Advarer mot å lage skremmebilder av underskudd i private barnehager

Hvor stort overskudd må en privat barnehage ha for å ha sunn drift? Det kan høres ut som et traust tema, men det ligger i kjernen av hele den betente diskusjonen om hvordan private barnehager skal finansieres.

– En barnehage skal egentlig gå i null. Pengene skal gå til barna i barnehagen. Har du opptjent millioner i egenkapital over tid for å sette det i banken, da har du egentlig tatt de pengene fra barna, sier Bente Seierstad.

Hun har vært daglig leder i den foreldredrevne barnehagen Trollsteinen barnehage i Larvik kommune i flere år. Hun har også vært en aktiv barnehagedebattant og forkjemper for ideell drift av private barnehager. Nå mener hun det er på tide å ta til motmæle mot stemmene som sier at det er nødvendig at private barnehager til enhver tid går i overskudd.

Laget håndbok

Hun har samlet flere ideelle barnehagedrivere og fagpersoner innen regnskap og økonomi og laget håndboken «God økonomistyring i ideelle private barnehager». Her går de trinn for trinn gjennom alt man må tenke på knyttet til inntekter, utgifter, regnskap og budsjettplanlegging.

En av fagpersonene som har vært med å skrive håndboken er Morten Thuve som er siviløkonom, revisor og partner i selskapet BDO.

– Det er et behov i sektoren for mer kunnskap om hva som er god og tilstrekkelig økonomi i barnehagedrift. Jeg har en genuin interesse av å bidra til at barnehagedrivere kanskje kan senke skuldrene litt gjennom å klargjøre hva som er nødvendig for sunn drift av en ideell barnehage, sier han.

– Kan tillate seg å gå i minus

Thuve og BDO har vært involvert i en rekke prosjekter knyttet til finansieringsordningen for private barnehager, blant annet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og en rekke kommuner.

Han mener det er klare forskjeller mellom barnehagedrift og annen næringsvirksomhet og peker på at risikoen er langt lavere når inntektene kommer fra sikre, offentlige tilskudd.

– Da trenger heller ikke en barnehage å gå med så stort overskudd fra år til år for å sikre driften, sier Thuve.

– Hvor store overskudd må en privat barnehage ha for å drive sunt?

– Dette skriver vi en del om i håndboken. Vi anbefaler fra null til fire prosent. Dette er sammenlignbart med kommunene, som også må drive slik at de til enhver tid har penger til driften.

Han påpeker at å drive i null hvert år vil være tilnærmet umulig, ettersom uventede utgifter vil dukke opp med jevne mellomrom.

– Men en barnehage trenger ikke alltid å gå i pluss. De må kunne tillate seg å gå i minus noen år. Så må de ha nok egenkapital til å greie seg selv om økonomien går litt opp og ned.

Høyest lønnsomhet hos de store

De siste årene har det blitt gjennomført en rekke analyser og utredninger av lønnsomheten i den private barnehagesektoren. Den mest omfattende gjennomgangen ble gjort i utredningen fra Velferdstjenesteutvalget. De viser til at driftsmarginene har ligget på 5-6 prosent, og at dette er på nivå med annet norsk næringsliv. Samtidig påpeker de at risikoen i barnehagedrift er lav, noe som også burde tilsi lavere krav til overskudd.

Analysene viser også at bildet av lønnsomheten ser annerledes ut om man kun ser på de store kommersielle barnehagekonsernene. Velferdstjenesteutvalget skriver at disse har klart høyere lønnsomhet enn andre eiergrupper.

De store kommersielle aktørene står for en høy andel av det totale overskuddet i sektoren, mens ideelle drivere opererer med langt lavere lønnsomhet.

Rødt og SV legger press på Ap om finansiering av private barnehager

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har på sin side pekt på at én av tre private barnehager går med underskudd, og at de gjennomsnittlige overskuddene i sektoren er lave.

– Etter innføring av bemannings- og pedagognormen er overskuddene for de store aktørene betydelig redusert. Nå kan man heller si at mange barnehager har for lave overskudd, og en tredjedel går med underskudd. Den totale fortjenesten i sektoren er nå på et nivå som fullt ut er legitim, sa Anne Lindboe, administrerende direktør i PBL, i forbindelse med diskusjonen rundt Storberget-utvalget.

Les også: PBL-direktøren om forslagene i Storberget-utvalget:– Dette er KS sin drøm

Strid om Storberget-utvalget

Andre analyser har vist hvordan lønnsomheten henger tydelig sammen med bemanningssituasjonen i barnehagene. Lavere bemanning ser ut til å kunne forklare mye av den høye lønnsomheten.

