Ansatte spesialpedagog i alle barnehagene i Færder – antallet henvisninger til PPT stuper

Fra å ha en ordning med seks spesialpedagoger som reiste rundt i kommunens barnehager, har alle barnehagene i Færder kommune fått en egen fast ansatt spesialpedagog. De er en ekstra ressurs som ikke skal gå i turnus eller settes inn som vikar, og er ikke bundet til en avdeling.

– Antallet barn som får spesialpedagogisk hjelp gikk ned med 41 prosent i 2018. Vi treffer bedre med henvisningene enn før, og det er færre henvisninger på språkforsinkelser og uro, forteller styrer Lavdim Alihajdaraj i Labakken og Vestskogen barnehager utenfor Tønsberg.

Han har selv jobbet som spesialpedagog i barnehage.

– Målet er å sikre at riktig barn får riktig hjelp til riktig tid, forteller han.

Sikre riktig hjelp tidlig

Forsøket med spesialpedagoger er så vellykket at kommunen har bestemt å videreføre det.

– Satsingen viser at Færder kommune tar de yngste barna på alvor. Jeg er stolt av å være en del av det, sier Alihajdaraj.

Han og prosjektgruppa har også holdt seminar om satsingen for over 300 personer fra andre kommuner i Norge. Spesialpedagogene er en del av personalet og skal være der barna er. De veileder personalet og samarbeider med dem. De kan ha mindre grupper, der de observerer språk eller snakker om ulike følelser, for barn som sliter med å regulere følelsene. Tiltakene kommer, ifølge styreren, alle barna til gode.

– Vi jobber mer systemrettet nå. Før så vi en tendens til at personalet tenkte individrettet; at det var barnet det var noe «feil» med, og at barnet måtte endre seg. Nå ser vi på miljøet barnet er i, forteller han.

I stedet for å ta med barna som skal observeres på et grupperom alene, jobber spesialpedagogene på avdelingen eller i mindre grupper.

Barna får raskere hjelp

Spesialpedagog Martine Årdahl er opptatt av å se barna i et helhetlig perspektiv.

Barnehagen bør samarbeide mer med spesialpedagoger

– Når jeg er en del av personalet, blir jeg godt kjent med barn og voksne og kan fokusere på å bygge gode relasjoner, sier Årdahl.

Oppstår det undring rundt et barn, blir hun invitert på avdelingsmøter, observerer og kartlegger barnet, og vurderer mulige tiltak sammen med de ansatte på avdelingen. Hver femte uke har barnehagen et tverrfaglig møte med barnevern, PPT og en helsesykepleier der de kan diskutere saker anonymt, eller med foreldre som ønsker det.

– Å jobbe forebyggende er helsefremmende for alle barn. Nå klarer vi å fange opp de sårbare barna raskere, og de får tidligere hjelp, sier Årdahl.

Hun samarbeider med de pedagogiske lederne om hvordan de skal hjelpe barna, og med å skrive eventuelle henvisninger.

Flere barn får diagnoser når ansatte blir færre

Sitter ofte med svaret selv

– Magien er at de ansatte ofte sitter på svarene selv, og spesialpedagogen kan gjøre dette synlig. De trenger også en som kan hjelpe dem med å bli mer bevisst på egen væremåte i møte med barna. Det har en enorm betydning for kvaliteten, mener styrer Lavdim Alihajdaraj .

Noen synes, ifølge ham, at det er skummelt at en spesialpedagog kommer inn og observerer barna, så de har brukt tid på å avklare rollene og informere foreldre. Pedagogisk leder Lina Maråk er imidlertid veldig positiv til ordningen.

– Har jeg en undring eller bekymring, kan jeg få den bekreftet eller avkreftet tidlig. Martine er en god støtte for meg, og det er kortere vei enn før for å sette i gang tiltak, sier Maråk.

Hun sier det er lettere å be om hjelp fra en spesialpedagog enn før. Nå kan Martine komme og se en konkret situasjon på få minutter.

– Det er ikke slik at vi skal fikse alt i barnehagen, men vi sikrer at flest mulig tiltak er prøvd ut. Vi treffer bedre med henvisningen enn før, sier Alihajdaraj.

Det er ikke lovpålagt å ha spesialpedagoger i barnehagen.

– Men å satse på de yngste barna tidlig vil være samfunnsøkonomisk gunstig på sikt, mener han.

Slik kan du snakke med barn om seksuelle overgrep