Utdanningsforbundet er opptatt av hvilket ledelsessyn som blir formidlet når syv institusjoner nå har fått i oppdrag å tilby rektorutdanning. Arkivfoto: Utdanning
Syv institusjoner skal tilby rektorutdanning
Utdanningsdirektoratet har valgt hvilke institusjoner som skal få tilby rektorutdanning i perioden 2020 til 2025. De syv institusjonene er de samme som tilbyr rektorutdanning i dag.
De syv er BI, Norges Handelshøyskole, Høgskulen på Vestlandet, Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, Oslo Met, Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo.
På et møte i Utdanningsdirektoratet 25. mars 2019 ble Utdanningsforbundet og andre organisasjoner bedt om å gi innspill til en ny nasjonal rektorutdanning.
Skriftlige innspill fra Utdanningsforbundet ble sendt 27. mai. Den 16. oktober ble Utdanningsforbundet orientert om de syv institusjonene som er valgt i en epost fra Utdanningsdirektoratet.
Samling i Utdanningsdirektoratet i 2020
Utdanningsdirektoratet har dessuten invitert tilbyderne av rektorutdanning til en todagers samling 10. januar 2020. På dag to av denne samlingen er KS, Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet blitt bedt om å holde en 15 minutters innledning, og deretter delta i en dialog med tilbyderne.
Til samlingen er også noen eksterne fagpersoner invitert.
«Et viktig formål med samlingen er å gi tilbyderne input som kan bidra til å videreutvikle rektorutdanningen» heter det i invitasjonen fra Utdanningsdirektoratet.
Ser behov for en ny kravspesifikasjon
Utdanningsforbundet viser i sitt skriftlige innspill til at det har skjedd store endringer siden den forrige kravspesifikasjon for Nasjonal rektorutdanning ble utformet i 2014. Blant annet nevnes Ludvigsen-utvalgets rapporter, den påfølgende stortingsmeldingen, og ekspertgruppas rapport "Om lærerrollen".
Det vises til at fagfornyelsen vil prege skolens arbeid og ledernes oppdrag framover og at målsettingen om en praksisreform, ikke bare en læreplanreform, må realiseres.
Opptatt av å styrke partssamarbeidet
Utdanningsforbundet er opptatt av at partssamarbeidet må vektlegges i større grad. De viser til hva professor Eirik Irgens ved Norges tekninsk-naturvitenskaplige universitet har skrevet om den norske samarbeidsmodellen der partene i arbeidslivet på alle nivåer samarbeider om utvikling.
Irgens mener den norske samarbeidsmodellen i større grad bør benyttes i arbeidet med skoleutvikling. Han skriver: «Partssamarbeid i utviklingsprosesser krever en sterk ledelse, ikke i den snevre betydningen dirigering og ordregiving, men ledere som har den styrke og kompetanse som skal til for å arbeide på en lærende måte gjennom dialog.»
Understreker viktigheten av elevmedvirkning
Utdanningsforbundet viser også til Stortingets krav om å gjennomføre et verdiløft i skolen gjennom fagfornyelsen.
Forbundet vil at rektorutdanningen skal legge vekt på skolens samfunnsoppdrag og ny overordnet del av læreplanen, der demokratiforståelse og muligheter for medvirkning fra lærere, elever og foresatte står sentralt.
I innspillet heter det at det er potensiale i å la elevene delta mer aktivt i det faglige utviklingsarbeidet. Elevmedvirkning må derfor ivaretas i rektorutdanningen.
Innspillet avsluttes slik: «Hvilket ledelsessyn som blir formidlet i utdanningen vil kunne ha betydning for hvordan skoleledere ser på sitt oppdrag, og hvordan de i praksis utøver ledelse på egen arbeidsplass.»
