Har kjøpt bobil for å komme nær ungdommene som sliter

Ungdomsorganisasjonen har kjøpt egen bobil for å komme nær ungdommer som sliter. De ber skolene invitere dem inn.

Mental Helse Ungdom er ungdomsorganisasjonen til Mental Helse, medlemsorganisasjon for mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte.

Foreningen har lokallag med engasjerte unge, mange av dem psykiatristudenter, rundt om i landet. Men et systematisk samarbeid med skolene, er noe de savner.

– Det er ikke så mye som vi ønsker, nei. Men vi har flere aktiviteter og prosjekter som involverer skoler. Lokallag kommer tett på skoler som inviterer dem inn, sier Ann Savage, den eneste «voksne» i Mental Helse Ungdoms ledelse, til Yrke.

BRYTE TABUER Hun mener skolene kan ha mye å tjene på å invitere organisasjoner som hennes inn i skolene. Da kan en ung person, litt eldre enn elevene selv, fortelle åpent om psykisk helse på en måte som bryter tabuene. Og åpne døren for at elevene selv kan oppsøke hjelp.

– Jeg tror det ville ha vært lurt om skolene hadde et tettere samarbeid med organisasjoner som er drevet av ungdom som jobber innenfor mental helse. Det ville de ha hatt en stor fordel av og det ville ha økt forståelsen både blant lærere og elevene selv om det tilbudet som finnes, sier Savage.

Hun mener det er nettopp det som er styrken for en ungdomsorganisasjon: at en person elevene kan kjenne seg igjen i, som er på deres egen alder og snakker deres språk, står foran dem og snakker om noe så viktig og vanskelig.

– Det er faktisk ganske motiverende for ungdommer, sier Savage.

– Jeg tror det kan redusere tabuet rundt mental helse. Vi vet at voksne har lettere for å ta kontakt med folk og snakke om det, mens det er vanskeligere for ungdom. Det er skam involvert og det er vanskeligere for ungdom å se forskjellen på en vanlig dag med opp- og nedturer og det å ha et problem, sier hun.

TA KONTAKT Savage sier at skoler og lærere som ønsker det, kan ta kontakt med Mental Helse Ungdoms lokallag rundt om i landet. Gjerne systematisk.

– Ingenting er mer spennende for ungdom enn å møte andre unge, som kanskje er litt eldre enn dem. Det gir aksept og de er interessert i å høre hva ungdommen har å si. En ungdom som tør å stå foran dem å snakke om ting som de kanskje selv skammer seg over, blir en rollemodell. Det bryter ned barrierer, sier hun.

Og det er ikke bare ungdommen som kan ha nytte av et slikt besøk, mener Savage. Også læreren.

– Hvis en ungdom ikke tør å snakke åpent med foresatte eller lærere, så kan unge som er trent opp i dette snakke med lærerne og hjelpe dem å forstå. Lærerne kan invitere de inn også for å lære noe selv, sier hun.

De fleste ansatte og frivillige i Mental Helse Ungdom er tidlig i 20-årene.

Savage mener en gylden mulighet kan være det nye faget livsmestring.

– Det er et fag som skal fylles med innhold. Der er det en unik mulighet til å finne en måte å fylle det med noe annet enn at en lærer skal stå og snakke om hvordan psykisk helse er en del av en overordnet livsmestring, sier hun.

BOBILPROSJEKT Foreløpig har organisasjonen tatt ansvar selv og opprettet et pilotprosjekt i Oslo. De har gått til anskaffelse av en egen bobil, som står rundt på faste plasser i byen og også stiller seg opp utenfor skoler i storefri. Målet er å vise ungdom at det finnes tilbud for dem som sliter.

– Vi har bemannet den med litt eldre ungdom, som gjerne studerer psykologi. Der kan ungdom få vafler og komme i kontakt med noen. Det skal være et sted der ungdom som føler de sliter med noe eller har behov for å snakke, kan få informasjon, en samtale rundt et kaffebord eller en gåtur med en frivillig som er trent opp til å snakke med ungdom, sier Savage.

Hun understreker at bobilen ikke er et behandlingstilbud, men et lavters-keltilbud som skal ha forebyggende effekt. Der kan ungdom blant annet få brosjyrer og informasjon om alle de tilbudene som faktisk finnes der ute.

Den tilgjengeligheten kan være forskjellen på liv og død for et ungt menneske som sliter, mener Savage.

– Det er et signal om at samfunnet har et tilbud for dem. Vi ser at den kanskje største utfordringen er at forebyggende praksis for mental helse er veldig lite til stede i Norge. Det må være fullstendig krise før en ungdom kommer i kontakt med psykisk helsevesen. Det må være fare for deres egen helse. Den ventetiden er kritisk. Ni måneder for en 15-åring kan bety liv og død, sier Savage.

LES: Rådebank-Hege reddet unge fra selvmord

EN I HVER BY Pilotprosjektet skal foregå ut skoleåret. Hvis det er vellykket, vil organisasjonen videreføre det og helst få på plass en slik bobil i hver by rundt om i landet.

Ann Savage mener det også er mye lærerne kan gjøre.

– Jeg tror lærerne er ganske våkne. Det har jeg veldig tro på. Det er mye informasjon de skal være på vakt etter: endring i adferd, plutselig stillhet og mye annet, sier hun.

– Men veldig mange unge har lært å holde masken og ikke vise tegn. Så man må se etter det mest åpenbare. Faglig innsats, for eksempel. Jeg tror også at om man har et øye ut på hva som skjer i storefri, kan det si ganske mye, sier hun.

Savage har ett konkret råd til lærerne: Husk på ungdommens mentale helse hver uke.

– Hvis de bruker litt tid hver uke til å tenke gjennom hvert ansikt de møter og hvordan det går med dem, og kanskje tar det opp på lærerværelset. Ta en liten gjennomgang av hvordan det går med elevene, sier hun.

SKOLENE HAR ANSVAR Samtidig som det er viktig å være åpen om mental helse, advarer Savage også mot å overdrive det.

– Det kan bli en sykeliggjøring der alle skal ha en diagnose. Det vil vi ikke ha. Men kanskje man må overdrive det litt i en periode for å bryte ned stigmaet før vi gradvis kan gå tilbake til sunne tanker om at mental helse er noe som varierer hver dag og hver uke for alle, sier hun.

Hun mener skolene har et ansvar for elevenes mentale helse.

– Jeg tror skolen spiller en vesentlig rolle. Det er der ungdommer er fanget i store deler av sitt liv. På skolen og i skolegården. Da sitter skolen med et ansvar.