Post-korona: Trondheim satser på helsetiltak for skoleelever
En undersøkelse i Trondheim viser at ungdomsskoleelever fikk dårligere helse under hjemmeskole. Nå vil kommunen gi lærere, foreldre og elever en digitalt kunnskapsbank og øke tilstedeværelsen til skolehelsetjenesten.
I april og mai deltok omlag 1200 ungdomsskoleelever i Trondheim i MEST-undersøkelsen da skolehelsetjenesten ønsket mer kunnskap hvordan hjemmeskolen påvirket elevenes helse.
På spørsmålet om “Hvordan er helsa di nå?” svarte 18 prosent av elevene at helsa deres er dårlig. Sammenlignet med fjoråret har tallet doblet seg - da lå svarandelen på kun ni prosent.
– Plutselig under pandemien fikk vi en dobling av de som svarte at de ikke synes helsa si er god, sier leder for MEST i skolehelsetjenesten, Nina Holmen.
Dette er første gang man ser en så drastisk økning på dette spørsmålet. MEST-undersøkelsen i ungdomsskolen ble gjennomført våren 2020 og 2021, men samme spørsmål er stilt i andre nasjonale undersøkelser i en årrekke, som Ung-HUNT og Ungdata.
I Ung-HUNT har svarandelen vært stabil i 22 år med en variasjon på kun tre prosent.
– Dette er tall som pleier å være stabile, dermed er økninga bekymringsfull. Det er ingen tvil om at barn og unge trenger mer oppfølging og hjelp, sier Oppvekst- og utdanningsdirektør i Trondheim kommune, Lasse Arntsen.
Kommunen setter i gang tiltak
Nå gjennomfører kommunen tiltak for at elevenes hverdag skal bli normal igjen.
– Å komme tilbake til en mest mulig normal hverdag er det viktigste grepet vi tar nå, sier Arntsen.
Et av de langsiktige tiltakene innebærer å skape en digital kunnskapsbank for skoler, foreldre og elever. Hensikten er gjøre kunnskap om barn og unges oppvekst mer tilgjengelig.
– Vi jobber med å etablere et slags oppvekstbibliotek som skal inneholde alt fra fagartikler med et tilpasset språk, webinar og animasjonsfilmer, sier Arntsen.
Ideen ble pitchet inn av psykologspesialist Hans Andreas Knutsen, som mener kunnskapsdelingen kan bli bedre.
– I Trondheim kommune er det veldig mange dyktige ansatte og vi har store fagmiljøer. En utfordring er at kunnskapen hver enkelt ansatt sitter på, i for stor grad forblir i de forskjellige enhetene de arbeider i. Det er et stort uutnyttet potensiale i at disse kan berike hverandre faglig, sier Knutsen.
Les også: Ap og Sp lover å styrke skolehelsetjenesten
Mange kjenner ikke læreres hverdag nok
Knutsen håper lærere er en av profesjonene som vil bruke oppvektsbiblioteket.
– Mitt inntrykk er at lærere ofte må stå i konflikter og unødvendige diskusjoner med andre instanser fordi man ikke har nok kjennskap til hverdagen til lærere.
Hvordan lærere bør bruke verktøyet helt konkret er under utvikling.
Oppvekst- og utdanningsdirektør Arntsen understreker at kommunen er i startfasen, men at målet er en nettside og å kunne nå målgruppa via sosiale medier.
Mer synlige
Det er også iverksatt strakstiltak, som innebærer å øke tilstedeværelsen til skolehelsetjeneste.
– Fra oppstarten av skoleåret har vi hatt en omprioritering i skolehelsetjenesten. De har brukt mindre tid på en-til-en samtaler på kontoret og mer tid til eleven der de oppholder seg. I første omgang gjør vi dette fram til høstferien, så vurdere om vi skal fortsette eller gå tilbake til tradisjonell praksis, sier utdanningsdirektør Arntsen.
Nina Holmen i MEST bekrefter at skolehelsetjenesten har igangsatt tiltak.
– Vi ønsker å øke helsekompetansen til elever, sier hun.
– I undersøkelsen rapporterer elevene om at de ønsker mer kontakt med helsesykepleier og mer tid til venner og fritidsaktiviteter. Vi vil være mer synlig ute i friminuttene og i de arenaene barn og unge er, og fokusere på mer undervisning om helsekunnskap. Vi opplever også at et godt samarbeid med lærerne er viktig for å møte barn og unge i det de står i.
Ny undersøkelse i november
– Pandemien kan ha påvirket hvordan barn opplever egen helse. Det kan være permitteringer som påvirker hjemmesituasjonen og økonomien, mindre kontakt med venner, mindre fritidsaktiviteter å være med på som alle tre er viktige arenaer i en ungdomstid, sier Holmen.
Hun understreker likevel at det er vanskelig å konkludere med at pandemien har hele skylda. Derfor vil MEST gjøre en ny undersøkelse i november for å følge med hvordan det går med ungdommene nå når samfunnet åpnes.
– Vi foretar en ny undersøkelse i november for å se hvordan det gå med ungdommene.
– Har oppfølgingen vært for dårlig under korona?
– Har kommunen gjort en for dårlig jobb når det kommer til elevens helse under pandemien?
– Man kan vel aldri si man gjør en god nok jobb, men under pandemien har Trondheim kommune hatt et særlig blikk på barn og unge som har levd i utsatte livssituasjoner. Til tross for pandemi har barnevern og helsestasjon hatt tilnærmet ordinær drift under pandemien, svarer Oppvekst- og utdanningsdirektør Arntsen.
Han påpeker også at de aller fleste som deltok i MEST-undersøkelsen rapporterer om god helse.
– Helse 82 prosent sier det. De fleste sier også at de trivs på skolen og at de er glade, sier han.