Hvordan elevene blir undervist i sjakk, avgjør om sjakk bedrer elevresultatene

Sjakkforbundet forbereder en storsatsing på sjakk i norske skoler, og SV-politiker Bård Vegar Solhjell vil ha stortingshøring om bruk av sjakk i skolen. Forskerne strides imidlertid om sjakk har effekt på læring.

Roberto Trinchero er professor ved Universitetet i Torino i Italia og har gjennomført flere store studier på læringseffekter av sjakk. Han mener det er grunnlag for å si at sjakk kan være et gunstig verktøy for læring.

– Et sjakkurs med en instruktør som bruker riktig undervisningsmetode, kan forbedre flere egenskaper knyttet til matematisk tenkning, skriver han i en e-post til Utdanning.

Han er imidlertid klar på at det ikke holder bare å la barna spille sjakk. Undervisningen må foregå på rett måte. Det Trinchero kaller å lære elevene metakognitive strategier. Metakognisjon handler om innsikt i egne tankeprosesser, i dette tilfellet hva slags strategier man bruker for å lære.

Han mener trenede sjakkinstruktører automatisk bruker en slik metode i sin tilnærming til spillet, mens en lærer i mindre grad vil gjøre det.

Les også intervju med professor Fernand Gobet: – Forskningen viser ingen effekt av sjakk i skolen.

Minst 30 timer årlig

Trincheros forskergruppe har siden 2005 gjort flere studier på bruk av sjakk i undervisningen. Da de undersøkte om et 10 timers sjakkurs ville bedre testresultatene til elevene, fant de ingen effekt. Men da de utvidet forsøket til 289 åtteåringer som fikk 30 timer sjakkinstruksjon, så de positive effekter.

Dette gjaldt imidlertid kun forsøksgruppene som hadde erfarne sjakkinstruktører som utviklet et godt forhold til elevene og motiverte dem til å ville spille. I tillegg hadde disse gruppene lærere som støttet godt opp i sjakktimene. I denne gruppen elever så de større bedring i testresultatene for logikk og matematikk enn i de andre gruppene. 

De gjentok et lignende eksperiment på 2000 åtteåringer i 2011. Også da så de en positiv effekt på testresultatene i forsøksgruppene som fikk 30 timers sjakkinstruksjon.

Men kan de positive effektene kun være et resultat av sterkt motiverte instruktører og lærere, ikke sjakkspillingen i seg selv?

Trincheros artikkel: Can chess training improve Pisa scores in mathematics?

Motivasjonsfaktoren

Trinchero er enig i at motivasjon er viktig for læring, men han tror ikke dette er hele forklaringen bak funnene. De så i studiene at kursing fra en motivert sjakkinstruktør førte til at elevene gjorde det bedre i matematikk. Mens en mindre motivert lærer som gjennomførte sjakkurs med elevene kun førte til at elevene ble bedre i sjakk, men ikke i matematikk. 

– Min forklaring på det er at motivasjon ikke er nøkkelfaktoren. Hvis det hadde vært tilfellet, ville en motivert sjakkinstruktør gi bedring i sjakkspillingen, og ikke i matematikk. Mens en mindre motivert lærer ikke ville gi en bedring i sjakkspillingen, skriver Trinchero.

Han mener derfor nøkkelen er metodikken en sjakkinstruktør bruker for å lære elevene sjakk. Mens en lærer uten spesielle sjakkunnskaper ikke vil bruke samme metode.

– I den videre forskningen må vi konsentrere oss om metodene sjakkinstruktøren bruker for å undervise i sjakk, ikke i sjakkspillingen i seg selv, skriver Trinchero.

Han forteller at de nå gjennomfører en studie hvor de sammenligner effektene av bruk av sjakk med et annet strategispill (Checkers). Trinchero tror nemlig at man kan få tilsvarende læringseffekter gjennom andre strategispill som fremmer metakognitive strategier.

– Synes du skoler bør oppfordres til å bruke sjakk i skolen?

– Ja, men med den rette undervisningsmetoden, skriver Trinchero.

Her kan du lese Roberto Trincheros egen oppsummering av seks års sjakkforskning.