Vi sitter innerst i Stortingsrestauranten. Gunvor Eldegard er kjent for å ta opp temaet likestilling og yrkesfag så fort anledningen byr seg, og dagen før var hun oppe på talerstolen for å snakke om hvordan Norge kan bli mer innovativ på flere områder.
– Da må det flere jenter inn i tekniske yrker, for å se på mulighetene fra nye vinkler. Dette savner jeg i dag, sier stortingsrepresentanten fra Arbeiderpartiet.
Det er umulig å si hvor mange blondinevitser som blomstret da den unge kvinnen dukket opp på verk rundt i verden som elektroingeniør. Hun har en god historie på lager, og også råd til foreldre og rådgivere, men først tilbake til starten.
Avgjørende arbeidsuke
Gunvor Eldegard hadde ingen klare yrkesplaner i oppveksten. Det var arbeidsuka i åttendeklasse som ble helt avgjørende.
– Årdal og Sunndal verk stilte opp for skolen og tok inn elever. De hadde også et elektroverksted, og dette syntes jeg var spennende
– Hva gjorde du denne uka?
– Jeg fikk blant annet reparere ei stor klokke og ellers være med i arbeidet på verket. Det var kjempegøy å være ute i det virkelige livet.
Det var denne arbeidsuka som tente gnisten. Ungjenta flyttet ut og begynte på svakstrøm på den videregående skolen i Sogndal, før hun kom tilbake som praktikant på Årdal og Sunndal verk. Da tok hun lærlingskolen på kveldstid, fulgt av forkurs til ingeniørhøgskolen.
Tidligere var det i hovedsak menn som ble leger, økonomer og advokater. Nå har det jevnet seg ut i de akademiske yrkene, men innen yrkesfagene har det skjedd lite.
– Da jeg gikk på ingeniørhøgskolen på Kongsberg på 80-tallet, var likestilling et viktig samfunnstema. Jenter som valgte utradisjonelt fikk ekstrapoeng og stipend, og vi var rundt 10-15 jenter. Jeg er glad for yrkesvalget mitt, sier Gunvor Eldegard, som står på for å åpne dørene for flere.
Det er flere av søstrene Eldegard som er opptatt av utdanning. Solveig, som er to år yngre enn Gunvor, er utdannet lærer. Hun ble raskt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet og har sittet seks år i sentralstyret.
Multipolitker
Det begynner å lukte lunsj i Stortingsrestauranten. En politikerkollega stikker innom bordet og forsikrer at er det snakk om jenter og utdanning, kan du være sikker på at Eldegard griper ordet.
Til daglig sitter politikeren fra Akershus i kontrollkomiteen på Stortinget, og hun er med både i Nordisk Råd og Den interparlamentariske union som består av parlamentsmedlemmer fra 170 land. Der leder Eldegard gruppa som tar opp likestilling, og det hender det blir innledet diskusjoner med land som bare sender menn til møtene. Vold mot kvinner verden over er et av temaene som ofte tas opp når kvinnene møtes.
Lokalt sitter hun i kommunestyret i Ski der hun også var ordfører i to år, før hun ble valgt inn på Stortinget. Ballasten har hun fra yrkeslivet for politikken kom senere.
Få kvinner
Gunvor Eldegard har erfaring som elektroingeniør fra ulike arbeidsplasser. Da hun stilte som velkledd, offentlig representant under et jubileum på Kielfergen, kunne hun fortelle at hun hadde vært der i kjeledress tidligere, for å justere sikkerhetsporter.
– Jeg jobbet ved små og store arbeidsplasser i ti år, satt inne ved tegnebordet på kontoret, laget program og reiste ut for å installere og teste resultatet i virkeligheten. Så det var alltid variasjon.
Etter hvert bestemte Eldegard seg for å starte eget firma.
– Det ga meg litt mer frihet å jobbe for meg selv, og jeg hadde arbeidsplassen min nær der jeg bodde.
Tenke litt lønn
Eldegard har hatt nytte og glede av nettverket Kvinner i mannsyrker (KIM). Det har hatt to mål: Å få flere jenter til å velge utradisjonelt og ta vare på dem som har gjort det. Kvinnene er også blitt minnet om at det heller ikke er noen ulempe å tjene bra, for å kunne forsørge seg selv.
– Ungdommen er idealister, og jeg pleier å si at hvis det er noe du av hele ditt hjerte har lyst til å bli så velger du det. Hvis ikke, så husk å tenke litt på lønna også, sier Gunvor Eldegard.
LO har i dag samlinger for jenter som tar utradisjonelle yrkesfag eller fagbrev.
– Jeg blir så inspirert av å møte de unge jentene som velger teknisk fagutdanning. Men det er også noe som er litt leit. Enkelte jenter som velger utradisjonelt blir trakassert. Slik kan vi ikke ha det, så dette må vi jobbe imot på alle plan.
Ut av rammene
Både foreldre og rådgivere har en tendens til å anbefale de unge å velge studiespesialisering.
– Rådgiverne må tenke utenom den faste rammen, og snakke med de unge om hva de har mest lyst til. Det trengs bedre informasjon om flere yrker på tvers av kjønnsgrensene. Her må fylkeskommunene være mer offensive, og det er kult at de i Oslo er verkstedkurs for jenter i tiendeklasse.
Eldegard blir sint når hun hører uttalelser som at «Du er for flink til å gå på yrkesfag». Men hun forstår at noen 15–16-åringer er for unge til å bestemme seg.
– Du kan gå fra yrkesfag og videre til påbygning i teoretiske fag. Det bør også være en åpning andre veien fra studiespesialisering til yrkesfag. Da har du fellesfagene og kan bygge på det praktiske. Vi trenger gode fagarbeidere, så det er en logikk i dette, sier Gunvor Eldegard, som vet at direktorat jobber med saken. Hun synes det er på tide å løse litt opp i reform 94, som avgrenser til tre år på videregående.
Damen fra Norge
En av de artigste historiene fra yrkeslivet har Gunvor Eldegard fra en jobb i det gamle Jugoslavia. Der skulle det startes opp en maskin på at aluminiumsverk, og ryktene gikk om at det skulle komme en dame fra Norge. Der sto spinkle, lyse Gunvor.
– Tre menn skulle være med for å se på at jeg gjorde jobben min. Jeg ville bevise litt, så jeg kjørte på i en himla fart, og de peste etter. Til slutt spratt jeg opp på en krakk for å få på plass noen sensorer, og da kom den største karen og løftet meg ned. Dagen etter gikk det rykter om at det var en god ingeniør de hadde fått fra Norge, sier Gunvor Eldegard og smiler.
Når hun blir spurt om hobby, kommer ikke svaret like automatisk. Men du kan se henne jogge blant kuer og kornåkere og ta styringen i den lokale brytegruppa.
