Nesten dobbelt så mange barn får ekstra støtte i barnehagen som i første klasse
Forsker mener barnehageansatte er flinkere til å følge opp når de oppdager barn med behov for spesialpedagogisk hjelp.
Publisert
Sist oppdatert
Seks prosent av femåringene i barnehagen har vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Når de samme barna begynner på skolen faller andelen til 3,6 prosent. Flere hundre barn mister retten til ekstra ressurser og oppfølging over sommerferien.
Ifølge Utdanningsdirektoratet kan noe av årsaken være at det tar tid før et barns utfordringer kommer til syne og at noe av hjelpen i barnehagen settes inn som skoleforberedende tiltak.
– Jeg tror noen tenker at problemet kanskje forsvinner på skolen i en ny setting, men ofte forsterkes det bare, sier Heidi Omdal, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder. Hun forsker på og underviser i spesialpedagogikk.
– Risikofull overgang
Hun viser til at barna ikke automatisk får med seg ressursene de hadde i barnehagen over i skolen, ettersom PP-tjenesten må gjøre en ny sakkyndig vurdering når barna kommer inn i skolen. Det kan ta tid. Resultatet kan være at man i for stor grad ser an hvordan det går den første tiden på skolen, fremfor å sette inn ekstra ressurser med en gang.
– Overgangen fra barnehage til skole er risikofull for barn med særskilte behov eller som kan komme til å få det, sier Omdal.
Hun peker på at skolen innebærer større krav til barnas selvstendighet, prestasjoner og kommunikasjon enn i barnehagen. Hun sier det ved overgang til skolen, skal være overføringsmøter mellom barnehage og skole for barn med særskilte behov.
– Men det varierer nok veldig hvor godt dette organiseres og fungerer, sier Omdal.
Les også: «Foreldre er lei av å måtte slåss for å få et godt tilbud»
Behovet øker i barnehagene
Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at behovet for spesialpedagogisk hjelp i barnehagene har vokst jevnt og trutt de siste årene. I 2018 fikk over 3600 femåringer i barnehagen et vedtak om spesialpedagogisk hjelp, noe som utløser ekstra ressurser og oppfølging for barn som trenger det.
Andelen barn som får slike vedtak vokser jevnt og trutt gjennom barnehageløpet, og det samme skjer i skolen. På 1. trinn får 3,6 prosent av elevene vedtak om spesialpedagogisk hjelp, mens det vokser til nærmere 10 prosent av elevene på 7. trinn.
Men i overgangen mellom barnehage og skole skjer det altså et bratt fall i andelen som får spesialpedagogisk hjelp. Forsker Heidi Omdal har inntrykk av at de ansatte i barnehagene er flinkere til å søke råd og hjelp fra hjelpeapparatet.
– De ansatte i barnehagen er tettere på og reagerer fort hvis de ser et barn som ikke kommer inn i leken med andre eller har språklige vansker for eksempel. Terskelen for å melde fra virker lavere enn i skolen. Barnehagelærerne er ydmyke på at de ikke kan håndtere alt, så de søker hjelp hos PP-tjenesten, BUP eller andre steder når noe dukker opp, sier Omdal.
Hun mener skolen har mye å lære av barnehagene når det kommer til tidlig innsats, for eksempel det å observere og fange opp hvordan barna fungerer i lek.
– Hvis jeg følger opp et barn som strever, vil jeg være veldig aktiv inn mot leken. Det er der barna lærer. Det kan være at de i skolen ikke oppdager barn som ikke mestrer samspillet med andre barn, fordi de ikke er tett på dem i leken, sier Omdal.
Ja takk til spesialpedagoger i barnehagene
Utdanning har skrevet om hvordan enkelte kommuner nå satser på å ansette faste spesialpedagoger i alle barnehager. Det synes hun høres fornuftig ut.
– Da har de kompetansen i barnehagen og slipper å måtte vente på at noen kommer inn utenfra, sier Omdal.
Hun jobbet selv som spesialpedagog inn mot barnehagene tidligere, hvor hun var innom en rekke forskjellige barnehager ut fra hva slags behov de hadde.
– Men du blir ikke en del av personalgruppa på samme vis når du dropper inn og ut på den måten. Det blir lite kontinuitet i arbeidet. Veiledning av de ansatte blir lettere hvis du er ansatt i én barnehage, og du ser barna i langt flere ulike situasjoner når du er der hele tiden, sier Omdal.