En regjeringsbestilt analyse fra BDO viste også at egenkapitalen i private barnehager over tid har gitt høyere avkastning enn Oslo Børs, og at de private barnehagene i løpet av få år har bygget opp milliarder i egenkapital.

Dette var bakteppet for rapporten fra det etter hvert så omstridte Storberget-utvalget, som leverte sine anbefalinger rett før sommeren. I den nye regjeringsplattformen har Ap- og Sp-regjeringen allerede skrevet at de vil gjøre noe med finansieringssystemet for private barnehager, og at dette vil ta utgangspunkt i Storberget-utvalgets forslag.

Mens fagforeningene og kommuneorganisasjonen KS støtter anbefalingene fra flertallet i Storberget-utvalget, har private barnehageaktører brukt ord som «direkte uansvarlig» og «tidenes største politiske ran» om utvalgets forslag.

I debatten har ett av de sentrale diskusjonstemaene nettopp handlet om hvor mye overskudd som er nødvendig og rimelig innen barnehagedrift.

Les også: Foreldreeide barnehager har over en milliard kroner i banken

– Gå i null over tid

– Enkelte hevder at barnehager må gå med fem til sju prosent overskudd hvert år, slik det er for en del annen næringsvirksomhet. Det er ikke riktig, sier Bente Seierstad.

Hun peker på at overskudd og underskudd er noe som skal harmonere over tid, ikke føre til millioner av kroner i banken.

– Går du i overskudd med 200 000 kroner ett år, har du det tilgjengelig til å pusse opp eller kjøpe inn nytt utstyr et annet år. Men over tid skal dette gå omtrent i null.

Derfor mener hun også det er naturlig at det hvert år er en del barnehager som går med underskudd, så lenge de ikke gjør det år etter år.

– Jeg ser enkelte barnehageeiere roper opp om dårlig økonomi, mens regnskapet viser at de har ti millioner kroner i banken. Da tåler du faktisk mange år med underskudd før det er noen krise. At barnehager ikke kan gå med underskudd enkelte år, er feil. Vi ønsker langt flere nyanser i debatten om hva som er sunn drift i barnehager, sier Seierstad.

– Skremselspropaganda

Hun mener det er helt naturlig i en sektor som skal driftes rundt null, at det hvert år vil være en del barnehager med underskudd.

– Det er skremselspropaganda når det fremstilles som at alle barnehager som driver med underskudd står i fare for å gå konkurs, sier Seierstad.

Hun understreker at hun har forståelse for at størrelsen på og variasjonen i tilskuddene til private barnehager også er noe som må diskuteres. Og at man må se på hvordan man skal hjelpe private barnehager som sliter med vanskelig økonomi over tid.

– Men vi må også fokusere på hvordan barnehagene forvalter inntektene de får. Det er overhodet ingen krise om en barnehage går med underskudd noen år, så lenge de har opptjent egenkapital eller kan gå med overskudd andre år. Vi må nyansere bildet av at det er krise at en del barnehager går med underskudd enkelte år.

– Ikke klart å tette hullene

De siste årene har det vært en tidvis opphetet debatt om finansieringen av private barnehager, og regjeringen har bestilt en rekke analyser som har vist at fortjenesten har vært god i sektoren. Solberg-regjeringen har allerede gjennomført enkelte endringer i finansieringssystemet, og den nye Støre-regjeringen har varslet at enda større endringer vil komme.

Morten Thuve i BDO håper de forskjellige analysene og utredningene har ført til en mer opplyst debatt.

– Jeg håper vi har fått en bedre forståelse for at situasjonen vi har kommet i, med at noen har tjent mye penger på barnehager, skyldes et regelverk som skulle sikre barnehageutbygging i en periode hvor det var nødvendig. Så har ikke politikerne klart å tette hullene som noen observante kommersielle aktører så at fantes i dette regelverket, sier Thuve.

Han viser til at det spesielt gjelder på eiendomssiden.

– I prinsippet har man kunnet finansiere eiendom gjennom offentlige tilskudd og foreldrebetaling, og da er ikke risikoen veldig stor. Noen har dermed kunnet investere mye i barnehageeiendommer, og det er lukrativt å eie mye eiendom.

Thuve tror imidlertid flere i sektoren og på politikersiden nå vil stoppe den utviklingen.

– Jeg forventer at lovforslagene som nå kommer vil motvirke at dette videreutvikler seg, og at den ordinære driften av barnehager da vil få mer oppmerksomhet.

– Nå ser det jo ut som mange av de store har valgt å selge barnehageeiendommene sine?

– Ja, og jeg skjønner at de selger unna. De vil være i forkant av de endringene som nå er på vei.