Dette vet jo alle som tar en utdannelse eller læres opp i et yrke, en utdannelse gir ofte flere muligheter, skriver han i en e-post.

Han understreker at det er utrolig vanskelig å beregne hvilke jobber det er mangel på 20–30 år fram i tid, og han tipper SSB aldri har truffet med sine prognoser. Samtidig peker han på at skulle det bli færre jobber i barnehagene, vil utdannelsen uansett gi andre muligheter.

– Vi vet allerede i dag at mange lærere slutter i yrket og begynner i andre yrker etter en kortere eller lengre prøvetid i yrket. Slik er det faktisk med de fleste yrker. Det betyr at både barnehagelærere og andre lærere kan tilpasse seg i andre yrker, mener Salvanes.

Arbeidslivsforsker Kristine Nergaard ved forsk-ningsstiftelsen Fafo tror også at en utdanning som barnehagelærer gir flere muligheter, hvis arbeidsmarkedet endrer seg.

– Så jeg ville nok ikke vært så veldig bekymret om jeg startet i yrket i dag, skriver hun i en e-post.

Hun peker også på at politiske mål, som bemanningsnorm og pedagognorm, har stor betydning for arbeidsmarkedet for barnehagelærere.

– Men befolkningsframskrivingen fra SSB tyder på at det kan bli en viss forskyvning fra et godt arbeidsmarked for barnehagelærere til det motsatte. Da må folk være villig til å flytte på seg og eventuelt vurdere å skaffe ekstra kompetanse.

– En mulighet, ikke et problem

– Et overskudd av barnehagelærere er ikke et problem, det er en veldig god mulighet, sier barnehageforsker Lars Gulbrandsen ved velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met.

I 2018 skrev han artikkelen «Barnehagelærere – Fra mangel til overskudd», hvor han oppsummerte med at det nå er et overskudd av barnehagelærere, og at de i langt større grad enn før forblir i yrket. Han mener dette overskuddet er noe man bør omfavne.

– Det kan brukes til å presse andelen barnehagelærere i barnehagene opp. I tillegg kan flere barnehagelærere gå inn i de første årene i grunnskolen, for der trengs den kompetansen. Vi får ikke tatt seksåringene tilbake i barnehagen, men vi kan få en del barnehagelærere tilbake til skolen, sier Gulbrandsen.

Den økte konkurransen om barna ute i barnehagene mener han har både positive og negative sider.

Et overskudd av barnehagelærere er ikke et problem, det er en veldig god mulighet. Lars Gulbrandsen, barnehageforsker

– Blir kompetanse blant personalet sett som et konkurransefortrinn, kan barnehagene begynne å konkurrere ved å ha mange pedagoger. Da er det bare positivt.

Stille stillingsmarked

– Jeg har ønsket å bli barnehagelærer helt siden jeg gikk på ungdomsskolen, sier praksisstudent Ragnhild Olsen.

Martine Hahn tok valget om barnehagelærerutdanning etter å ha jobbet som vikar i barnehage rett etter videregående.

– Jeg trivdes så godt og fant ut at det var i barnehage jeg ville være, sier hun.

Nå er de halvveis i utdanningsløpet, noe som betyr at jobbsøkerlivet nærmer seg. Mens Hahn helst vil ha jobb i nærområdet der hun nå bor, er Olsen forberedt på å måtte flytte på seg.

– Jeg er villig til å flytte på meg for å få jobb, men det er også fordi jeg har familie over hele Norge. Jeg forstår jo godt de som ikke kan tenke seg å skulle flytte til Nord-Norge for eksempel, for å få en jobb. Men når det er så få jobber som det er nå, er jeg forberedt på å ta det jeg får, sier Ragnhild Olsen.

Martine Hahn har allerede et øye til stillingsannonsene i området hvor hun bor.

– Da jeg sjekket her om dagen, var det kun én annonse ute, så det er ganske stille.

– Var muligheten for å få jobb viktig for studievalget deres?

– Ja, det var viktig å velge noe hvor man vet man kan få jobb. Jeg kjenner andre som har valgt studier hvor de har vanskelig for å finne jobb etterpå, sier Martine.

– Er lønn noe som betydde noe for valget?

– Nei, sier begge i kor.

– Det var også noe som ble sagt første dag på studiet, at hvis vi hadde valgt barnehagelærer på grunn av lønn, hadde vi valgt feil, sier Martine Hahn og ler.

– Det er andre ting som er viktigere, som at jeg gleder meg til å gå på jobb hver mandag. Da kommer tjue unger løpende mot meg på morgenen og roper «Ragnhild!». Det gir glede det også, sier Ragnhild Olsen.