Fikk skolegården de ønsket seg

– Trampolinen! sier Stella Christ Crawford (11) når hun blir spurt om hva som er det beste med skolegården.

Nestlederen i elevrådet er storfornøyd med alt det nye som kom på plass for bare få dager siden. Etter drøyt ti ukers arbeid på Kampen skole i Stavanger ser uteområdet helt annerledes ut.

Tilsammen har kommunen brukt 93 millioner kroner på å ruste opp skolegårder de siste ti årene.

– Skolegården er viktig, for den påvirker hele skoledagen. Da gleder man seg til friminuttene, sier Malin Rødder Bjørnøy (12), som leder elevrådet på barneskolen som ligger midt i byen.

Elevene ved Kannik skole tør ikke være i skolegården etter at det er blitt mørkt

Bak dem lyser det i gult og oransje. Elever henger som sirkusartister i det store klatrestativet.

– Hvordan var skolegården før?

– Kjedelig, sier Stella.

– Det var ikke så mye å gjøre her, sier Malin.

– Bruker dere skolegården også utenom skoletid?

– Ja, vi er her og leker, sier Malin.

Behov og ønsker

Landskapsarkitekt Hege Tjoflåt Borsheim tegnet den nye skolegården til Kampen skole.

– Det første vi ser etter, er hva som er i skolegården fra før. Deretter har vi møte med skolen for å avklare hva elever og ansatte ønsker seg og har behov for, sier Borsheim.

Ønskene handlet om å få mest mulig aktivitet, inndeling i soner og å få inn farger for å live opp det som var mye grå asfalt.

Les også: Gode skolegårder: Nei til mobbesoner. Ja til natur.

Skolegården på Eiganes skole blir brukt både dag og kveld

Bedre miljø

Rektor Anne Kirsti Drivdal Grytten er glad for at skolen og elevene har fått være med å bestemme hele veien og synes prosessen har vært god.

– Skolegården var slitt, og det var stort behov for fornying. Elevene har fått flere lekeapparater og aktiviteter de kan gjøre, sier hun.

Hun tror skolegården er blitt mer attraktiv for barna i bydelen også utenom skoletid.

– Nå har elevene noe å gjøre i friminuttene. Da får vi et bedre miljø, hvor elevene trives bedre. De gleder seg til å gå ut. Det er også veldig bra for skolefritidsordningen, hvor de ser at det har blitt mye mer lek i utetiden, sier Grytten.

Les også: Størrelsen på uteområdene i barnehagen bør være enkelt for foreldrene å sjekke, ifølge ny rapport.

Én ting er det imidlertid verre å få gjort noe med på en trang byskole.

– Vi har en litt liten skolegård med tanke på hvor mange elever vi har, sier Grytten.

Elevene Stella og Malin synes imidlertid størrelsen er grei nok.

– Den er perfekt. Stor nok for oss i alle fall, sier Malin.