Sentralstyret vil ha profesjonsetisk råd
Sentralstyret vil anbefale for landsmøtet å etablere et profesjonsetisk råd. Flere fylkeslag er skeptiske.
På Utdanningsforbundets landsmøte i november skal det avgjøres om organisasjonen skal opprette et profesjonsetisk råd. I 2012 vedtok sentralstyret Lærerprofesjonens etiske plattform, og nå ønsker de å ta etikkarbeidet et skritt videre.
Etiske råd for pedagoger i andre land
Finland
Under 1990-tallet opplevde lærernes fagforening i Finland, OAJ, et behov for å styrke finske læreres selvbilde og status i samfunnet.
I prosjektet «Framtiden som livsuppgift», inngikk tiltak som samlet skulle bidra til å løfte lærerprofesjonen og lærings-arbeidet. En satsing på etikk, og et mål om økt oppmerksomhet om etiske spørsmål og dilemmaer var en del av dette prosjektet.
Den etiske komité for lærerprofesjonen i Finland er et uavhengig organ som oppfordrer til debatt om etikk.
Komiteen har gitt ut faglitteratur om etikk og uttaler seg offentlig i saker om læreres yrkesetikk. Komiteen har fem medlemmer.
Sverige
Etisk Råd uttaler seg om etiske dilemmaer som pedagoger havner i. Uttalelsene fra Etisk Råd har generell karakter og kan ikke brukes til å avgjøre saker om enkeltmedlemmer. Rådet arrangerer etikkseminar.
Rådet har fire møter i året, men rådets medlemmer kan delta i temamøter og arbeidsgrupper som handler om pedagoger og etikk. Rådet har seks medlemmer, fire yrkesaktive lærere og to vitenskapelig ansatte i universitet og høyskole.
Danmark
Etisk Råd skal fremme debatten om etikk i det pedagogiske arbeidet.
De skal spre kunnskap om det etiske grunnlaget og skape debatt om etikken både internt i profesjonen og i media.
Det er åtte medlemmer i rådet, fem er ansatte i en pedagogisk stilling og tre er politisk eller tillitsvalgte. Rådet har også to eksterne eksperter.
(Kilde: Tematnotat 5/2014, Utdanningsforbundet)
Du kan lese mer om etisk råd på landsmøtesidene til Utdanningsforbundet.
– Sentralstyret har gitt sin anbefaling. Nå er det opp til landsmøtet å debattere og gjøre vedtak, sier Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet.
Selve vedtaket er nå til språkvask i sekretariatet, men vil i løpet av neste uke legges ut på forbundets nettsider for landsmøtet 2015.
På vårens fylkesårsmøter i Utdanningsforbundet var det delte meninger om profesjonsetisk råd. Seks fylkesårsmøter konkluderte med at man ikke trenger et etisk råd, seks diskuterte seg fram til et ja, mens sju fylker ikke har konkludert.
Les også: Fylkene er delt i synet på et profesjonsetisk råd.
– Ønsker ikke råd
I Rogaland ble det et tydelig nei. Fylkesleder i Utdanningsforbundet Rogaland, Gunn Reidun Tednes-Aaserød, sier hun ikke er overrasket over at sentralstyret har endt opp med å anbefale et profesjonsetisk råd.
– Det lå litt i kortene ut fra debatten om dette på forrige landsmøte. Men i Rogaland har vi fått et veldig klart mandat fra våre medlemmer om at vi ikke ønsker et slikt råd, sier Tednes-Aaserød til Utdanning.
– Hvorfor er dette så omstridt?
– I Rogaland har vi sett på våre naboland, hvor de har opprettet slike råd, og erfaringene derfra gjør at vi lurer litt på hva de har fått ut av det. Jeg er litt skeptisk til at et råd kan ende med å stå veldig fjernt fra hverdagen ute i barnehager og klasserom. Fylkeslaget mener derfor at det ikke er riktig å prioritere menneskelige og økonomiske ressurser på å opprette et slikt råd nå, sier Tednes-Aaserød.
Mener det er viktigere debatter
Hun håper imidlertid ikke at den debatten vil overskygge andre debatter på landsmøtet.
– Jeg håper først og fremst vi får et landsmøte hvor medlemmene kjenner at dette er en organisasjon som har reist seg etter det vi var gjennom i fjor, og at medlemmene vil kjenne seg trygge på at dette er en organisasjon som har kontakt med grasrota og som jobber for dem, sier Tednes-Aaserød.
– Et råd vil gagne profesjonen
Leder i Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag, Bjørn Wiik, har vært en ivrig forkjemper for å få på plass et råd. Han er glad for at sentralstyret anbefaler å opprette det.
– Jeg håper også landsmøtet vil gå inn for det, for jeg tror det vil gagne profesjonen vår, sier Wiik til Utdanning.
– Tror du det blir kamp om dette på landsmøtet?
– Ut fra diskusjonene i forskjellige fylkeslag, kan det ligge an til å bli ganske jevnt om det blir råd eller ikke. Jeg håper folk ser at et slikt råd ikke skal være noen domstol over lærere, men kan være noe som hjelper oss i yrkesutøvelsen og være med på å være opinionsskapende, sier Wiik.
Han lover å engasjere seg i debatten på landsmøtet.
– Dette opptar meg, både nå og da jeg jobbet som lærer og rektor, for dette er viktig, sier Wiik.
